Landbrukssektoren har et betydelig miljømessig fotavtrykk, som forventes å øke ettersom verdens befolkning fortsetter å vokse. Verdenssamfunnet har derfor insentiver til å søke etter mer miljøvennlige produksjonsmetoder. Det er også den norske regjeringens mål å minske belastningen fra jordbrukssektoren innen 2020. Siden konsekvensene av jordbruket avhenger av klimatiske og topografiske forhold, samt tradisjoner og politiske insentiver, vil større kunnskap om miljøbelastning knyttet spesifikt til norske forhold være viktig. Denne studien fokuserer på miljøbelastningen av bygg, havre og hvete produksjon i Norge. Ved å bruke en livsløpstilnærming, evalueres miljøbelastningen fra kornproduksjon ved 94 gårder i Norge. Ved å ha en bred system-grense, som omfatter gårdsaktiviteter og innsatsfaktorer som maskiner, kunstgjødsel og pesticider, samt utslipp forbundet med humus mineralisering, ønsker denne studien å gi et grunnlag for å kunne vurdere gjennomsnittlige miljøkonsekvenser forbundet med produksjon av 1 kg korn, samt å vurdere mulig variasjon i belastning mellom regioner og arter.Resultatene viste at utslipp fra åkeren bidro sterkt til miljøkonsekvensene for alle kategorier evaluert, unntatt for toksisitet. Det er derfor av interesse å evaluere mulige tiltak for å minske disse utslippene. Dette gjelder særlig for N$_2$O utslipp assosiert med mineralisering, da disse utslippene var den viktigste stressoren som bidro til klimaendringer. Utslipp fra åkeren var også den viktigste kilden til geografisk variasjon i miljøbelastningen. Resultatene indikerer også at høsthvete var den kornarten som oftest hadde lavest miljøbelastning, per kg produsert. Dette kan i stor grad forklares ved ved at denne arten hadde et høyt utbytte per hektar. Dette viser viktigheten av jordbrukspraksis som optimaliserer utbyttet for å senke miljøbelastningen, per kg produsert.