BakgrunnBærekraftig utvikling er kanskje den største utfordringen verden står overfor i dag. Dette må også byggsektoren forholde seg til. I de senere år har fokuset på miljøvennlige bygninger økt og utvidet seg. Vi har blant annet sett innføring av Energimerkeordningen, krav om gjenbruk og gjenvinning av byggematerialer, og forbud mot en rekke miljøgifter. I 2010 ble det besluttet at Building Research Establishment Environmental Assessment Method (BREEAM) skal innføres som system for bærekraftsertifisering av bygninger i Norge. Den norske versjonen, BREEAM-NOR, ble autorisert 14. mars 2012.Hensikt og problemstillingHensikten med denne oppgaven er å undersøke hvilke innvirkninger økt arealeffektivitet har på de bærekraftige egenskapene til kontorbygg, og i hvilken grad god arealutnyttelse kan bidra til en mer bærekraftig byggsektor. Problemstillingen oppgaven søker å besvare er:Hvordan påvirker arealeffektivitet kontorbygningers bærekraft, og på hvilken måte kan arealeffektivitet spille en rolle i arbeidet mot en bærekraftig byggsektor?OmfangRapporten er resultatet av ett semesters arbeid. Tilgjengelig tid og ressurser setter begrensninger for omfanget. Likevel bør rapporten gi en utfyllende behandling av tematikken. Det er kun kontorbygninger som er studert i denne oppgaven. Dette var en naturlig avgrensning fordi kontorbygninger, med kontorareal som dominerende funksjon, er godt egnet for å studere arealeffektivitet. BREEAM-NOR er begrenset til å omfatte bygningstypene varehandel, industri, kontorer og utdanning.MetodeDenne oppgaven baserer seg på kvalitativ metode. Undersøkelsene som legges frem i denne rapporten tilhører dokumentanalyse og sammenlignende studier. Datamaterialet er gransket og sammenlignet. Kildekritikk og objektivitet er vektlagt i vurderingene. Følger av økt arealeffektivitet ved BREEAM-sertifisering er også undersøkt gjennom en kvalitativ analyse. Analysen er utført gjennom en grundig gransking av BREEAM-manualen emne for emne.Teoretisk grunnlagDet er innhentet en stor mengde teori som til sammen danner grunnlaget for analysen. Det er gjennomført et litteratursøk i relevante forskningsdatabaser. Det er også hentet mye informasjon fra ressurssider på internett, da en sentral del av det nødvendige teoretiske grunnlaget finnes i lover, forskrifter, standarder, styringsdokumenter, rapporter, og statlige og kommunale dokumenter. Undertegnede har deltatt på et innføringskurs i BREEAM-NOR.ResultaterFor å besvare problemstillingen på en grundig måte er det tatt utgangspunkt i fire mål for studiet.Dagens fokus på arealeffektivitet relatert til bærekraftig utvikling er kartlagt. Nasjonale målsettinger er knyttet til mål for byggsektoren, og det enkelte bygg. Disse er drøftet opp mot arealeffektivitet. Når det snakkes om ”bærekraftige bygninger” er det i betydningen; bygninger som bidrar til en bærekraftig utvikling. Miljømessige aspekter vektlegges i større grad enn økonomiske og sosiale. Arealeffektivisering ser ikke ut til å være et fokusområde i arbeidet med bærekraftig utvikling i norsk byggsektor i dag. Varierende persontetthet er vanskelig å måle, og kan være grunnen til dette.Måling av bygningers bærekraft er undersøkt. Det er sett nærmere på hva som bestemmer bygningers bærekraft og hvordan dette måles. Det er kommet frem at målinger bør gjøres med utgangspunkt i et sett med indikatorer, men det er noe uklarhet forbundet med hva et slikt indikatorsett bør vektlegge. I bunn og grunn vil måling av bærekraft alltid handle om ressursforbruk og utslipp, som kan måles som absolutte verdi eller intensitet. Intensitet er ressursforbruk eller utslipp per produserte enhet eller leverte tjeneste. Absolutte verdier er godt egnet for målinger på overordnet nivå, intensiteter egner seg for det enkelte bygg.Arealeffektivitet i kontorbygninger er kartlagt og diskutert. Fokuset har vært å klarlegge begrepet arealeffektivitet, hvordan det måles og hva en kan forvente, og hvordan arealeffektivitet henger sammen med bygningers bærekraftige egenskaper. Arealeffektivitet betyr lite forbruk av arealer i forhold til virksomheten. I kontorbygg vil økt arealeffektivitet si redusert antall kvadratmeter per arbeidsplass. I Norge kan en forvente arealeffektivitet i området 50 til 15 NTA m2/arbeidsplass. I utlandet vil en se lavere tall.Følger av økt arealeffektivitet ved BREEAM-sertifisering av kontorbygg er undersøkt. Det ser ut til at økt arealeffektivisering vil ha en negativ effekt ved BREEAM-sertifisering av kontorbygg. Stemmer dette vil det være uheldig for troverdigheten til BREEAM.KonklusjonArealeffektivitet betyr lite forbruk av arealer i forhold til virksomheten. Økt arealeffektivitet vil redusere behovet for areal og dermed påkjenningen fra bygget på miljøet. I dag måles bygningers bærekraft i ressursforbruk og utslipp per kvadratmeter. Knyttes dette sammen med måling av kvadratmeter per arbeidsplass kan vi måle ressursforbruk og utslipp per arbeidsplass. Dette er i tråd med definisjonen av intensitet – nemlig ressursforbruk og utslipp per verdiskapning. Slik kan måltall for det enkelte bygg knyttes direkte til målsettinger på nasjonalt nivå. Vi kan få en sterkere relasjon mellom det vi måler og det vi har som mål.Anbefalinger og videre arbeidDet ser ut til at det er gjort lite forskning på dette området. Mulighetene for videre studier bør derfor være mange. En kvantitativ studie bør gjennomføres der en kartlegger arealeffektivitet i norske kontorbygninger. Det ville også være interessant å gjennomføre en casestudie der følger av økt arealeffektivitet ved BREEAM-sertifisering ble studert. Et annet mulig forskningsstudie kan være et måleprosjekt der en sammenligner ressursforbruk og utslipp per kvadratmeter og per arbeidsplass.