Tilfeller har oppstått hvor asfaltdekker med glimmerrikt tilslag har fått skader etter kort tid. Denne oppgavens formål er å belyse problemer og konsekvenser av høyt glimmerinnhold i fillerfraksjonen i tilslaget brukt i asfalt.Første del er et litteraturstudie for å redegjøre for hvilke egenskaper og parametere glimmer i finfraksjonene har en dokumentert effekt på. Ut i fra tilgjengelig rapporter og studier er det funnet at andel luftfylte hulrom, strekkfasthet, resilientmodul, marshallflyt og –stabilitet, nedsatt evne til å motstå fryse- og tineprosesser og motstand mot slitasje, er parametere som har blitt testet og funnet påvirkelig av glimmer i tilslaget. I følge tidligere undersøkelser øker hulrommet, mens styrkeparametere som strekkfasthet og marshallstabilitet går ned med økende glimmerinnhold. Andre del er et case-studie av Fv890, som er en veg hvor kvaliteten på dekket har vært overaskende dårlig. Det var mistanke om at høyt glimmerinnhold var årsaken til dette og det var derfor tatt ut boreprøver og utført en rekke analyser for å kartlegge egenskapene til asfalten og eventuelt avsløre hva som var årsaken til den korte levetiden til asfaltdekket. Hulromsandelen ble undersøkt og det ble utført ekstraksjon og derav ble det utarbeidet en kornkurve. I tillegg ble det foretatt en glimmertelling på 0,125 – 0,250 fraksjonen på tilslaget som ble ekstrahert. Det ble også laget tynnslip av noen av borekjernene som ble tatt ut og disse ble undersøkt i mikroskop. Tidligere analyser har fastslått at det var høyt hulrominnhold og høy finstoffandel. Forsøkene som ble utført på borekjernene bekreftet dette og viste også at glimmeret til en viss grad økte med hulrommet. Det ble imidlertid konkludert med at det i hovedsak var høyt finstoffinnhold som var problemet. På bildene fra tynnslipet kunne man se små lommer av finstoff. Bindemiddelet lå rundt alle de minste kornene, og den spesifikke overflaten til materialet var derfor for stor til at bindemiddelet tilstrekkelig kunne dekke overflaten til tilslaget. Det antas at den negative effekten av glimmer ble forsterket av det høye finstoffinnholdet. Selv om en korntelling av glimmerkornene viste at glimmerinnholdet bare var maksimalt 30 % (volumandel), fører kombinasjonen med høyt finstoffinnhold til høyt hulrominnhold og dermed til lav kvalitet på dekket. Ettersom glimmer i utgangspunktet har høy spesifikk overflate, så virker det rimelig at et høyt finstoffinnhold forsterker denne effekten ytterligere. I tredje del er det gjort forsøk på marshallklosser av Ma11 asfalt med varierende innhold av egenfiller og glimmerkonsentrat for å identifisere konsekvensene av høyt glimmerinnhold i asfalttilslaget. Forsøkene som ble utført var måling av luftfylte hulrom, indirekte strekktest og marshalltest. En kunne se en indikasjon på at glimmer kan øke hulrommet og minske strekkfastheten, men datagrunnlaget og differansen var for liten til at det kunne trekkes en konklusjon.