Det siste tiåret har småkraftutbygginger økt kraftig. Små kraftverk har generelt blitt oppfattet som mindre kontroversielt enn større magasinkraftverk, men lite er gjort for å sammenligne disse to kraftverkstypene når det gjelder nytteverdi og miljøpåvirkning. Målet med denne rapporten var å gjøre en sammenligning av et større magasinkraftverk og flere små elvekraftverk med tanke på produksjon, økonomi, naturinngrep, miljøvirkning og samfunnsnytte. Videre var det ønskelig å gjøre en mer generell vurdering av små kraftverk og et større magasinkraftverk, med utgangspunkt i de analyserte kraftverkene. Studieområdet var Kvannevatn og Sagelva i Rana kommune, der det i dag står tre små elvekraftverk, Kvannevatn kraftverk, Sagelva I og Sagelva II. Minikraft AS, som er eier av disse elvekraftverkene, søkte tidligere om å få bygge et større magasinkraftverk. Sammenligningen tar utgangspunkt i dagens små elvekraftverk og et tenkt tilfelle med kun det planlagte magasinkraftverket. Analysen av magasinkraftverket ble basert på dataprogrammet nMAG2004 som er en simuleringsmodell for drift og kraftproduksjon i vannkraftsystemer. Simuleringene forutsetter informasjon om blant annet magasin, kraftstasjoner, energimarkedet, restriksjonsdata, operasjonsstrategi og hydrologiske data. De hydrologiske dataene for både magasinkraftverket og de små kraftverkene ble basert på en nærliggende målestasjon, Bredek.For å strukturere de ulike konsekvensene ved en planlagt magasinkraftutbygging, ble Samla plan-metoden benyttet. Den kategoriserer konsekvensene inn i primære virkninger, fysiske virkninger, det levende miljø og til slutt brukerinteressene. Metoden ga også et grunnlag for å fastsette en miljøbasert minstevannføring. Ved å bruke Samla plan-metoden ble fisk og den estetiske opplevelsen av elva vurdert til å være de viktigste verdiene i Sagelva for å sette et miljøbasert krav til minstevannføring. Disse verdiene ville mest sannsynlig ikke blitt ivaretatt ved den minstevannføringen som var planlagt basert på tradisjonelle beregninger til å være 0,035 m3/s om vinteren, og 0,135 m3/s om sommeren. Kravet til en miljøbasert minstevannføring ble satt ved hjelp av building block-metoden som baseres på at hvert definerte behov utgjør en building block i vannføringsregimet (Alfredsen, Harby, Linnansaari, & Ugedal, 2011).Resultatene fra denne masteroppgaven viser at magasinkraftverket har mulighet til å slippe en miljøbasert vannføring og fortsatt ivareta en lønnsom produksjon. Den miljøbaserte minstevannføringen for magasinkraftverket ble satt til 0,15 m3/s fra september til og med april, 0,5 m3/s i mai, 1,5 m3/s i juni og juli, og 0,5 m3/s i august. Denne minstevannføringen ville imidlertid ikke vært forenlig med god produksjon for de små elvekraftverkene. Magasinkraftverket kan også produsere kraft gjennom hele året på grunn av reguleringsmuligheten, noe de tre elvekraftverkene ikke har mulighet til. Det ble derfor konkludert med at magasinkraftverket har større samfunnsnytte enn de tre små kraftverkene med tanke på leveringssikkert. Basert på studiet av de tre elvekraftverkene og magasinkraftverket i Sagelva kan det videre konkluderes med at man ikke kan bevare viktige verdier i et vassdrag ved å sette et minstevannføringskrav gjennom et standardisert «skrivebords-studie». Siden hvert eneste vassdrag er unikt, er det rimelig å anta at disse verdiene må kartlegges og vurderes spesielt for hvert vassdrag, og at krav til minstevannføring bør settes spesielt ut i fra hvilke verdier som skal ivaretas.Ut ifra beregninger viste det seg at det opprinnelig planlagte magasinkraftverket ikke var optimalisert, da bare 2-3 meter av en reguleringshøyde på 10 meter ble utnyttet i et normalår. I tillegg ville flomtapet i et normalår være stort. Dette gjorde at sammenligningen av det planlagte magasinkraftverket og de små kraftverkene basert på produksjonen ville bli misvisende, ettersom magasinkraftverket ikke var optimalisert.På grunn av den dårlige utnyttelsen av magasinet som var planlagt opprinnelig, ble det utført en ny beregning av magasinkraftverket. Denne beregningen optimaliserer ikke magasinkraftverket fullstendig, men var ment til å gi en indikasjon på hvilket potensiale det har. Resultatene fra denne beregningen viste at magasinkraftverket har potensialet til å produsere større mengder kraft enn de tre små elvekraftverkene, men at en optimalisering av magasinkraftverket er nødvendig.