Fokuset for denne oppgaven er en ressursgruppe for studenter med ADHD og lignende utfordringer ved et universitet i Norge. Denne oppgaven vil gi et innblikk i hvordan tre medlemmer av denne gruppen opplever at gruppen hjelper dem med å finne motivasjon i studiehverdagen. Sentralt i denne oppgaven blir da teorier om selvhjelpsgrupper og motivasjon. Datamaterialet ble innhentet med bruk av intervju og dette utgjør empirien. Teori og empiri vil bli belyst med en kvalitativ forskningsmetode for å finne svar på problemstillingen. Ut fra intervjuene kom disse kategoriene fram; å være partnere i skoleprosjektet, ressursgruppen som motivasjonsfaktor og fokus på det en får til. Sammen vil disse være med å gi en forståelse om hvordan de tre informantene opplever å være med i gruppen.

Fokuset for denne masteroppgåva har vore å undersøke kva opplevingar deltakarane i ei ressursgruppe for studentar med AD/HD og liknande utfordringar har. Studien vil spesielt belyse korleis tre informantar frå denne gruppa opplever det å vere studentar og deltakarar i gruppa, og kva opplevingar dei har i forhold til meistring av studiane og synet på seg sjølv. Teoretisk utgangspunkt har vore kva ressursgruppa er, og korleis dette tilbodet står i forhold til definisjonar av mellom anna rådgjevingsgrupper, støttegrupper og sjølvhjelpsgrupper, og forsking gjort på slike grupper. Vidare vart det nytta ulike teoriar og tradisjonar som forklarar omgrepet sjølvoppfatning. For å gjere greie for prosessen deltakarane har vore igjennom kom ein slik innom teoriar om myndiggjering, bevisstgjering og det å vere agent i eige liv. For å svare på problemstillinga vart kvalitativ metode med inspirasjon frå fenomenologisk tilnærming nytta. Analysen vart gjennomført ved å kategorisere dei tema som kom fram i intervjua. Ved å bruke setningar, ord og uttrykk frå det informantane fortalde forma det seg tre hovudkategoriar; meistring, solidaritet og synet på seg sjølv. Desse gav også ramma for ei forståing og ein kunnskap om dei erfaringane og opplevingane informantane har gjort seg. Hovudfunna til studien ligg i forhold til opplevinga av å vere i ressursgruppa og det meir positive synet informantane no har på seg sjølv og si forventning til meistring av studiekvardagen.