Historisk informerte framføringer av klassisk musikk blir en mer og mer vanlig tilnærmingsmetode for moderne musikere. Denne oppgaven utforsker ulike aspekter av en slik innstuderingsprosess. Oppgaven beskriver hvordan kunnskap om romantisk tolkningstradisjon og spillestil kan berike og frigjøre musikeren, men problematiserer samtidig aspekter som tradisjon og stilmessig korrekthet. Som grunnlag for denne diskusjonen ligger Johannes Brahms sonate i Ess-dur for bratsj og klaver, samt tre forskjellige innspillinger gjort av fiolinisten Joseph Joachim i 1903. Ved hjelp av disse kildene viser jeg hvordan man kan tenkes at denne sonaten kunne blitt tolket i Brahms sin samtid, og diskuterer videre hvordan jeg vil tolke sonaten selv i lys av denne kunnskapen. Resultatet er en informert framføring av sonaten, hvor jeg har tatt i betraktning den romantiske spillestilen, men ikke på bekostning av min selvstendige tolkning av verket.