Når et nytt informasjonssystem skal utvikles for bruk på sykehus må det stilles andre krav til behovsanalyse og kravspesifisering enn ved utvikling av systemer til andre formål. Denne oppgaven har ved hjelp av en case undersøkt hvilke temaer det er viktig å tenke på i arbeidet som fører frem til en komplett kravspesifikasjon til et nytt informasjonssystem for sykehusbruk. Konkret har dette blitt gjort ved å undersøke og analysere en eksisterende analog løsning og deretter satt opp en liste over krav til ny løsning ut fra dette. Disse er tatt med videre til intervjuer og fokusgrupper hvor brukere har fått kommet med sine meninger både om eksisterende løsning og forslag til ny løsning. Analysen av alle resultater har endt opp i en rekke forskjellige temaer som det er viktig å ta hensyn til når et informasjonssystem skal utvikles for bruk på sykehus. Disse emnene er delt inn i fem hovedkategorier for å skille mellom kartleggingsmetoder, informasjonsmengde, teknisk løsning, sikkerhetsspørsmål og risikomomenter. Oppgaven konkluderer med at systemutvikling slik vi tradisjonelt kjenner det trenger et løft for å kunne brukes i utvikling av sykehusløsninger på en måte som gjør løsningen brukbar.

Det har vært et behov for en undersøkelse av hvilke ressurser som finnes i etter- og videreutdanning av lærere, og videre en undersøkelse hva det faktisk er behov for av nettbaserte IKT-ressurser i denne konteksten. Denne oppgaven har undersøkt dette ved å foreta intervjuer og spørreundersøkelser rundt eksisterende nettbaserte tjenester for bruk i etter- og videreutdanning av lærere ved NTNU. Det har også vært et behov for å designe og evaluere nettbaserte ressurser for bruk i denne konteksten. Studiet har derfor også undersøkt utvalgte nettbaserte tjenester og verktøy og evaluert dem i kontekst av etter- og videreutdanning av lærere, i tillegg til å gi forslag til design av slike ressurser. Som et case studie følges et påbegynt prosjekt ved Program for Lærerutdanning (PLU) ved NTNU, kalt "PLU-veven." Resultatene av studiet viser at det systemet (Windows SharePoint Services 3.0) som offisielt ble brukt i første omgang for PLU-veven hadde endel svakheter, og oppgaven konkluderer med at PLU burde gå videre med en annen løsning, og foreslår alternativer og forbedringer til dette systemet.

Med utgangspunkt i Norge.nos kvalitetsmerking, er det blitt testet to kommunale nettsteder gjennom en serie med brukbarhetstester, bestående av en gruppe funksjonshemmede brukere, samt en kontrollgruppe. Funn ene fra brukbarhetstestene er brukt som grunnlag for å sammenligne de to nettstedene på tvers av brukergrupper og på tvers av hvordan testpersonene løste oppgaven. Handikap- og brukbarhetsrelaterte problemer er videre organisert i kategorier som speiler Norge.nos kvalitetsmerking. Funnene indikerer at Norge.no ikke klarer å fange opp omtrentlig halvparten av problemene opplevd av funksjonshemmede brukere på nettstedene..

Teknologiske fremskritt innenfor autentiseringsteknologi gir nå nye muligheter i utallige bruksområder. Grunnet rapportering av ugunstige løsninger er det også nå ønskelig å kunne ta i bruk nye teknologiske løsninger på sykehus der behovet for rask tilgang til ressurser og dokumentasjon av journal-endringer er særdeles viktig samtidig som man må opprettholde sikkerheten. I dette studiet vil vi utføre en observasjon og av datasystemet i bruk og innloggingsrutiner ved Nevrologisk Avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim for å kunne avdekke problemområder og komme med forslag til nye løsninger ved bruk av ny teknologi. Observasjonene avdekket at dagens løsning krever at de har kortet i maskinen for å være innlogget. Tidligere studier som [4] har også pekt på lignende problemer ved tidligere studier. Dette studiet fant lignende problemer ved det sykehuset som observasjonene ble gjort på, men i tillegg var det en del nye problemområder som dukket opp. Ved å ta i bruk ny teknologi for innlogging vil hverdagen til sykehusansatte forhåpentlig forbedre seg, spesielt med tanke på at det har blitt gjort vellykkede forsøk med bruk av slik teknologi tidligere. Ved bruk av resultatene fra observasjoner og intervju ble det avdekket en rekke problemer relatert til innlogging. Krav til løsning ble utarbeidet og forslag til nye løsninger ble sammenlagt på bakgrunn av kravene og sammenligninger av teknologi som ble gjort i første del av oppgava Resultatene av dette studiet er ment som en veiledning for design og utvikling av innloggingssystemet ved St.Olavs Hospital og andre sykehus i tillegg til andre institusjoner som har nytte av slik teknologi.

I dette studiet har vi sammenlignet resultatene fra tre metoder for å brukbarhetsteste en mobil butikkløsning. De tre metodene er en felttest utført i en dagligvarebutikk, en fullskalatest i laboratorium med realistisk kontekst og en test i laboratorium uten realistisk kontekst. Det var fem testpersoner i hver metode, og testpersonene i felten skilte seg ut som en egen brukergruppe med signifikant høyere alder og dårligere datakunnskaper. Dette kan til en viss grad ha påvirket validiteten til funnene. Oppdagelsen av antall brukbarhetsproblemer har vist seg å være nesten lik mellom de tre metodene. Det er heller ingen stor forskjell på alvorlighetsgraden til problemene som ble oppdaget i de ulike metodene. Ingen av metodene klarte å avdekke mer enn 59% av de oppdagede brukbarhetsproblemene. Det viste seg at alle problemene i teorien kunne blitt oppdaget i alle tre metodene, og at ingen problemer dermed var knyttet direkte til konteksten i en metode. Etter en gjennomgang med butikkløsningens systemleverandør viste det seg at det eneste kritiske problemet som bare ble oppdaget i felten ikke ble prioritert å rette av dem. Dermed kunne alle kritiske prioriterte problemer bli oppdaget i laboratoriemetodene. Av de prioriterte problemene ble bare 3 av 7 kritiske brukbarhetsproblemer oppdaget i felten. Den lave realismen i laboratoriet uten realistisk kontekst førte til oppdagelsen av et falskt positivt problem. Det var knyttet til at testpersonene ikke skjønte at de kunne benytte varelappene som lå på bordet under hele brukbarhetstesten. Det falske positive problemet ga innvirkning på både effektiviteten og tilfredsheten. Tidsbruken var lik mellom de forskjellige metodene hvis vi trekker fra den ekstra tiden det falske positive problemet medførte at testpersonene brukte i laboratoriet uten realistisk kontekst. Tilfredsheten var best i fullskalametoden, mens den var en del lavere for de andre metodene. Grunnen til det skyldes trolig brukergruppen i felten og det falske positive problemet i laboratoriet uten realistisk kontekst. På grunnlag av de to momentene blir det derfor vanskelig å sammenligne tilfredsheten. Studien har vist at felttesten ikke gir noen ekstra verdi og at de utfordringene med å teste i felten ikke er verdt strevet. Vi mener at en enkel laboratoriemetode med begrenset gjenskapning av realistisk kontekst, er tilstrekkelig for å avdekke alle brukbarhetsproblemer knyttet til mobile butikkløsninger. Vi anbefaler bruken av ekte varer i denne metoden for å unngå falske positive problemer. Det er ikke nødvendig å benytte statister som spiller kunder. Under felttesten ble de butikkansatte avbrutt tolv ganger av kunder, men de var tydeligvis vant til det, og avbrytelsene førte ikke til problemer vedrørende gjennomføringen av oppgavene.

I et smarthjem er det behov for tilpassninger av huset i forhold til brukerens ønsker og liv. Alle hjem er forskjellige og har forskjellige enheter som lamper, alarmer, tv og kaffetrakter med mer. Beboere av et smarthjem kan få mulighet til å komponere egne tjenester og tilpasse disse til sitt eget liv. Sluttbrukerprogrammering har vist seg mulig innenfor enkelte domener og i denne oppgaven ser vi på hva som kreves for å tilpasse et brukergrensesnitt for sluttbrukerkomponering av tjenester. For å lykkes innen sluttbrukerprogrammering er det viktig å velge et avgrenset domene og ikke prøve å lage programmering for sluttbrukere. Denne oppgaven bruker smarte hjemdomenet, som begrenser mulighetene for hva som skal komponeres. Et tidligere forsøk innenfor samme domene feilet blant annet fordi det var for tungvint brukergrensesnitt. Det ble utviklet fem ulike prototyper, alle var mest mulig like hverandre og med de samme mulighetene, men med forskjellige metaforer. Metaforene vi brukte var både billedlige, utradisjonelle og mer klassiske. Flere av metaforene er hentet fra tidligere vellykkede sluttbrukerprogrammeringstjenester, men fra andre domener enn smarte hjem. Prototypene ble utviklet for å undersøke hvilken metafor som var best egnet for sluttbrukerkomponeringer av tjenester i smarte hjem. Potensielle brukere av et smarthjem er hovedsakelig unge i etableringsfasen og det ble derfor brukt et utvalg av denne gruppen til brukbarhetstesting av de ulike prototypene. Utvalget ble videre delt inn i to brukergrupper; en teknisk og en ikke teknisk gruppe. Den tekniske gruppen var programmerere fordi det var ønskelig å se forskjellen mellom programmerere og andre i valg av metafor. Spørreundersøkelser, et intervju og en brukbarhetstest legger grunnlaget for resultatet hvor den klassiske metaforen WIMP (vindu ikon meny peker) blir best egnet. Tett etter følger puslespillmetaforen som er mer utradisjonell i vanlige dataprogrammer.

Vi har i denne oppgaven prøvd å få svar på hvordan reisende opplever møtet med sikkerhetskontrollen, og hva den har å si for reiseopplevelsen. Ved å se på hvordan flyplassikkerhet henger sammen, og hvilke organisasjoner som er involvert, har vi klart å få ett overblikk over temaet. Ved å intervjue Avinor og reisende, har vi sett hva som fungerer og ikke fungerer i sikkerhetskontrollen. Analysen av intervjuene har endt opp med at reisende er flerdelt om mening-ene med sikkerhetskontrollen. Reisende opplever ubehageligheter i rollen som mellommann mellom teknologi, vektere og andre reisende. For å unngå dette forbereder de seg, ved å ta forhåndsregler basert på egne og andres erfaringer. Det kan være en måte for de reisende å holde orden og å unngå at noen lager kvalme for alle. Vi har sett at reisende er sekundærbrukere av teknologien, og har en indirekte påvirkning til utviklingen av lover, regler og teknologi. Oppgaven konkluderer med at sikkerhetskontrollen bidrar til økt opplevelse av sikkerhet og trygghet. Vilkårligheten som oppstår ved glipper i sikkerhetskontrollen kan være med på å skape en usikkerhet. Fokuset på sikkerhet er viktig i opplevelsen av trygghet på flyplassen, men i forhold til faren for terroranslag i luftfarten i Norge kan det virke overdrevet. Det er fortsatt mye som må gjøres innen flyplassikkerhet. For at reisende skal oppleve en trygghet av møtet med sikkerhetskontrollen, må det skapes en bedre balanse mellom sikkerhetsteknologier, lover og regler.

Cultural probes er en metode som skal gi designerne innblikk i brukernes verden ved å gi disse verktøy til å dokumentere, reflektere rundt og uttrykke sine tanker om miljø og handlinger. Denne oppgaven gjør en sammenlignende empirisk studie av bruk av iPhone ved hjelp av cultural probes og fokusgruppe. I tillegg anvendes semistrukturert intervju og teknologiaksept med UTAUT-modellen for å avdekke eventuell tilleggsinformasjon. Resultatene sammenlignes for å undersøke styrker og svakheter ved cultural probes som metode for å utforske bruk av mobiltelefoner. Anvendelsen av cultural probes baserer seg på Gaver et al. (1999) sin opprinnelige tilnærming, men har fått tilpasninger for å kunne undersøke mobilbruk. Gaver og kollegaene har uttrykt stor bekymring for måten metoden har blitt tatt opp av HCI-feltet, mens andre har kritisert måten probene har vært anvendt på som dårlige substitutter for etnografiske tilnærminger. Ved å sammenligne resultater fra en tradisjonell metode for å utforske holdninger med datamaterialet fra cultural probes kan disse påstandene nyanseres. HCI har tradisjon for å gjøre sammenligninger av evaluerings- og empiriske metoder. Studien viser at styrkene og svakhetene ved metodens egenskaper er relative i forhold til hva en ønsker å oppnå. Metoden gir et innblikk i brukernes tanker. Den kan avdekke hvilken kunnskap og hvilke aspekter ved deres oppgaver og arbeid som er viktige, og hva de føler om dem. Men metoden gir ikke like mye kunnskap om atferd som en vil oppnå ved observasjon, og heller ikke like mye kunnskap om holdning som en vil oppnå ved intervju. Til det er datamaterialet for fragmentert og ufokusert. Disse fragmentene kan imidlertid gi oversikt før mer detaljert intervju eller observasjon gjennomføres, eller åpne for nye designmuligheter.

I de senere år har det vært stor fokus på flyplassikkerhet over hele verden. Dette ble spesielt et tema i kjøvannet av terrorangrepene på World Trade Center og Pentagon, 9/11 2001. Mange nye tiltak for å øke sikkerheten er satt til verks i ettertid, og et høyt antall sikkerhetspersonell (vektere) jobber for å sikre reisende. Jeg har gjort et case-studie av sammenhengen mellom IKT og sikkerhet på flyplasser: og da spesielt samhandlingen mellom vekter og teknologi. Oppgaven prøver å gi svar på hvordan sikkerhet skapes i denne samhandlingen, og hvordan vekterne reflekterer og gir mening til opplevelsen av sikkerhet i sikkerhetskontrollen. Hovedresultatet fra forskningsprosjektet har jeg kalt sikkerhetsmegling. Med sikkerhetsmegling mener jeg den kontinuerlige avveiningen vektere gjør mellom sikkerhetskrav nedfelt i regler og rutiner mot praktiske hensyn som gjennomstrømning og medmenneskelighet. Jeg bruker ordet megling i vid forstand da det også kan innebære kompensering for teknologien på flere områder. Jeg konkluderer med at det idag er vanskelig å skulle skape sikkerheten om man bare følger regler og rutiner. Vekterne blir ansvarliggjort for sikkerhet de ikke har mulighet til å skape. Dette gjør vekternes jobb problematisk og komplisert. De er klemt mellom teknologiske begrensninger på den ene siden, og kravet om absolutt sikkerhet på den andre siden.

We have implemented a graphical user interface for the ADIS system, as a realization of the ADIS concepts and theories. The system as a whole lets the user discover, annote, publish, and execute composite Web services, and with this concrete implementation we have proved the concept of using ontologies in Web service matchmaking, as well as realizing automated Web service composition, and semi-automatic Web service execution.