Europa står samlet bak beslutningen om å øke andelen fornybare energikilder med 20%, redusere energiforbruket med 20% og redusere utslippene av drivhusgasser med 20% innen 2020. Enda mer ambisiøse planer er under planlegging frem mot 2050. Det er ingen tvil om at kraftbransjen står sentralt i dette arbeidet da både mye av problemet, store utslipp fra varmekraftverk, og potensielle løsninger, fornybare energi og smarte energiløsninger, er lokalisert innenfor kraftbransjen. Smartgrid er på mange måter kraftbransjens fremtidssikre løsning for å gjøre verden klar for nullutslippssamfunnet.Dagens kraftnett har nådd slutten på sin teknisk-økonomiske levetid, og har i stor grad unngått den positive teknologiske utviklingen som har foregått de siste 20 årene. Et stort steg i retning av et mer intelligent kraftnett er utbyggingen av et Avansert Måle- og Styringssystem (AMS). Et AMS er endenodene i et smartgrid og samtidig startpunktet for økt intelligens i sluttbrukerens hus. Installasjonen av et komplett toveis-kommunikasjonsnettverk mellom nettselskap og sluttbrukere vil muliggjøre konsepter som sanntidsprising, forbruksutjevning, økt kontroll på forbruk av strøm, integrasjon av elektriske biler og integrasjonen av distribuerte former for kraftproduksjon som solcellepanel og vindturbiner. Dette nye kommunikasjonslaget som legges over det eksisterende kraftnettet, kommer til å benytte seg av en rekke ulike kommunikasjonsmedier og nye protokoller og standarder for utveksling av måledata.NVE har lansert et forslag til endring i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. Dette innebærer at en utredning er i gang angående hvordan strukturen til et AMS skal se ut i Norge, basert på innspill fra andre land som allerede har innført liknende systemer og standardiseringsarbeid som foregår i Europa per i dag. Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke eksisterende kommunikasjonsmedier, standarder og protokoller for utveksling av måledata, for å legge frem et forslag for hvordan et fremtidig AMS kan være bygd opp i Norge. Samtidig ønsket jeg å se på hvordan informasjonen fra såkalte smartmålere, toveiskommuniserende strømmålere, kunne brukes innad i fremtidige smarthuskonsepter og dets påvirkning på blant annet strømforbruk.. Smartgrid- og AMS-markedet er per i dag ungt og er derfor teknologimessig fortsatt fragmentert. Jeg har likevel på bakgrunn av markedssituasjonen per i dag, standardiseringsarbeid i Europa og pilotprosjekter i hele verden funnet frem til en struktur for hvilke standarder, protokoller og kommunikasjonsmedium som jeg mener er relevant for et AMS i Norge. Jeg vurderte hver av teknologiene og standardene etter 7 ulike kriterier; grad av standardisering, robusthet, skalerbarhet, kostnad, grad av fremtidssikkerhet, funksjonalitet og sikkerhet. Løsningen jeg beskriver er et produkt av en teknologisk vurdering av datamengder, dataformater, kostnader og standardiseringsprosesser i gang per i dag. Avhengig av geografisk lokasjon i Norge, en variabel som samtidig bestemmer befolkningstetthet og eksisterende kommunikasjonsinfrastruktur, anbefaler jeg en løsning basert på PLC(PRIME), mobile teknologier (3G, 4G), eksisterende fibernett og RF mesh-nettverk. For kommunikasjonsen fra smartmåler til enheter i huset er konklusjonen at Zigbee tilbyr den mest funksjonelle og skalerbare løsningen for fremtidige smartgrid/smarthus synergier.Vedrørende dataformater er det viktig at Norge som en liten aktør i markedet bestemmer seg for et format som gir oss et størst mulig marked å handle på, for å kunne redusere investeringskostnadene. Basert på min egen vurdering og standardiseringsprosessene som foregår i Europa, OPENmeter og M/441, har jeg vurdert DLMS/COSEM og SML som de beste kandidatene. Av disse to er det DLMS/COSEM som vil være den beste løsningen for Norge da den per i dag har det største nettverket av samarbeidspartnere samtidig som at det er det foretrukne valget til OPENmeter/M441 organisasjonene.En AMS-utbygging i Norge er starten på overgangen til et intelligent kraftnett som kommer til å endre hvordan vi forbruker strøm. Samtidig åpner det for helt nye farer ved at vi kobler kontroll over huset opp mot Internett og tredjepartsselskaper. Denne risikoen kan ikke undervurderes, og strategiske grep må gjøres for at implementasjonen av teknologivalgene beskrevet i denne oppgaven skjer med fokus på sikkerhet. Jeg har valgt TCP/IP-familien som transmisjonsprotokoller for transportlaget og nettverkslaget. Kombinasjonen av IPv6 sin innebygde IPsec sikkerhetspakke og DLMS-organisasjonens fokus på sikkerhet i applikasjonslaget, innebærer en sikkerhet som jeg ser på som tilstrekkelig for et AMS. Dette betyr imidlertid ikke at systemet ikke kan misbrukes, noe som betyr at nettselskapene må utvikle betydelig kompetanse på dette området for å verne om både sine nett og sine sluttbrukere.Med grunnlag i disse teknologivalgene er det ingen grunn til at Norge skal vente med AMS-investeringene, da meldingsformatene ovenfor støtter alle relevante kommunikasjonsmedium, samtidig som at vi unngår en begrensning på funksjonalitet innad i Norge. Dette skjer ved at DLMS/COSEM-standarden muliggjør en objektbasert implementasjon av funksjonalitet, noe som innebærer at vi kan velge å sette lista høyt for å fortsatt beholde den ledende posisjonen Norge har blant kraftmarkeder i Europa. Det pågående standardiseringsarbeidet i Europa vil med stor sannsynlighet ikke stille flere krav til nasjonale AMS-system enn hva den foreliggende OPENmeter/M441-spesifikasjonen forespeiler. Foruten bruk av prepayment er det norske forslaget til en kravspesifikasjon, utarbeidet i høringsutkastet til NVE, helt likt. Da det i tillegg per i dag foreligger en rekke pilotprosjekter og installasjoner av AMS i land så nærliggende som Sverige, kan vi lære av disse prosjektene og dermed øke sannsynligheten for både økonomisk, energibesparende og driftsmessig suksess i løpet av kort tid etter implementasjon. Dette innebærer at det eneste insentivet Norge har til å vente ytterligere på det europeiske standardiseringsarbeidet er for å gi markedet nok tid til å oppnå produksjon av smartmålere i stor skala. Da NVE allerede har tatt med 3-4 år med planlegging for nettselskapene i Norge er det ingen faktorer som tilsier at et påbud om AMS for landets nettselskap skal utsettes videre. AMS er starten på smartgrid i Norge og vil være en av de viktigste investeringene vi gjør for å nå 20/20/20-målene.

Sosiale nettverkstjenester har i løpet av det siste tiåret opplevd en enorm økning i popularitet. I dag stammer en stor andel av total Internettrafikk fra disse tjenestene. Dette har ikke forblitt ubemerket blant forretningssektoren, som i de siste årene har økt fokuset mot dette nye markedet.Flere nettverkslover har blitt foreslått for å enten modellere brukeratferd eller nettverksverdi. Det er derimot usikkert hvor presise disse lovene er for sosiale nettverkstjenester, ettersom få empiriske undersøkelser har blitt utført. I dette studiet blir empiriske funn presentert for å undersøke brukeratferd i sosiale nettverk, samt gi mer presise verdiestimater på sosiale nettverkstjenester.Resultatene fra denne studien har vist at popularitet av Twitter-brukere ikke kan modelleres presist med Zipfs lov. Popularitet av Youtube-videor kunne i stor grad modelleres med Zipfs lov. Gjennomsnittlig innholdsproduksjon øker med nettverksstørrelsen for sosiale nettverk undersøkt. En potensfunksjon, avhengig av nettverksstørrelse og gjennomsnittlig innholdsproduksjon, var den beste funksjonen for å modellere verdien av sosiale nettverkstjenester. Denne modellen vokser, i asymptotiske termer, omtrent som Tilly-Odlyzkos lov.

The goal of this thesis is to identify and analyze the dominant revenue models in the OGS industry, as well as the logic behind the choice of a specific model. Identification of the prevalent models and their characteristics would in conjunction with results from previous research in the field provide a complete overview of the financial aspects of OGS operation.The goals of this thesis was reached through an analysis of the business model of Microsoft’s Xbox LIVE (XBL) service, one of the leading console platform OGSs, in conjunction with a similar case study of Blizzard Entertainment’s Battle.net service presented in former work by the author. Both case studies include all aspects of the business model, according to the business model ontology defined by Alexander Osterwalder in his PhD dissertation.The five identified dominant revenue models are the subscription, advertisement, micro transaction, digital distribution and additional sales model. From the provided estimates, the subscription, micro transaction and digital retail model are the most profitable among the five as standalone models. However, the study has shown that most successful OGSs utilize several revenue models in conjunction in order to reduce the negative effects associated with each one individually. In addition, the use of several models improves price differentiation possibilities, which in many cases may lead to increased revenue. While the pricing strategies among the services are many, the specific implementations of the dominant models among the studied services imply that the willingness to pay among OGS users are low for features and content not personally valued by each individual user.The general cost structure of OGSs has also been updated with additional results uncovered through this research. For an OGS relying on micro transactions and digital distribution for revenue, this study has shown that the bandwidth and support costs increase substantially compared to a service without digital distribution, even outgrowing the hosting costs for the service itself. Thus, favorable partnerships and other means to reduce bandwidth costs may be seen as equally important cost saving initiatives as those outlined in former work.

3-Dimensional (3D) technology has seen an increasingly widespread use over the last years, although the concept of 3D has been around for many years. Large studio movies being released in 3D and the development of 3DTVs and 3D games are the major reasons for its increasing popularity. The purpose of this thesis is to specify future collaboration space services based on the use of autostereoscopic 3D technology and propose possible business models. The collaboration spaces are geographically separated and let participants collaborate in a near-natural way through the use of autostereoscopic 3D technology. The business model analysis use the framework of Alexander Osterwalder's business model ontology. Different business aspects are studied in detail, including identification of products, customers and partners. A thorough financial analysis of the services are conducted and the basis for the estimates of the revenue and cost items are found in today's market prices. The results show that the services have a market viability even for small-scale environments.

Oppgaven har kartlagt nytte og betalingsvilje for CampusGuiden ved to ulike marked. Til dette ble en kvalitativ forskningsmetode benyttet. Det har blitt laget en forretningsmodell, som blant annet beskriver aktører, kostnader og inntekter. Nytten av tjenesten er tydligst der bygningsmassen og folketettheten er størst. Kostnadene ved implementering av tjenesten ved en ny lokasjon likeså. Investeringskostnader og årlige driftskostnader er proporsjonale med antall kvaratmeter gulvareal. Tilpassning av etasjeplaner til kartgrunnlag utgjør den største andelen. Stadig endring av etasjeplanene, som ved messeområder, medfører derfor vesentlige kostnader.Reklamefinansiering kan benyttes av kommersielle aktører, og kan gi betydelige årlige merinntekter. Retningslinjer og regelverk vanskeliggjør slik finansiering ved høgskoler og universiteter. Størst fortjeneste oppnås ved salg til kommersielle aktører som sjelden gjør endringer i etasjeplanene.

Broadband technology has in recent years experienced a substantial growth, and is still rapidly evolving. Many new kinds of content-rich and bandwidth demanding broadband Internet applications have emerged, aiming to make day-to-day tasks easier and more efficient. A strong broadband connection provides the platform for an optimal broadband utilization, but equally important is the adapting and implementing of these Internet applications, or ”e-solutions”, so that broadband can lead to socioeconomic benefits for individuals, businesses and for a society as a whole.This thesis reviews some of the areas where enterprises can utilize broadband opportunities in order to achieve social- and economic development. A broadband utilization benchmark study is carried out on a selection of geographical areas in the accommodations sector in Norway. By analyzing the recieved data from this research, this paper identifies gaps and opportunities for the increased adaption of broadband-enabled services and further economic development for the businesses. Also, by performing a comparative analysis between the data collected in the Norwegian research population and equivalent data from the US, similarities and differences regarding the two countries’ utilization of the Internet are analyzed and discussed. Some important fields that are examined are broadband connectivity, barriers preventing the efficient use of broadband services, and the use of a selection of e-solutions.Also presented is an independent calculation of a broadband utilization index, constructed with the thought of providing a quick representation of a company’s use of the Internet and its applications. This calculation will be subject for analysis, so as to understand the construction and potential outcomes that are derived by changing the input data. Resulting in an output-utilization score, this calculation, the Stople-Index, is constructed to give companies and organizations an easy way to promote awarness and identify opportunities for them to utilize their broadband Internet properly.

Trondheim Kommune utarbeidet en rapport der deltagerne ble utfordret til å finne nye forretningsmodeller for bruk av trådløs og mobil kommunikasjon innen Kultur, Reiseliv og Opplevelsesnæringen (KRO). Idéen om skjermer som viste kunst i det offentlige rom ble presentert. Høsten 2010 var det et forprosjekt hvor det kom fram at kunstnermiljøet også savnet en måte å vise kunsten sin på nett. Det har i dette prosjektet først blitt laget en undersøkelse som ble sendt til uavhengige kunstnere i Trøndelag. Her kom det fram at 10 av 21 personer var positiv eller meget positiv til at systemet inkluderte et e-handelssystem. Det ble derfor laget en teknisk pilot som inneholdt et skjermfremvisingssystem samt en e-handelsportal. En skjerm ble utplassert på folkebiblioteket i Trondheim og her ble det høstet noen erfaringer. Ingen av de spurte personene som gikk forbi skjermen så at det var kunst på skjermen. Nettportalen fikk heller ikke noe merkbar større trafikk etter at skjermen kom opp.

There has been a major development in the industry of mobile phone devices during the last few years. From being only a device which could make phone calls and send text messages, the smartphones of today have become just as powerful as a computer with a wide range of functionality. With this development, the mobile operating systems have become far more advanced and are now similar to what we have in the desktop computer environment, creating a market for 3rd party software developers and service providers.The aim of this thesis is to gain an understanding of the market of mobile operating systems for smartphones, and to investigate the dynamics in the ecosystem surrounding these operating systems. An exploratory research of six major actors in this market and an analysis of the different competitive strategies and approaches have been conducted. In addition, a dynamic model using John D. Sterman’s business dynamics framework has been developed. The model serves as a basis for a set of simulation runs in order to examine the effect of different characteristics in a competitive setting.Based on the analysis and the model simulations, the following is proposed:1. Controlling app distribution and providing additional services are found to be important factors in the mobile OS market based on three reasons: increased revenue, increased control over customers and as a necessary competitive feature.2. Gaining an advantage in one of three characteristics – additional services, apps or device selection – is enough to affect the outcome of the competition.3. With a low selection of devices, it is important to become a market leader in terms of additional services or apps.4. In order to gain a significant lead in market share compared to a competitor, a large selection of devices is important.

Formålet med oppgaven har vært å kartlegge markedspotensialet for å tilby tilleggstjenester ved utrullingen av AMS til norske husstander. I denne rapporten er det sett på et innsnevret området av spekteret for smarthus tjenester. Tjenesten vurderes som et produkt mot et utvalg norske husstander og omtales i rapporten som “Smart varmestyring”. Kort fortalt er dette en varmestyringstjeneste som er integrert med AMS og strømpris. Ved hjelp av brukergrenesesnittet er det mulig å styre varmekilder som panelovner, elektrisk gulvvarme og varmtvannstank. I tillegg inneholder grensesnittet en oversikt over eget strømforbruk og strømprisen. Funksjonaliteten i tjenesten er kontroll, informasjon og muligheter til sparing ved å koble ut strømforbrukende utstyr og/eller flytte forbruket til timer der strømprisen er lavest. For å kunne gi en anbefaling til forretningsmuligheter er det blitt gjennomført en bakgrunnsstudie av smarthusteknologi og en casestudie av en mulig smarthus reallisering. I tillegg er kvalitative intervjuer også brukt som grunnlag i anbefalingen til forretningsmuligheter. 4 nøkkelpersoner ble utvalgt til intervju utifra kriterier som er viktige for temaet i studien og som forsvarer det lave antallet kandidater. Bakgrunnsstudien og casestudien har vist at det fins et enormt mangfold av tekniske løsninger og mulige leverandører. Det er også store variasjoner i hvor omfattende de enkelte løsninger er, med andre ord hvor mange produkter som er integrert i styringssystemet. Dette gir naturligvis store variasjoner også i kostnad for å implementere de ulike løsningene. Hovedformålet med intervjuene var å identifisere nytteverdien av denne typen tjenester og å finne faktorer som avgjør betalingsvilligheten. Kort oppsummert ble resultatet at det eksisterer absolutt interesse og betalingsvillighet for tjenesten. I tillegg vil betalingsvilligheten være avhengig av nedbetalingstid, og dermed støttes tjenestens fokus på integrering av få, men høytforbrukende strømprodukter. For å oppnå høy nytteverdi ble integrering av automatisering og temperaturstyring identifisert som nødvendige tilleggsfunksjoner. Med utgangspunkt i bakgrunnsstudier og intervjuer er det blitt laget et forslag til forretningsmodell for en leverandør som kan tilby en slik tjeneste. Kundegruppen består primært av eiere av enebolig/rekkehus som benytter elektriske ovner og/eller elektrisk gulvvarme. For å differensiere seg i markedet vil det være viktig å benytte mulige forretningspartnere som Nord Pool, strømleverandører og eiere av kraftnett. Forretningsmodellen ble benyttet til å gjøre en økonomisk analyse utifra et konkret case. Analysen tallfester alle kostnader og inntekter og presenterer et nødvendig salgskvantum på 400 salg per år for å oppnå et positivt driftsresultat over en periode på 5 år.

Cookies er små informasjonskapsler som Internettaktører legger igjen på en slutt-brukers datamaskin ved surfing på nettsider. Bruken av cookies på nettsider har fåttøkt oppmerksomhet de siste årene. I tillegg til å muliggjøre flere nyttige funksjonerfor en tjenestetilbyder, som for eksempel brukerrettet reklame og informasjonsinn-henting, har det den siste tiden blitt rettet en del kritiske spørsmål rundt bruken avcookies samt spørsmål knyttet til personvern og juridiske aspekt. Denne oppgavenanalyserer og gir en oversikt over bruk av cookies på norske og internasjonale nett-sider. Den undersøker hvor mange og hvilke typer cookies som benyttes og ser påsammenhengen mellom antall cookies, antall cookie-leverandører, og størrelsen pånettsider. Videre blir det sett på de økonomiske og juridiske aspektene knyttet tilcookies, samt cookies fremtidige utsikter.Resultatene viser at cookies er svært utbredt både på norske og internasjonalenettsider. Det er ingenting som tyder på en sammenheng mellom antall cookiesog nettsidens størrelse. Basert på klassifisering av kategorier innenfor både nettsiderog aktører, viser oppgaven at cookies er svært utbredt på nettsider innenfor katego-riene nettavis og magasiner, samt at nettaviser og reklameaktører er sterkt knyttettil hverandre. Resultatene knyttet til fremtidsutsiktene til cookies viser at fremti-den er noe usikker, grunnet nye teknologier som HTML5 og forbrukernes ukjenteinnstilling til cookies, samt fare for strengere lover og tiltak tilknyttet cookies framyndighetens side.