Denne masteroppgaven studerer mulighetene til brukerinnflytelse på teknologisk innovasjon i omsorgsarbeid. Den er en studie av en innovasjonsprosess, fra design og produksjon til domestisert og meningsfullt produkt. Hvordan innovasjonen brukes og ikke-brukes ses her i sammenheng med hvordan den formes i pleiepersonalets omsorgsrelasjoner til pasientene. Caset som tas i bruk for å demonstrere dette er pasientløfteren Molift. Studien er en kvalitativ analyse basert på et empirisk datamateriale bestående av tre fokusgruppeintervju og tre dybdeintervju. Informantene er fra tre avgjørende stadier i innovasjonsprosessen; gründer, produsenter og brukere. Brukerne i denne oppgaven er helsefagarbeidere i relasjon med pasienter på sykehjem. Hovedfunnene viser at selv om brukerne ikke er direkte involverte i utviklings- og designprosessen, er de indirekte med på å forme teknologien gjennom måten de bruker den, og ikke-bruker den. Studiet viser til at det vil være nødvendig å involvere brukerne mer direkte for å kunne løse fremtidens utfordringer i omsorgssektoren.

No description available.

<p>A major Norwegian co-operative faces major challenges in regards to increased competition and a changing market situation. To which extent will the climate for innovation in the company define the employee’s ability and will to change? And, how will management focus on innovation influence employee behavior?</p><p>The result of the case study shows that the company has no clear focus on innovation or strategy to build an innovation climate.</p><p>The study is of general interest as it underlines theories by Kaufmann & Kaufmann (2003), Ekvall (1996, 1997) og Gjelsvik (2004), as well as the need for top management involvement and crystal clear communication in regards to building an innovative organization.</p>

<p>Hensikten med denne masteroppgaven i Innovation Management, har vært å klargjøre de ulike faktorene som har påvirket prosessen med å få til eksport av frukt og grønnsaker fra Kroatia til Skandinavia, og mer konkret fra Erdut kommune i Øst-Slavonia til COOP Norge.</p><p>I kapittel tre har vi beskrevet relevant teori som belyser fagfeltet som er omhandlet i denne oppgaven.</p><p>Siden det har manglet sekundærdata som beskriver antall gårdsbruk, produkter som dyrkes, tilgjengelig teknologi, bruk av sprøytemidler og lignende, har vi gjennomført undersøkelser som beskriver situasjonen og potensialet for eksport fra regionen. Disse undersøkelsene ble gjennomført sammen med lokale partnere.</p><p>I tillegg gjennomførte vi to eksperimenter for å se om personell og produksjonsprosessen kunne levere den kvaliteten som markedet og kundene krevde . Disse eksperimentene ble mulige ved at COOP Norge kunne delta aktivt som en krevende og kompetent kunde i denne fasen av prosjektet. Begge eksperimentene avslørte til dels store avvik fra kundens krav. Det ble derfor iverksatt to kvalitative undersøkelser blant de lokale produsentene, representanter fra lokalt næringsliv, og våre lokale partnere i området. Hensikten med denne kvalitative undersøkelsen var å finne årsakene til leveringsproblemene og prøve å finne strategier for å få til gode leveranser i framtida.</p><p>Disse dataene ga oss relevant informasjon om årsakene til problemene og identifiserte kritiske suksessfaktorer for videreføring.</p><p>Eksperimentene viste at eksport av frukt og grønt fra dette området ga omlag den dobbelte inntjeningen av tilsvarende leveranser til det lokale markedet. Selv om dataene er begrenset i denne undersøkelsen, så opplever vi at de faktorene som ble tatt fram i denne undersøkelsen kan være relevante for tilsvarende prosjekter andre steder i denne regionen.</p><p>Basert på våre funn og den teoretiske drøftingen har vi kommet fram til følgende anbefalinger for å håndtere eksportprosjekter av frukt og grønt fra denne regionen:</p><p>- Dersom eksportprosjekter som dette skal lykkes, er det etter vår mening viktig at en krevende kunde deltar aktivt i prosjektet, og blir tidlig involvert. Dette for å kunne beskrive marked og markedskrav og spille en aktiv rolle i å utforme viktig detaljer og påvirke utviklingen av verdikjeden .</p><p>- Opplæring av nøkkelpersonell er viktig både for å endre mentale bilder og for å få introdusert nye arbeidsmetoder som er kritiske for å få til god kvalitet.</p><p>- For å styre disse to faktorene er det viktig å få på plass en lokal, sterk og kompetant prosjektleder. Nøkkelen er å finne en person som har evnen til å lede i en god balanse mellom transaksjons- og transformasjonsbasert lederskap. Prosjektledelsen trenger å involvere og motivere produsenter, men samtidig må de være i stand til å intervenere når det er nødvendig å korrigere prosessen (stoppe aktiviteter som har negativ effekt og holde et sterkt fokus på riktig sortering, pakking og kvalitetskontroll)</p><p>- Introdusere et system for sporbarhet og visuell kontroll slik at alle produsentene kan identifiseres og knyttes direkte til de leverte produktene. Hensikten er ikke hovedsakelig kontroll, men for å kunne skape en læringsarena og drive kompetanseutvikling.</p><p>- Prosjektet som dette der de gamle mentale bildene blir utfordret og må erstattes av nye, vil alltid trenge tid til å modnes og utvikles. Det er derfor viktig å ikke undervurdere tidsaspektet samt legge vekt på tett oppfølging og tilrettelegging i tidlige faser.</p>

Hensikten med denne masteroppgaven i Innovation Management, har vært å klargjøre de ulike faktorene som har påvirket prosessen med å få til eksport av frukt og grønnsaker fra Kroatia til Skandinavia, og mer konkret fra Erdut kommune i Øst-Slavonia til COOP Norge. I kapittel tre har vi beskrevet relevant teori som belyser fagfeltet som er omhandlet i denne oppgaven. Siden det har manglet sekundærdata som beskriver antall gårdsbruk, produkter som dyrkes, tilgjengelig teknologi, bruk av sprøytemidler og lignende, har vi gjennomført undersøkelser som beskriver situasjonen og potensialet for eksport fra regionen. Disse undersøkelsene ble gjennomført sammen med lokale partnere. I tillegg gjennomførte vi to eksperimenter for å se om personell og produksjonsprosessen kunne levere den kvaliteten som markedet og kundene krevde . Disse eksperimentene ble mulige ved at COOP Norge kunne delta aktivt som en krevende og kompetent kunde i denne fasen av prosjektet. Begge eksperimentene avslørte til dels store avvik fra kundens krav. Det ble derfor iverksatt to kvalitative undersøkelser blant de lokale produsentene, representanter fra lokalt næringsliv, og våre lokale partnere i området. Hensikten med denne kvalitative undersøkelsen var å finne årsakene til leveringsproblemene og prøve å finne strategier for å få til gode leveranser i framtida. Disse dataene ga oss relevant informasjon om årsakene til problemene og identifiserte kritiske suksessfaktorer for videreføring. Eksperimentene viste at eksport av frukt og grønt fra dette området ga omlag den dobbelte inntjeningen av tilsvarende leveranser til det lokale markedet. Selv om dataene er begrenset i denne undersøkelsen, så opplever vi at de faktorene som ble tatt fram i denne undersøkelsen kan være relevante for tilsvarende prosjekter andre steder i denne regionen. Basert på våre funn og den teoretiske drøftingen har vi kommet fram til følgende anbefalinger for å håndtere eksportprosjekter av frukt og grønt fra denne regionen: - Dersom eksportprosjekter som dette skal lykkes, er det etter vår mening viktig at en krevende kunde deltar aktivt i prosjektet, og blir tidlig involvert. Dette for å kunne beskrive marked og markedskrav og spille en aktiv rolle i å utforme viktig detaljer og påvirke utviklingen av verdikjeden . - Opplæring av nøkkelpersonell er viktig både for å endre mentale bilder og for å få introdusert nye arbeidsmetoder som er kritiske for å få til god kvalitet. - For å styre disse to faktorene er det viktig å få på plass en lokal, sterk og kompetant prosjektleder. Nøkkelen er å finne en person som har evnen til å lede i en god balanse mellom transaksjons- og transformasjonsbasert lederskap. Prosjektledelsen trenger å involvere og motivere produsenter, men samtidig må de være i stand til å intervenere når det er nødvendig å korrigere prosessen (stoppe aktiviteter som har negativ effekt og holde et sterkt fokus på riktig sortering, pakking og kvalitetskontroll) - Introdusere et system for sporbarhet og visuell kontroll slik at alle produsentene kan identifiseres og knyttes direkte til de leverte produktene. Hensikten er ikke hovedsakelig kontroll, men for å kunne skape en læringsarena og drive kompetanseutvikling. - Prosjektet som dette der de gamle mentale bildene blir utfordret og må erstattes av nye, vil alltid trenge tid til å modnes og utvikles. Det er derfor viktig å ikke undervurdere tidsaspektet samt legge vekt på tett oppfølging og tilrettelegging i tidlige faser.

A major Norwegian co-operative faces major challenges in regards to increased competition and a changing market situation. To which extent will the climate for innovation in the company define the employee’s ability and will to change? And, how will management focus on innovation influence employee behavior? The result of the case study shows that the company has no clear focus on innovation or strategy to build an innovation climate. The study is of general interest as it underlines theories by Kaufmann &amp; Kaufmann (2003), Ekvall (1996, 1997) og Gjelsvik (2004), as well as the need for top management involvement and crystal clear communication in regards to building an innovative organization.

<p>Innovation Policy has been a high priority matter on the political agenda in Norway during the first half of this decade. In 2003-2004 the first two official policy-documents on innovation policy where publicised with great publicity. Based on official policy-documents, Norwegian research and analysis of public action plans for innovation, this thesis aims at finding the essence of Norwegian innovation policy. In addition, this thesis also tries to prove the relevance between contemporary theories of innovation and Norwegian innovation policy. This thesis could be seen as a critical scientific based remark to whether or not innovation should be claimed as a distinct area of politics in Norway.</p>

<p>"Innovasjon og høyere lederutdanning i Norge - innovasjon som politikkområde og utforming av høyere lederutdanning", er en masteravhandling avlagt ved Karlstads Universitet i 2006. I avhandlingen gjør forfatterne rede for overordnede politiske styringssignaler om utvikling av et kreativt, entreprenærielt og innovativt næringsliv i Norge og hva utvalgte studieplaner for høyere lederutdanning sier om ledelse av kreativitet, entreprenørskap og innovasjon.</p>

Innovation Policy has been a high priority matter on the political agenda in Norway during the first half of this decade. In 2003-2004 the first two official policy-documents on innovation policy where publicised with great publicity. Based on official policy-documents, Norwegian research and analysis of public action plans for innovation, this thesis aims at finding the essence of Norwegian innovation policy. In addition, this thesis also tries to prove the relevance between contemporary theories of innovation and Norwegian innovation policy. This thesis could be seen as a critical scientific based remark to whether or not innovation should be claimed as a distinct area of politics in Norway.

"Innovasjon og høyere lederutdanning i Norge - innovasjon som politikkområde og utforming av høyere lederutdanning", er en masteravhandling avlagt ved Karlstads Universitet i 2006. I avhandlingen gjør forfatterne rede for overordnede politiske styringssignaler om utvikling av et kreativt, entreprenærielt og innovativt næringsliv i Norge og hva utvalgte studieplaner for høyere lederutdanning sier om ledelse av kreativitet, entreprenørskap og innovasjon.