<p>Vi har i denne masteroppgaven sett nærmere på Gröbner-baser og signaturskjemaet Unbalanced Oil and Vinegar. Vi har sett nærmere på Gröbner-basenes definisjoner og sett hvordan Gröbner-baser kan genereres ved Buchbergers algoritme. Videre har vi sett hvordan Gröbner-baser hjelper for å gi resten i divisjonsalgoritmen i den multivariable polynomringen unikhet og indirekte dermed løse idealmedlemskapsproblemet. Videre undersøkte vi mulighetene for å bruke Gröbner-baser til å lage et offentlig nøkkel-kryptosystem. Foreløpig er det ingen som har greid å lage et slikt kryptosystem som har stått imot visse angrep. Den neste delen av oppgaven tok for seg signaturskjemaet Unbalanced Oil and Vinegar. Vi har presentert teorien bak UOV og sett nærmere på et enkelt eksempel. I tillegg har vi undersøkt tre angrep på UOV, der det ene var basert på Gröbner-baser. Det viser seg at UOV virker resistent mot disse angrepene gitt at vi tar visse forholdsregler med parametrene. For angrepet basert på Gröbner-baser må systemet være av en viss størrelse for at sikkerheten skal ivaretas. Avslutningsvis har vi sett på forbedrede algoritmer for å beregne Gröbner-baser. Den første algoritmen vi så på var $F_4$ -algoritmen som tok i bruk lineæralgebra, mens den andre, $F_5$-algoritmen, tok utgangspunkt i å kutte ut unødvendige beregninger. Det viser seg at både $F_4$- og $F_5$-algoritmen kraftig forbedrer beregningstiden for å finne en Gröbner-basis.</p>

<p>I denne masteroppgaven ser vi nærmere på Gröbner-baser og kryptosystemet Hidden Field Equations. Vi begynner med å se på flere algebraiske begreper knyttet til Gröbner-baser, og hvordan Gröbner-baser kan beregnes vha. Buchbergers algoritme. I den siste delen av første kapittel ser vi hvordan Gröbner-baser kan brukes til å løse polynomiske ligningssystemer. Videre ser vi på kryptosystemet Hidden Field Equations. Vi begynner med den matematiske teorien som ligger bak HFE-systemet, for deretter å gi en beskrivelse av selve krypteringen. For å øke forståelsen av kryptosystemet, ser vi på et enkelt eksempel. Flere angrep på HFE har blitt forsøkt, og disse kan grovt sett deles inn i to klasser. Den ene typen angrep utnytter bestemte egenskaper i det konkrete kryptosystemet, mens den andre typen består av generelle algoritmer for å løse multivariate ligningssystemer. I denne oppgaven fokuserer vi på den siste typen, nærmere bestemt algoritmer som beregner en Gröbner-basis for et gitt ligningssystem. I kapittel 3 gjennomgår vi et Gröbner-basisangrep på HFE. I den siste delen av oppgaven ser vi på koblingen mellom Gröbner-baser og lineær algebra. Vi ser deretter på forbedringer av Buchbergers originale algoritme. Vi studerer F4-algoritmen som tar i bruk lineær algebra, og en videreutvikling av F4, kalt F5. F5 tar utgangspunkt i å kutte ut unødvendige beregninger ved å bruke det såkalte F5-kriteriet. Et tilsvarende kriterium, formulert av Gebauer og Möller, blir også gjennomgått.</p>

<p>Ved utviklingen og innføringen av informasjonssystemer er man avhengig av en god forståelse av hvordan arbeidssituasjonen til brukeren av systemet er, for å kunne utvikle systemer som støtter arbeidsprosessene. Samtidig er det viktig at det er et apparat rundt selve innføringen av systemet. I denne oppgaven presenterer jeg resultater fra en empirisk undersøkelse gjort ved geriatrisk avdeling ved St. Olavs hospital og møter og intervjuer med representanter fra prosjektledelsen og forum tilknyttet systemet for Kurve Medisinering og Forordning. Oppgaven baserer seg på et litteraturstudie og case studie, som sammen resulterer i en diskusjon av resultatene funnet i caset. Funnene gjort i denne oppgaven viser til hvordan den papirbaserte kurven har flere funksjoner enn å være en informasjonskilde, hvor det er viktig å prøve å gjenskape flere av kurvens funksjoner. Funnene viser også til hvordan tiltenkte teorier om systemets bruk kan fravike fra den praktiske bruken på grunn av ulemper knyttet til systemet. Det gis en beskrivelse av organiseringene rundt endringsutførelser av det elektroniske systemet og hvordan frigjøring av ressurser, knyttet til representanter av brukergrupper, er et viktig suksesskriterium for en slik organisering. Til slutt følger forlag til forbedringstiltak i forhold til funnene gjort i diskusjonen. Med denne oppgaven vil jeg prøve å synliggjøre noen av utfordringene som er knyttet til utvikling og innføring av informasjonssystemer i helsevesenet, ved at mine funn kan være med å rette fokus mot andre aspekter av innføringen enn det som har vært sett på til nå.</p>

<p>I denne masteroppgaven har det blitt arbeidet med NTNUs deltagelse i Shell Eco-marathon våren 2009. Med utgangspunkt i bilen fra 2008 og simuleringer og analyser fra forprosjektet høsten 2008, har arbeidet vært fokusert på å bygge opp et elektrisk framdriftssystem med hovedfokus på effektivitet. 9-fase motordrift Det ble først utredet og startet som smått på arbeidet med å bygge en veldig eksperimentell motorstyring for å teste ut et nytt motorkonsept. Etter en stund måtte dette arbeidet avbrytes på grunn av at det trengtes resurser til å bygge opp et styresystem til en ny brenselcellestack, som hadde et mye større potensial til å bedre energieffektiviteten i systemet. Brenselcellestyring En brenselcellestack som hadde potensial til å bli en del av et ekstremt effektivt brenselcellesystem, var utgangspunktet for dette arbeidet. Det ble bygd opp hydrogenforsyning, viftesystem og elektronisk styring for brenselcellestacken. Systemet ble først testet grundig på lab med blant annet lastsimuleringer, slik at hydrogenforsyning og viftestyring kunne optimeres for bilen. Deretter ble systemet implementert i bilen. Resultatet var et brenselcellesystem med en virkningsgrad på rundt 60%. Med dette som utgangspunkt for resten av framdriftsystemet, ble Shell Eco-marathon 2009 en stor suksess for NTNU.</p>

<p>For å lage nye og mer kompakte RF enheter, trengs det også mindre antenner. I denne oppgaven er en invertert F-antenne studert. Det er utført simuleringer for å kartlegge hvordan antennens egenskaper forandrer seg når ulike dimensjoner endres, og hvordan størrelsen på jordplanet påvirker antennen. Overgangen fra SMA-kontakt til koplanar transmisjonslinje er simulert for å minimere refleksjoner som kan komme av dårlige overganger. Det er simulert en antenne på et stort jordplan, og en antenne på et lite jordplan, som begge opererer i 2,4 GHz-båndet, nærmere bestemt 2,40 - 2,48 GHz. De simulerte antennene er produsert på et FR4-substrat, og målinger er utført og sammenlignet med simuleringene. I simuleringene ble det lagt vekt på at standbølgeforholdet var lavere enn 2 i frekvensbåndet, med laveste verdi ved omtrent 2,44 GHz. Ved simuleringer ble det funnet at antennens effektivitet var 0,74 for antenne på stort jordplan, og 0,93 for antenne på lite jordplan. Målinger viste at antennenes resonansfrekvens var forskjøvet noe opp i frekvens og at antennene ikke overholdt kravene. En enkel justering av en parameter på de produserte antennene, fikk resonansfrekvensen ned til 2,44 GHz. Simuleringer i etterkant av målingene viser at simuleringsresultatene stemmer bedre overens med målingene når er til FR4-substratet ligger nærmere 4,35 enn 4,4 som var den initielle verdien i simuleringene. Strålingsdiagrammet til antennene ble simulert og målt, et omnidireksjonalt strålingsdiagram i samme plan som kretskortet (XY-planet) hadde vært ideelt, men blant annet på grunn av at antennen ikke er symmetrisk, ble ikke dette tilfelle. Det ble ikke lagt vekt på forming av strålingsdiagram, men simuleringer og målinger stemmer relativt bra overens. Antennen er testet sammen med nRF24LE1 mikrokontroller med radio fra Nordic Semiconductor. Målinger av utstrålt effekt viste at antennens resonansfrekvens er på omtrent 2,40 GHz når det befinner seg komponenter på kretskortet og kobberbaner deler opp jordplanet. Dette bekreftet at antennens egenskaper er avhengige av hva som befinner seg i nærfeltet og at antennens siste tilpasning må gjøres i den applikasjonen den skal brukes.</p>

<p>Denne rapporten begynner med å presentere de ulike batteritypene som har vært og er aktuelle å benytte i elbiler. Videre er de ulike kildene til feil vurdert. Måleparametere og vanlige metoder for å korrigere avvik og sikre battericellene er presentert. Arbeidet med testing av krets fra Linear Technology, samt målinger gjort på celler for å avdekke eventuelle feilkilder, avsluttes med forslag til et system som skal sikre batterienes egenskaper gjennom hele batteriets levetid.</p>

<p>Denne masteroppgaven er et arbeid mot et system med et dynamisk rekonfigurerbart digitalt FIR-filter på FPGA. Filteret benytter konstantmultiplikatorer optimalisert med CSD-kode for lite areal og kort rekongureringstid samtidig som høy fleksibilitet. Filterstruktur og partisjoneringsalternativer for oppdeling i dynamisk og statisk design er analysert, det er sett på betydningen ved bruk av bussmakroer, og det er sett på muligheten for bruk av multiplikatormoduler med dynamisk størrelse for eventuelt å gjenbruke ledig logikk. Tre filtervarianter er simulert og syntetisert mot Virtex-4 på et testkort av typen Suzaku-V. Et FIR-filter på transponert form med individuelle delvis rekonfigurerbare konstantmultiplikatormoduler gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Arbeidet er en videreføring av prosjektoppgaven der det ble laget et program som genererer FIR-filtre og CSD-enkodede konstantmultiplikatorer i VHDL. Prosjektoppgaven ble skrevet i desember 2008.</p>

<p>Talesyntese er en teknologi som søker å omdanne skreven tekst til naturlig tale. Arbeidet i denne masteroppgaven har tatt utgangspunkt i resultatene fra FONEMA-prosjektet, et samarbeid mellom NTNU og Telenor. Dette prosjektet har produsert verktøy og metoder for å kunne utføre høykvalitets norsk talesyntese, men det er ønske om å forbedre ytelsen til disse systemene. Denne masteroppgaven har fokusert på to punkter i den forbindelse: effektivisering av syntesedatabase og forbedring av kvalitet for syntetisert stemme. TTS-systemet som har blitt brukt i denne masteroppgaven utfører talesyntese ved hjelp av teknikken skjøtesyntese. Dette krever en stor syntesedatabase bestående av en stor mengde lydklipp med innlest tale. Systemet henter så ut biter av disse lydklippene og setter de sammen for å syntetisere en vilkårlig setning. Syntesedatabasen som har blitt brukt inneholder opprinnelig 5.363 lydklipp, og i en omfattende analyse av ble det avdekket en klar skjevhet i hvor ofte de forskjellige lydklippene faktisk ble benyttet til syntetisering. På bakgrunn av analyseresultatene har det blitt utviklet to nye syntesedatabaser som kun inneholder 90 % av lydklippene fra den opprinnelige syntesedatabasen, mens de 10 % minst brukte ytringene er tatt vekk. Til tross for reduksjonen, viser objektive og subjektive tester at ytelsen er like god for alle de tre syntesedatabasene. Det er ingen markant forskjell på databasenes difondekning eller hvilke setninger som kan syntetiseres, og den produserte talen er i stor grad av samme kvalitet. Det opprinnelige TTS-systemet produserer i stor grad tale av god kvalitet, men håndterer ikke situasjoner hvor en ytring med difoner som ikke eksisterer i syntesedatabasen forsøkes syntetisert. Resultatet er at ingen deler av en slik ytring lar seg syntetisere. Det har derfor blitt utviklet et sett med substitusjons- og omskrivningsregler for å endre om på den fonemiske transkripsjonen til ytringene dette gjelder. Tanken er å bytte ut et difon med et annet som høres tilnærmet likt ut, men som også er representert i syntesedatabasen. Arbeidet har resultert i at alle setninger lot seg syntetisere under testing av systemet. I tillegg er den produserte talen i stor grad av god eller akseptabel kvalitet.</p>

<p>Sammendrag Det er flere nye likestrømsforbindelser under planlegging mellom Norge / NordEl og det kontinentale Europa / UCTE. Foruten NorGer-prosjektet har også Statnett SF om en ny forbindelse fra Kristiansand til Danmark. Stor importkapasitet på HVDC-forbindelsene setter spesielle krav til tilstanden i området hvor eksisterende konverterstasjonene er etablert. Eventuelle nye forbindelser gir opphav til økte utfordringer, spesielt i situasjoner hvor man har høy import samtidig med et lavt forbruk. En slik situasjon kan innebære lav produksjon i Sør-Norge, slik at systemtilstanden med hensyn på kortslutningsytelse kan karakteriseres svak. Kortslutningsytelsen sett i forhold til total importkapasitet kan si noe om forventninger til driften av likestrømsforbindelsene. Situasjonen som beskrevet i forrige avsnitt kan også være kritisk med tanke på stabilitet i kraftsystemet. Bortfall av import kan oppstå som følge av lav spenning på konverterterminalene. Det er således en sammenheng mellom stabilitet i AC-kraftsystemet, spenningsstabilitet og polhjulsvinkelstabilitet, og forutsetningene for feilfri drift av HVDC-systemene.. Teori vedrørende stabilitet i kraftsystemer, karakteristikk av AC-kraftsystem, konverterteknologi og vindkraft innleder dette dokumentet, der hensikten er å beskrive de viktigste momenter i forhold til problemstillingen. Det utarbeidet et analysegrunnlag på bakgrunn av antagelser vedrørende forventet last- og produksjonsutvikling, samt kapasitetsøkninger som kan forventes frem mot en eventuell idriftsettelse av NorGer. Det er tatt utgangspunkt i konsesjonssøknader og meldinger tilgjengelig via NVE og konklusjoner fra en studie mottatt fra Statnett SF vedrørende nettutvikling forutsatt nye likestrømsforbindelser. Import og vindkraft er balansert ved å ta utgangspunkt i en historisk situasjon for Sør-Norge med lav kortslutningsytelse. Likestrømsforbindelsene NorGer, samt Skagerrak12, Skagerrak4 og NorNed, er modellert og etablert med tilhørende reaktive komponenter i kraftsystemmodellen over Norge. NorGer er tilknyttet 420 kV-nett i Tonstad sammen med et vindkraftanlegg. Det er utført kortslutningsberegninger for å identifisere linjeutfall i 420/300 kV-nettet i Sør-Norge som kan ha konsekvens for driften av konverterstasjonene. Bortsett fra dobbeltutfall av forbindelsen Tonstad-Feda, hvor en mulig kritisk systemtilstand er identifisert for NorNed, viser resultatene at systemet kan karakteriseres moderat sterkt for alle gjennomførte (N-1) utfall med gjennomførte forsterkningstiltak. En dynamisk stabilitetsanalyse er gjennomført med PSS/E, der simuleringer er gjort på bakgrunn av lastflytresultatene. Systemet er transient stabilt for alle gjennomførte simuleringer, men det er identifisert svakheter i modelleringen av enkelte statiske reaktive komponenter. Vindparkens konsekvens for NorGer har vist seg vanskelig å identifisere. En fordel synes å ligge i at et vindkraftanlegg kan være i drift på tross av lave kraftpriser, ettersom vind ikke kan magasineres. For videre arbeid anbefales en studie av prinsipiell karakter for å lettere kunne fastslå konsekvensen.</p>

<p>Prosjektet har blitt utført i samarbeid med SINTEF Energi AS. Hovedformålet med prosjektet har vært å sammenligne kryssbundet polyetylen (PEX) med perfluoroalkoxy (PFA) med hensyn på levetid i elektrisk sammenheng. I dag er PEX det mest brukte isolasjons materiale, men dette isolasjons materiale er ikke veldig motstandsdyktig mot partielle utladninger. Det er derfor ønskelig og finne et materiale som er mer motstandsdyktig mot partielle utladninger og derfor kan være et alternativ til PEX som isolasjonsmateriale i applikasjoner med høye temperaturer og trykk. Forsøkene har blitt gjort ved konstant trykk (4 bar absolutt, N2), ved 25 ˚C eller 30 ˚C og konstant avstand fra elektrode til prøveobjekt (1 mm). Spenningen under testing har vært 16769 volt eller 18000 volt. Data som har blitt målt og logget under testing av prøveobjektene er PD, antall PD, trykk og temperatur. Prøvedata har blitt undersøk, for å påvise et mønster som kan forteller om levetid. Det har blitt sett på levetid for isolasjonen som funksjon av spenning, energi og motstand på belegg mellom prøveobjekt og jordingselektrode. Det kommer ikke frem noen signifikante forkjeller mellom PEX og PFA. Det er derfor ikke mulig og si noe om hvordan PFA er som isolasjon i forhold til PEX.</p>