<p>En stor andel av distribusjonsnettet verden over begynner å nå, eller allerede har passert, sin tekniske levetid. I Nord-Amerika er over 20 % av kabelanleggene i distribusjonsnettet (mellomspenningsnettet) eldre enn sin tekniske levetid [1]. Feilstatistikken øker i takt med alderen på anleggene, samtidig som nettselskapene står ovenfor strengere krav til leveringssikkerhet. Vanntrær er sett på som hovedårsaken til feil og havari på kabelanlegg i distribusjonsnettet. De senere årene har det i tillegg til havari som følge av vanntrær også blitt avdekket svært mange feil knyttet til kabelskjøter. Spesielt gjelder dette kabelskjøter fra kabelanlegg satt i drift tidlig på 1980 tallet. Aldringsmekanismene for kabelskjøter er i dag ikke helt fastlagte. Mye av tidligere forskningen har vært knyttet til varmgang i skjøtehylsen på grunn av høy kontaktmotstand. Arbeidet i dette prosjektet er basert på feltaldrede kabelskjøter. Kabelskjøtene er hentet fra kabelanlegg som under tidligere feltdiagnostisering viste svært lave resistansverdier (lavohmige) og høye dielektriske tap. Partielle utladninger ble målt, og lokalisert til kabelskjøter. På bakgrunn av disse resultatene er to trefaseskjøter tatt ut av drift og studert videre i laboratoriet. I tillegg er to havarerte kabelskjøter fra det samme nettområdet studert. I laboratoriet er skjøtene karakterisert ved blant annet megging (isolasjonsresistivitet), dielektrisk spektroskopi og måling av partielle utladninger. Resultatene fra dette prosjektet konkluderer med at kontaktmotstand kan ha vært årsak til havari for de to havarerte kabelskjøtene. For skjøtene studert i laboratoriet tyder mye på at vanninntregning i løpet av alle årene i drift alene kan føre til havari. Den ene av skjøtene ble utsatt for tørking ved høy temperatur. Tørkingen førte til at de partielle utladningene detektert før tørkingen, med tennspenning like over driftsspenning, forsvant. I tilegg ble isolasjonens ledningsevne og dielektriske tap drastisk redusert. En av skjøtene ble utsatt for aldring over en lengre periode påsatt konstant høyspenning. Skjøten sto spenningssatt i totalt åtte uker, og ble med jevne mellomrom testet for partielle utladninger. De studerte skjøtene viste et svært intermitterende utladningsbilde. Både størrelse og varigheten på utladningene varierte svært hurtig.</p>

<p>Målet med masteroppgaven er å bygge en allerede planlagt transformator, samt videreutvikle et påbegynt testoppsett. Det arbeidet som tidligere er gjort kan finnes i prosjektoppgaven [1] (denne ligger vedlagt i vedlegg 1). Testoppsettet skal brukes til å teste den planlagte likespenningen med en overlagret transient, samt en AC-kilde brukes for å teste kabelen slik at resultatene kan sammenlignes. Bakgrunnen for målet stammer fra prosjektoppgaven og lyder: ”ønske om å teste innvirkningen transiente spenninger har på kryssbundne polyetylen (PEX) kabler som opererer i et høyspent DC-system (HVDC). For å generere den ønskede spenningen på 100 kV ± 10 kVrms er det uarbeidet en krets. Det har vist seg at testoppsettet fungerer bra til gjennomslaget skjer. Gjennomslaget fører til at AC-kilden får for høy spenning, som resulterer i at IGBT-omformeren ødelegges. De testede spenningene gir et gjennomslag på 70 kV ± 7 kVrms ved bruk av en nåleavstand som gir en isolasjonstykkelse lik 0,9 mm. Tiden var i gjennomsnitt 3,5 min, noe som tilsvarer en gjennomslagsspenning lik 15 til 17 kV AC, med samme kabeloppsett.</p>

<p>Ved utviklingen av nye produkter er det ønskelig å ha muligheten til å teste produktet for å forsikre korrekt oppførsel. For AHEADs Network on Chip løsning vil en slik testing kreve et skreddersydd testmiljø. Arbeidet i denne oppgaven kartlegger en rekke relevante testfasiliteter, for så å evaluere alle disse med hensyn på implementerbarhet, samt areal- og tidsbegrensninger. Videre er en prioritetsliste opprettet der alle testfasilitetene rangeres etter prioritet. Ut ifra denne prioritetslisten er det implementert en rekke moduler som tilbyr meget nøye trafikksimulering med enten en pseudotilfeldig eller fast bitrate, samt lagring av samtlige pakkers tidsforsinkelse gjennom rutersystemet. Det er også designet en ny arbiter for å bedre utsultingen av den lokale inngangen ved høy pågang på ruteren. Modulene som er designet i denne oppgaven er. • Konfigurerbar trafikkgenerator • Trafikkmonitor • Kontrollmodul for utlesning av data • Arbiter Videre er alle modulene simulert for korrekt oppførsel, samt at systemet er implementert og testet på målplattformen Suzaku-S. Testene viser at testmiljøet er meget anvendelig med hensyn på å simulere kompliserte trafikkbilder, samt gi relevant informasjon og vranglåser og bugs som kan benyttes i videre utvikling av systemet. Testmiljøet er også benyttet til å trafikkplanlegge en videoskalerer, der testmiljøets rolle er å angi om den gitte modulplasseringen tilfredsstiller throughputkravene hver modul har.</p>

<p>Denne masteroppgaven er en del av et prosjekt finansiert av Forskningsrådet, Statkraft, Statnett, Nortroll og SINTEF Energiforskning samt flere E-verk. Hovedmålet i prosjektet er å utvikle måleutstyr som kan detektere fuktighetsnivå, fritt vann og konduktivitet i oljefylte kabeltermineringer i felt. I den anledning er det interessant å skaffe mer kunnskap rundt hvilke fenomener som leder frem til havari. Det er flere hypoteser knyttet til hendelsesforløpet. Studier av havarerte termineringer viser at gjennomslagstedet ligger et stykke over konus. Ettersom det mest sannsynlige stedet for vanninntrengning er toppakningen antas at vannet glir ned langs kabelen og legger seg toppen av konus. Om vanndråper alene vil kunne gi en stor nok feltforsterkning til at havari kan forekomme er usikkert. For å skaffe mer kunnskap om hendelsesforløpet gjennomføres følgende forsøk: • Fullskalaforsøk av en vannlekkasje i en oljefylt kabelterminering. Målet med forsøket er visuelt å undersøke hvordan fritt vann i oljeisolasjonen vil bevege seg og etter hvert samle seg i termineringen. Underveis måles utladningsaktiviteten slik at den kan sammenlignes direkte med de observerte fenomener. • Modellforsøket der det studeres hvordan en jordet vannfilm som ligger rundt kabelisolasjonen nederst i oljen vil påvirkes(visuelle observasjoner og utladningsmålinger) av det elektriske feltet. Forsøket utføres både med målinger like etter at spenningen er slått på og også som et aldringsforsøk. Observasjoner gjort under fullskalaforsøket viser at dråpene har to karakteristiske bevegelsesmønstre. I tilfelle der dråpene har en viss avstand til andre dråper trekkes de inn mot konusområdet etter hvert som de synker nedover i oljen. Dersom to eller flere dråper kommer i nært nok slås det enten sammen eller støttes bort fra hverandre. Dråpene løser seg i liten grad i oljen, men fester seg på konus og veggene i termineringshuset. Utladningsmålinger gjort under forsøket viste lite utladningsaktivitet de første 1400 timene selv om to liter vann ble dryppet inn i denne perioden. Fra 1400-2000 timer etter oppstart var utladningsnivået i området 50 pC-1nC. Utladningene ble lokalisert til neddel/ nedsiden av konus. Sammen med observasjoner kan dette tyde på at vanndråpene har flyttet potensialet nedover konus ved å danne elektriske kontakt med oversiden. Langtidsforsøk på modellkabler viste stor statistisk spredning på når havari inntreffer. Utladningsnivået ved relevante feltstyrker var også begrenset.</p>

<p>HVDC-kabler har lenge vært viktige innen energiinfrastrukturen ettersom de kan transportere store mengder energi over store avstander med langt mindre tap enn AC-kabler. HVDC-kabler har tradisjonelt hatt et masseimpregnert isolasjonssystem, men ekstruderte polymerer er i ferd med å bli et alternativ. Borealis har utviklet en polymer ved navn LE4253 som Nexans har planer om å ta i bruk som HVDC-kabelisolasjon. Hovedformålet med denne oppgaven er å karakterisere spenningsfordeling og spenningsholdfasthet for LE4253 ved hjelp av henholdsvis romladningsmålinger og holdfasthetstest for så å sammenlikne med et kjent referansemateriale, LS4201S. AC-holdfasthetstestene viste en gjennomsnittlig spenningsholdfasthet for HVDC-solasjonen på 88,7kV/mm og en P63,2% på 92,83kV/mm. Referansematerialet lå noe lavere med en gjennomsnittlig spenningsholdfasthet på 73,7kV/mm og en P63,2% på 81,16kV/mm. Holdfasthetstesten viser også at det er mulig ved optimale produksjonsforhold å få en holdfasthet på over 100 kV/mm. Konduktiviteten i både LE4253 og LS4201 viste seg å være avhengig av påtrykt feltstyrke og temperatur. Sammenhengen ble funnet å være: sigma(LE4253) = 6E-18∙e^(0,1158T+0,1236E) sigma(LS4201S) = 4E-18∙e^(0,2133T+0,1200E) Akkumulasjon av romladning er kritisk i HVDC-kabler med isolasjonssystem av ekstruderte polymerer. Dette skyldes at hurtig endring av det elektriske feltet, som for eksempel ved polaritetsskift eller hurtig jording, vil føre til lokale feltforsterkninger i områdene med romladning. Dette vil igjen kunne initiere trevekst og igjen til havari. Etter å ha stått spenningssatt i åtte døgn var det omtrent like mye romladning i LE4253 som i LS4201S. Den store forskjellen lå i at romladningene var mer distribuert i LE4253 i forhold til LE4201S hvor det meste av romladning akkumulertes i elektrodegrenseflaten. Ladningsansamlingen i LE4253 og LS4201S ved den positive elektroden etter åtte døgns spenningspåtrykk på 20 kV/mm lå stabilt de tre siste døgnene på henholdsvis -0,48 kV/m3 og -1,04 kV/m3. Ladningsansamlingen i LE4253 og LS4201S ved den negative elektroden etter åtte døgns spenningspåtrykk på 20 kV/mm var henholdsvis -0,16 kV/m3 og -0,74 kV/m3.</p>

<p>PI by FFT har blitt implementert og sammenlignet med tre andre numeriske løsere på to 2D-modeller av partikkelakselleratorer. Løsningen med differenseskjema krever en transformasjon til den tilhørende Fokker-Planck-ligningen, som er vist i seksjon 3. Det blir også vist hvordan multiplikativ støy kan transformeres til additiv støy, og modeller i finans med mer generelle støykilder blir brukt til opsjonsprising. Kildekoden krever installasjon av det C++-baserte ROOT-rammeverket fra CERN.</p>

<p>Støy er et av de miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge. Om lag 1,7 millioner mennesker er utsatt for støy ved boligen sin. En halv million er mye eller sterkt plaget, og rundt 200 000 har problemer med nattesøvnen. Jernbanestøy står for 4 % av støyplagene. For å komme nærmere Norges mål om 10 % reduksjon i støyplager innen 2020, er dimensjonering av støytiltak mot jernbane viktig, og spesielt kritisk er innendørs maksimalnivå i soverom på nattestid. Støy innendørs består av to deler; luftoverført støy gjennom vegg, vinduer og ventiler, og strukturoverført støy gjennom bakken og huskonstruksjonen. For å bedre vite hvilke støytiltak som bør gjøres er det viktig å kunne skille hvilke bidrag som kommer fra luftoverført og strukturoverført støy. To tenkelige metoder for å skille nevnte støybidrag er satt opp. Den ene metoden er å måle vibrasjoner på rommets flater og beregne avstrålt strukturlyd, mens den andre metoden måler lydisolasjon i fasaden med både høyttaler og tog som kilde. Det er i oppgaven utført 3 feltmålinger ved Lysaker, i og utenfor et hus jernbaneverket har stilt til disposisjon. Ved å benytte OROS-36 analysator har det vært mulig å gjøre målinger i sju kanaler samtidig, med 1/3 oktavbånd fra 10Hz-10kHz. På denne måten har det vært mulig å se maksimalnivå fra forskjellige delkilder som en funksjon av både tid og frekvens. Det er i oppgaven utført store mengder praktisk arbeid som har gitt store mengder rådata, i oppgaven ble det lagt størst vekt på data fra godstog, som gir det høyeste støybidraget på strekningen, samt type 69 NSB Lokaltog, som frekventerer hyppigst på strekningen.</p>

<p>In this thesis hardware-software intercommunication in a reconfigurable system has been investigated based on a framework for run time reconfiguration. The goal has been to develop a fast and flexible link between applications running on an embedded processor and reconfigurable accelerator hardware in form of a Xilinx Virtex device. As a start the link was broken down into hardware and software components based on constraints from earlier work and a general literature search. A register architecture for reconfigurable modules, a reconfigurable interface and a backend bridge linking reconfigurable hardware with the system bus were identified as the main hardware components whereas device drivers and a hardware operating system were identified as software components. These components were developed in a bottom-up approach, then deployed, tested and evaluated. Synthesis and simulation results from this thesis suggest that a hybrid register architecture, a mix of shift based and addressable register architecture might be a good solution for a reconfigurable module. Such an architecture enables a reconfigurable interface with full duplex capability with an initially small area overhead compared to a full scale RAM implementation. Although the hybrid architecture might not be very suitable for all types of reconfigurable modules it can be a nice compromise when attempting to achieve a uniform reconfigurable interface. Backend bridge solutions were developed assuming the above hybrid reconfigurable interface. Three main types were researched: a software register backend, a data cache backend and an instruction and data cache backend. Performance evaluation shows that the instruction and data cache outperforms the other two with an average acceleration ratio of roughly 5-10. Surprisingly the data cache backend performs worst of all due to latency ratios and design choices. Aside from the BRAM component required for the cache backends, resource consumption was shown to be only marginally larger than a traditional software register solution. Caching using a controller in the backend-bridge can thus provide good speedup for little cost as far as BRAM resources are not scarce. A software-to-hardware interface has been created has been created through Linux character device driver and a hardware operating system daemon. While the device drivers provide a middleware layer for hardware access the HWOS separates applications from system management through a message queue interface. Performance testing shows a large increase in delay when involving the Linux device drivers and the HWOS as compared to calls directly from the kernel. Although this is natural, the software components are very important when providing a high performance platform. As additional work specialized cell handling for reconfigurable modules has been addressed in the context of a MPEG-4 decoder. Some light has also been shed on design of reconfigurable modules in Xilinx ISE which can radically improve development time and decrease complexity compared to a Xilinx Platform Studio flow. In the process of demonstrating run time reconfigurations it was discovered that a clock signal will resist being piped through bus macros. Also broken functionality has been shown when applying run time reconfiguration to synchronous designs using the framework for self reconfiguration.</p>

<p>This paper contains the analysis, development, production and testing of a surveillance system for the monitoring of the MKDG, a high voltage pulse kicker in the MKD-system. The MKD-system is a part of the LHC Beam Dump System situated at point 6 in the LHC. The surveillance is active whenever the MKDs are operational. The system is reporting any deviations from normal behaviour and runs an extensive analysis of the MKDG whenever there is a beam dump. The results are checked before a new run in the LHC can be initiated. The final result is a working prototype which monitors and analyzes the MKDG and communicates the results to a PLC. The accomplished resolution is 10 bits for all six channels and this is acceptable.</p>

<p>Denne masteroppgaven beskriver metoder for automatisert måling av mange punkt på 3-dimensjonale overflater. Hovedfokus er på anvendelse innen nærfotogrammetri. Bakgrunnsteori for generelle bildematchingsteknikker presenteres. Dette inkluderer en detaljert beskrivelse av ulike interesseoperatorer for objektbasert matching. To programmer har blitt utviklet. Det ene inkluderer implementasjon av to ulike interesseoperatorer og en enkel matching av punktobjekter basert på krysskorrelasjon. Det andre programmet beregner modellkoordinater for punktobjekter dersom orienteringsparameterene til de to bildene er kjent. Det gis eksempler på mulig videre arbeid med modellkoordinater, inkludert triangulering av overflaten. En tredje interesseoperator, SIFT-deskriptoren, har også blitt testet. Implementasjonen av SIFT inkluderer matching av punktobjektene ved hjelp av minste kvadraters metode. Til slutt i rapporten gis konklusjoner i forhold til hvilke matchingsalgoritmer og interesseoperatorer som er best egnet for automatisk flategenerering. Det gis også en oversikt over mulig videre arbeid med programvare og teori. All kildekode og alle testbilder er tilgjengelig på CD-ROM.</p>