En forutsetning for å skape effektivitet gjennom IKT er at oppgaver, struktur, mennesker og teknologi henger sammen. Ved å gjennomgå analyser, strategier og rapporter fra overordnet hold som omhandler politiets IKT observeres det at det gjennomgående pekes på nye IKT-løsninger som tiltak for økt effektivitet. Teknologielementet i IKT er fremhevet, men det er et fravær av de andre elementene som må følge med en løsning. Optimismen i forhold til hva IKT alene kan realisere av gevinster synes å være urealistisk høy. Undersøkelsen "Effektivitets- og produktivitetsanalyser på StatRes-data" (Edvardsen, Førsund & Kittelsen, 2010) sammenligner politidistriktene og viser til store forskjeller politidistriktene seg i mellom hva angår det totale effektivitetspotensialet. Å måle effektivitet i offentlig tjenesteproduksjon er en utfordring, da tjenesten som leveres ikke omsettes i et marked og heller ikke har en prisinformasjon. En ser derfor på innsatsfaktorer og produkter når en skal gjøre en vurdering av en etats indre effektivitet. Det vil kunne være mange forhold ved politidistriktene som kan påvirke effektiviteten. Denne oppgaven tar utgangspunkt i resultatene fra undersøkelsen og belyser i hvilken grad politidistriktenes innføring og bruk av IKT kan være en av disse. Gjennom teori, empiri og drøfting har oppgaven søkt å svare på problemstillingen: "I hvilken grad skyldes politidistriktenes effektivitetsforskjeller (jf. StatRes undersøkelsen) ulik innføring og bruk av IKT?" Oppgavens kvalitative undersøkelse rettet seg mot politiledere i tre sammenlignbare Oslonære politidistrikter. Resultatene herfra ble brukt som underlag for den kvantitative undersøkelsen. Denne ble gjennomført med et spesifisert utvalg av politidistrikter. Politidistriktene ble valgt på bakgrunn av deres resultater på StatRes undersøkelsen. Deltagelsen var dermed fordelt på de med høyest effektivitetspotensial (Østfinmark PD og Nordmøre og Romsdal PD), de tre Oslonære politidistriktene (Asker og Bærum PD, Romerike PD og Follo PD) og to som er best i klassen hva gjelder å utnytte sitt effektivitetspotensial (Hedmark PD og Telemark PD). Oppgaven har gjort funn som viser at det er en grad av samvariasjon mellom hvordan politidistriktene organiserer opplæring, innfører IKT systemer og stiller krav til IKT kompetanse hos sine medarbeidere og hvor effektiv politidistriktet er. Dette betyr at det er store muligheter for effektiviseringsgevinster basert på å utnytte de systemene man allerede har i dag. Det viser også viktigheten av å sikre god innføring og forankring i politidistriktene ved introduksjon av nye IKT-løsninger. Flere funn peker i retning av at politietaten er en umoden organisasjon hva angår bruk av IKT. Strategisk styring av IKT er mangelfull fra et overordnet perspektiv og helt ned til ledelse av den enkelte polititjenestekvinne og mann. Det stilles få krav til hvilken digital kompetanse både ledere og medarbeidere skal ha, og nye IKT-løsninger medfører i liten grad endringer i politidistriktenes rutiner eller arbeidsprosesser. Det er høyt fokus på å forbedre politiets effektivitet gjennom nye IKT-løsninger. For at de investeringene som nå gjøres skal gi de ønskede gevinster må det skje en holdning- og modenhetsendring i etaten. Investeringer i nye IKT-løsninger må ta høyde for de organisatoriske kostnadene ved å hente ut ønskede gevinster, og det må legges føringer og krav til politidistriktene om hvordan disse skal realiseres. Politidistriktenes ledere må ta ansvar for hvordan informasjonsbeholdningen bygges opp, forvaltes og brukes for å understøtte de virksomhetskritiske oppgavene. Herunder hviler også et ansvar for at hver enkelt medarbeider innehar den digitale kompetansen som kreves for å utføre kunnskapsbasert politiarbeid i et informasjonsrikt samfunn.

"One modern author-illustrator who has done his work almost exclusively in children's literature is Leo Politi. One of the prominent author-illustrators, he is the recipient of the Caldecott Award for the artist creating the most distinguished American picture book for children published in the United States during the year 1949 and the runner-up for this award in two other years. In an attempt to find out what makes his work outstanding, books he has written and illustrated were read and evaluated to determine the dominant theme and quality of his stories, the style of his illustrations and the degree to which the illustrations and stories are suited to each other. Except for two of the books illustrated by Politi that were not accessible, all the books written by other authors and illustrated by him were studied to determine how well the illustrations fit the purpose and mood of the text. Politi's publications were analyzed to determine how prolific he has been and the nature of his contribution to children's literature"--Introduction. / Typescript. / "August, 1959." / "Submitted to the Graduate School of Florida State University in partial fulfillment of the requirements for the degree of Master of Sciences." / Advisor: Sara K. Srygley, Professor Directing Paper. / Includes bibliographical references (leaves 56-62).

Zugl.: Diss.

This study focuses on the rhetorical and political conditions for answering the question 'what is kulturpolitik?'. The most common translation of kulturpolitik is 'cultural policy', but 'cultural politics' is an alternative - perhaps policies must al­ways involve broader notions of politics. Here, politics is understood as struggles and conflicts in community, struggles that take place between rules and practical cases, between law and freedom. It is argued that language is a key to an awareness of political conditions, although politics also might involve aesthetics and violence. According to Aristode and Ricoeur, language is something that occurs 'when somebody says something to somebody about something' - and, as added in the dissertation: 'for a certain purpose and in a certain manner'. The general conditions for saying what kulturpolitik is, can thus be studied with reference to the interplay between six aspects: author; utterance, audience, reference, purpose and manner These rhetorical aspects can be used differendy in different cases. Four particular cases are examined in the dissertation. These are chosen pardy because they allow a gen­eral overview of the connections between politics and the arts, or policy and cul­ture, mainly in Western Europe; and pardy because they allow a demonstration of the importance of rhetoric. The cases are: (1) a comparison between two major Government Bills to the Swedish Parliament, concerning the general formulation of state cultural policy; (2) an analysis of the meaning of goals in policy, with particular reference to the Council of Europe's evaluations of cultural policies in France, Sweden, Austria, the Netherlands, and Finland; (3) an overview of the political uses of the concept of culture in Germany between 1800 and 1932; (4) a study of the French state's effort to engage the arts in the service of the republic between 1789 and 1983. It is, furthermore, argued that a rhetorical 'manner' can be understood as a way of employing the faculty of judgement. Following Aristode and Kant, and es­pecially according to Arendt and Lyotard, it is shown that judgement is a pre- eminendy political faculty. It allows those who use language - authors as well as audiences — to reflect upon the conditions of agreement in the absence of precon­ceived rules, but with the help of aesthetical awareness and imagination. / Digitalisering@umu

A police officer may be subject to anumber of complex situationsand stresses intheir everyday work in which different emotionsmay occur, and whereemotional labour is necessary.  Our intent of the study isto increase understanding of the emotional partof the police work. How the police areexperiencing an emotional preparation for work,experiencing the feelings that occur in work,and how emotions are processed. Wewill also see howthe police handlethe transmutation from their private feelings anddeal with the waythey express the emotional expressions that the colleagues and thepublic expect to see in different situations. We will see how theyhandle the transmutation from public feelings toprivate feelings again.The intention of the study is also to see if thereare organizational conditions that cansimplify the emotional labour of a police,and identify the conditions. We haveconducted seven qualitativeinterviews. By means of thecollected empirical and the theoretical basewe will analyze the emotional labour of a police, and analyze the factors that may affect the emotionallabour.The analysis describes the presence of individual factors, social support and organizational factorsthat can affectthe emotional workof a police. We illustratethe emotional workof a police with thehelp of a model that shows the relationship between different the factors. / Politietkan bli utsatt for en rekke komplekse og påkjennende situasjoner i sinarbeidshverdag hvor ulike følelser kan oppstå, og der et emosjonelt arbeid blirnødvendig. Vårt formål med studiet er å øke forståelsen for denemosjonelle delen i politiets arbeid. Hvordan politiet opplever forberedelsentil et emosjonelt arbeid, opplever følelsene som oppstår i arbeidet, samthvordan følelsene bearbeides. Vi vil også se hvordan politiet handtererovergangen fra sine private følelser, og handterer de slik at de viser defølelsesutrykk som kollegaer og allmennheten forventer seg å se i ulikesituasjoner. Vi vil også se hvordan overgangen handteres fra de offentligefølelsene til private igjen. Studiets formål er å se om det finnesorganisatoriske forutsetninger som kan forenkle det emosjonelle arbeidet til politiet,og hvordan disse ser ut. Vi har gjennomført syv kvalitative intervjuer. Med hjelp av den innsamledeempirien og studiets teoretiske utgangspunkt analyserer vi politietsemosjonelle arbeid, og faktorer som kan påvirke det emosjonelle arbeidet. Analysen beskriver at det finnesindividuelle faktorer, sosial støtte og organisatoriske faktorer som kanpåvirke det emosjonelle arbeidet til politiet. Vi illustrerer det emosjonellearbeidet til politiet med hjelp av en egen modell som viser sammenhengen mellomde ulike faktorene.