Ved utviklingen og innføringen av informasjonssystemer er man avhengig av en god forståelse av hvordan arbeidssituasjonen til brukeren av systemet er, for å kunne utvikle systemer som støtter arbeidsprosessene. Samtidig er det viktig at det er et apparat rundt selve innføringen av systemet. I denne oppgaven presenterer jeg resultater fra en empirisk undersøkelse gjort ved geriatrisk avdeling ved St. Olavs hospital og møter og intervjuer med representanter fra prosjektledelsen og forum tilknyttet systemet for Kurve Medisinering og Forordning. Oppgaven baserer seg på et litteraturstudie og case studie, som sammen resulterer i en diskusjon av resultatene funnet i caset. Funnene gjort i denne oppgaven viser til hvordan den papirbaserte kurven har flere funksjoner enn å være en informasjonskilde, hvor det er viktig å prøve å gjenskape flere av kurvens funksjoner. Funnene viser også til hvordan tiltenkte teorier om systemets bruk kan fravike fra den praktiske bruken på grunn av ulemper knyttet til systemet. Det gis en beskrivelse av organiseringene rundt endringsutførelser av det elektroniske systemet og hvordan frigjøring av ressurser, knyttet til representanter av brukergrupper, er et viktig suksesskriterium for en slik organisering. Til slutt følger forlag til forbedringstiltak i forhold til funnene gjort i diskusjonen. Med denne oppgaven vil jeg prøve å synliggjøre noen av utfordringene som er knyttet til utvikling og innføring av informasjonssystemer i helsevesenet, ved at mine funn kan være med å rette fokus mot andre aspekter av innføringen enn det som har vært sett på til nå.

Denne masteroppgaven beskriver metoder for automatisert måling av mange punkt på 3-dimensjonale overflater. Hovedfokus er på anvendelse innen nærfotogrammetri. Bakgrunnsteori for generelle bildematchingsteknikker presenteres. Dette inkluderer en detaljert beskrivelse av ulike interesseoperatorer for objektbasert matching. To programmer har blitt utviklet. Det ene inkluderer implementasjon av to ulike interesseoperatorer og en enkel matching av punktobjekter basert på krysskorrelasjon. Det andre programmet beregner modellkoordinater for punktobjekter dersom orienteringsparameterene til de to bildene er kjent. Det gis eksempler på mulig videre arbeid med modellkoordinater, inkludert triangulering av overflaten. En tredje interesseoperator, SIFT-deskriptoren, har også blitt testet. Implementasjonen av SIFT inkluderer matching av punktobjektene ved hjelp av minste kvadraters metode. Til slutt i rapporten gis konklusjoner i forhold til hvilke matchingsalgoritmer og interesseoperatorer som er best egnet for automatisk flategenerering. Det gis også en oversikt over mulig videre arbeid med programvare og teori. All kildekode og alle testbilder er tilgjengelig på CD-ROM.

Bruk av åpen kildekode fører med seg mange fordeler og blir mer og mer utbredt i programvareutvikling. Utviklingstiden til prosjekter som tar i bruk ferdigkomponenter blir relativt kort sammenlignet med systemer som utvikles fra grunnen av, og man vil raskt ha et system oppe å kjøre. En ser dog at brukbarhet ofte ikke har høyeste prioritet i åpen kildekode-prosjekter. I mange tilfeller er den tiltenkte brukergruppen ekspertbrukere eller utviklerne selv og prosjektenes natur fører til at tradisjonelle brukbarhetsmetoder blir vanskelige å gjennomføre. I dette prosjektet har vi sett på hvilke brukbarhetsutfordringer som gjør seg gjeldende ved bruk av åpen kildekode-komponenter i systemutvikling, og hvordan slike utfordringer kan reduseres. Vi har utviklet et nettbasert egenomsorgssystem for overvektige og brukt dette som et systemutviklingscase. I forbindelse med denne casen ble det gjennomført to brukbarhetstester på systemet. Ut ifra resultatene fra disse testene, samt våre erfaringer fra utviklingsprosessen, kan vi si oss enige i at utbyttet er stort ved bruk av fri programvare. Blant problemene vi fant var at komponentene vi benyttet oss av hadde svakheter og brudd innenfor brukbarhetsheuristikker som 'Konsistens og standarder' og 'Estetisk og minimalistisk design'. Vi ser også at de fleste brukbarhetsproblemene var knyttet til enkeltkomponenter, og færre til integrasjon av komponentene. Likevel fant vi at tilfredsheten og anvendbarheten til systemet var tilstrekkelig, selv om det grafiske brukergrensesnittet kunne holdt en høyere standard. Våre erfaringer og relevant litteratur tyder på at mye kan gjøres underveis i utviklingsprosessen med tanke på å redusere brukbarhetsproblemer. Spesielt bør en tidlig vurdering og integrering av aktuelle komponenter gjennomføres for å avdekke risikomomenter og for å legge til rette for brukbarhetsevaluering på et tidlig stadium.

I denne rapporten retter vi søkelyset mot bruken av øyesporing som del av brukbarhetstesting. Mange lurer nok på om det er verdt å investere i slikt utstyr, og denne masteroppgaven er et forsøk på å finne ut mer om hvilken nytteverdi øyesporing kan ha når det gjelder brukbarhetstesting i systemutvikling. Jeg vil poengtere at jeg her ikke har prøvd å gjøre noen beregninger når det gjelder økonomiske aspekter, men konsentrert meg om å utforske hvilke områder man kan finne en nytteverdi i bruk av øyesporing. For å få svar på dette har jeg gjennomført en brukbarhetstest med øyesporing og sett på hvilke problemer vi oppdaget uten å ta hensyn til øyesporingsdata, og deretter sammenlignet med hva slags tilleggsinformasjon vi fikk utfra øyesporingen. I forskningen benyttet jeg meg av et case, et systemutviklingsprosjekt iverksatt av Amnesty Norge for å fornye nettsidene deres, og testet brukbarheten på disse nettsidene. Jeg hadde så et møte med utviklingsgruppen der hvor jeg presenterte funnene fra brukbarhetstesten. Samtidig benyttet jeg anledningen til å se om resultatene fra øyesporingen hadde noen nytteverdi i forhold til kommunikasjonen mellom meg som brukbarhetstester og Amnesty som kunde. I tillegg til dette har jeg gjort et intervju med Thor Fredrik Eie fra NetLife Research, som benytter øyesporing i brukbarhetstesting ofte, for å finne ut hvilken nytteverdi de som jobber med dette opplever. Til slutt har jeg også trukket fram noen av de praktiske og metodiske utfordringene vi har kommet over i løpet av denne studien når det gjelder bruken av øyesporing i brukbarhetstesting. Når det gjelder hva øyesporingen bidro med for å bedømme brukbarheten av nettsiden vi testet, så fant vi hovedsaklig tre områder hvor øyesporing var til hjelp. For det første var det med på å avdekke et problem med designet hvor brukeren ikke oppdaget et viktig element, ved at vi fikk se hvor han rettet oppmerksomheten sin. Øyesporingen var også til hjelp for å bekrefte og forsterke teorier om problemer vi hadde gjort oss på forhånd, og vi fikk en bedre forståelse for hvor brukerne forventet at ting skulle være på nettsiden, ved at vi kunne se hvilke menyvalg de vurderte før de klikket. Fra intervjuet mitt med Thor Fredrik Eie kom det fram at øyesporing kan ha nytteverdi som et hjelpevertøy under gjennomføringen av testen også, på den måten at det er enklere for testleder å tilpasse spørsmål til brukeren når man kan se hvor brukeren fester blikket. I tillegg er data fra øyesporing et kraftig verktøy når det gjelder kommunikasjonen mellom kunder og brukbarhetstestere. Jeg opplevde at kunden fikk større forståelse for problemene når de fikk se med egne øyne hvor brukerne så hen. Det er også med på å gi argumentene man kommer med større tyngde og troverdighet når man kan vise bilder og videoer med øyesporing. Men her må man huske på at slike visuelle framstillinger av data kan gi inntrykk av å være viktigere enn de er, da det er lett å lage noe som ser stilig ut, men ikke egentlig forteller deg noe viktig. Man må også være klar over at problemer med utstyr og programvare kan oppstå med jevne mellomrom. Heller ikke alle typer mennesker kan benyttes når man gjør brukbarhetstester med øyesporing, for eksempel kan bruk av briller være problematisk.

The key motivation of this thesis is to find innovative solutions for facilitating the deployment of ubiquitous systems, with the purpose of making technology supported collaboration an easier task. Users, being in a ubiquitous environment, continuously encounter new resources that might provide some value. As the number of these resources increase, the management of them will be a central task in a ubiquitous computing system. The problems and challenges discussed in this thesis are related to continuous and unpredictable changes in the ubiquitous environment, which makes it difficult for users to retrieve appropriate software for utilizing resources. We also discuss the challenge of managing resources, and sharing them between users. The research questions in this thesis are: RQ-1: How can we extend existing service management architectures to support user-centered and community-based service management? RQ-2: What technologies, architectures and platforms are the most suitable for implementing user-centered and community-based service management? RQ-3: How can we evaluate the usability and utility of user-centered and community-based service management? What are the most compelling scenarios? The contributions in this thesis are, correspondingly: C1: We have made a solution proposal and an implementation of an improved service management system, which is based on earlier works of the Ubicollab platform. C2: Four items were found suitable: 1. The deployment model used by distribution platforms for mobile applications (such as AppStore and Android Market), 2. OSGi, 3. R-OSGi, and 4. HTTP-based communication using Java Servlets. C3: The evaluation of such systems can be done using a three-step process that includes: 1. Examining the system's fulfillment its requirement specification. 2. Compare the system's functionality with that of a scenario-described ideal system. 3. Create applications that demonstrate the utility of the system.

Technological advances, specifically within the field of mobile and ubiquitous technologies, hold the promise to support collaboration in work and educational environments in new ways. Within collaborative systems, it is possible to use ubiquitous technology to provide users with services to interact - for instance share information - with other users in a given environment. Over the course of this project, the authors have created a set of design principles for co-located information sharing in collaborative systems, using a structured method called patterns. The aim of these patterns is to provide support for designers and developers of collaborative systems to take advantage of mobile and ubiquitous technology when designing and implementing support for co-located sharing. The patterns were based on a set of re-occurring problems identified as important for co-located information sharing between users. These problems were identified by performing a review of relevant literature, research and existing solutions on the subject. An initial set of patterns were created based on this review. The patterns themselves are written on an abstraction level that targets the human-computer interaction part of sharing information between co-located users. The patterns where then evaluated by three experts within system engineering and collaborative systems, in an iterative process. The overall aim of these evaluations were to ensure that the patterns were easy to understand, and that they provided the information that was relevant for the problem and the domain, in order to be useful in the development process of collaborative systems. The result of these evaluations culminated in a final set of patterns for co-located information sharing. These patterns describe guidelines for: (1) How users can specify the information they wish to share and the receiver(s) of that information, (2) how users can be aware of the potential for collaboration, (3) how situated displays can be used to share information, (4) how user privacy should be protected and (5) how information should be available when the user needs it. The final set of patterns is given in chapter 6 of the thesis.

Mobile applications supporting tourists with travel information can make use of information about the user's location, time and personal preferences to provide personalized recommendations. This could be a solution to the problem of displaying information and navigating on small mobile devices, as it allow tourists to receive information that fit very well with their current situation and needs. However, filtering of information introduce new challenges in terms of facilitating user control and transparency. In this thesis we have developed and evaluated a personalized mobile tourism applications based on collaborative filtering that have tried to meet these challenges. The design of this application is based on experience from similar projects and research on interaction design in recommender systems. The user evaluation of our system suggests that our approach is feasible, but more research must be done to predict the acceptance of this application among tourists.

Bruken av åpen kildekode i systemutviklingsprosjekter har blitt mer utbredt og utviklingstiden til slike prosjekter er ofte kortere enn prosjekter som ikke benytter seg av ferdigkomponenter. Det er stor uenighet i hvorvidt åpen kildekode er mer eller mindre sikkert enn lukket kildekode, eller om det er noen særlig forskjell i det hele tatt. I dette prosjektet har jeg sett på hvilke krav som stilles til sikkerhet i systemer som behandler helse- og personopplysninger. Jeg har forsøkt å realisere disse kravene med utstrakt bruk av åpen kildekode-komponenter i utviklingen av et egenomsorgssystem for overvektspasienter. Jeg har sett på hvilke sikkerhetsutfordringer dette fører med seg, og hvilke tiltak som kan brukes for å redusere dem.Gjennom mine erfaringer i forbindelse med utviklingsprosessen i denne studien kan jeg se fordelene ved å bruke fri programvare i motsetning til tradisjonell systemutvikling, og det hadde ikke vært mulig å realisere systemet i samme grad med en tradisjonell systemutviklingsprosess hvor alt blir utviklet fra bunnen av. De største utfordringene jeg møtte på var knyttet til integreringen av komponentene og utviklingen av en sømløs felles autentisering. For å redusere sikkerhetsutfordringene bør det gjøres en tidlig vurdering angående valg av komponenter og integrering av de valgte komponenter for å kartlegge muligheter og begrensninger som komponentene legger på systemet.

Arbeid med en infrastruktur som skal bidra til økt effektivitet og bedre dokumentasjon av informasjon rundt planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning.

This project takes the work done by Mørch-Storstein and Øfsdahl in 2007 andbuilds a stable and flexible framework for the Lecture Quiz platform. Thisplatform is a game-like system where teachers can hold quizzes in lectures toincrease interactivity with students. The previous prototype was a proof ofconcept application and the functionality was hard coded to get a workingapplication as fast as possible. This resulted in a system that was unstable anddifficult to expand.With this in mind, we have created an architecture with the focus on easyexpansion and modifiability to let new developers interested in the LectureQuiz platform create new and different content with ease. The applications wehave built consist of a server and multiple clients. Each game has a teacherclient running on a computer attached to a projector and multiple student webclients accessible by laptops and smart phones. The students log on to the webclient and answer the questions shown on the projector in a game-like manner.