<p>Astma er en kronisk sykdom som krever kontinuerlig oppfølging. Å bruke telemedisin til denne oppfølgingen gir gode resultater i forhold til pasientutfall. Internett er en teknologi som kan brukes til kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. Her kan man også gjøre registreringer og få presentert sykdomsrelatert informasjon. Erfaringer gjort gjennom undersøkelser i oppgaven, tyder på at både pasienter og helsepersonell er positivt innstilt til bruk av Internett som et verktøy innen telemedisin. Allikevel blir ikke de Internettbaserte systemene brukt når det blir gitt tilgang til dem. En grunn til dette kan ligge i tungvinte registreringer. Når pasienter ofte må registrere verdier, blir det fort for mye å logge seg inn på en nettside opptil flere ganger til dagen. Internett er derimot et verktøy som egner seg godt til presentasjon av pasientens tilstand. Når sykdomsutviklingen illustreres lang en tidsakse, gir dette helsepersonell et godt grunnlag for anbefaling av medisinering. I videre utvikling av telemedisinsystemer, bør det vurderes hvilken teknologi som best kan integreres i brukerens hverdag med tanke på registrering, presentasjon og kommunikasjon.</p>

<p>Feil bruk og feil håndtering av legemidler er et stort problem både i helseinstitusjoner og i primærhelsetjenesten. En av hovedgrunnene til feilmedisinering og andre problemer i helsevesenet er mangelfull informasjonsutveksling mellom de involverte aktørene. Oppgaven beskriver hvordan det å sette pasienten i fokus kan forbedre situasjonen. Utgangspunktet for denne oppgaven er en idé om å realisere et planorganisert legemiddelkort med støtte for rapportering av legemiddelbruk. Motivasjonen for dette er todelt: 1) Pasienter med behov for vedvarende og sammensatte helsetjenester har ihht. forskriften, krav på utarbeidelse av en individuell plan. En plan skal fungere som et samhandlingsverktøy med sikte på å forbedre koordinasjon og informasjonsutveksling mellom de ulike involverte aktører. 2) Rapportering av faktisk legemiddelbruk og virkninger/bivirkninger er sentralt for evaluering og evt. justering av medisineringsplan. Tradisjonell lagring av legemiddelinformasjon inneholder i dag ingen støtte for planorganisering av legemiddelinformasjon og bruksrapportering. Oppgaven har tatt utgangspunkt i eksisterende beskrivelser av forskrivning og administrasjon av legemidler, koblet dette med en modell for individuell plan, utviklet av SamPro prosjektet, og utviklet detaljerte prosessmodeller for en tenkt planbasert håndtering av legemidler. Modelleringen av arbeidsprosessene rundt medisineringen er gjort for å øke forståelsen for informasjonsflyten mellom aktører involvert i legemiddelhåndtering i dag. For å kunne utvikle en datamodell for det planbaserte legemiddelkortet, er en månedsproduksjon av epikriser fra Revmatologisk avdeling ved St. Olavs hospital HF analysert. Epikrisene er brukt for å finne eksempler på faktisk informasjon vedrørende medisinering, behandlingsplan og rapportering som må kunne lagres i en slik modell. Resultatene fra analysen av epikrisene, planmodellen fra SamPro og KITHs standardmodell for dokumentasjon av legemiddelhåndtering er deretter slått sammen med KITHs modell av kjernejournal fra fyrtårnprosjektet, og en integrert datamodell for planbasert lagring av medisineringsinformasjon med støtte for egenrapportering er definert. Ved å bruke kjernejournalmodellen som ”overbygg”, støtter modellen ”dokumentarkivtankegangen” som er sentralt i EPJ-standarden, samtidig som vi får koblet til detaljerte innholdsmodeller for legemiddelinformasjon, planinformasjon og rapportering av legemiddelbruk og effekter. Den integrerte datamodellen er evaluert gjennom en samkjøring med arbeidsprosessmodellene. Evalueringen viser at datamodellen dekker informasjonsbehovet til de ulike aktørene involvert i legemodellhåndtering i dag. For fremtidig bruk er det viktig å se både planene og egenjournalføringen i større perspektiv. Begge konseptene vil være nyttige i forhold til ulike typer behandlingstiltak, og de utviklede modellene skal kunne brukes som utgangspunkt for utvidelser utover medisineringsområdet.</p>

<p>Utvikling av maskinvare foregår tradisjonelt med en topp-ned designstrategi. I fremtiden kan oppgavene som skal løses bli for kompliserte for denne utviklingsmetoden. En tilnærming som er foreslått er å benytte inspirasjon fra naturen og utvikle det som kalles for bio-inspirert-maskinvare. Utvikling av evolusjonær maskinvare (EHW) betyr at elektronikk utvikles med grunnlag i evolusjonære algoritmer. Kort beskrevet går metoden ut på at det genereres tilfeldige individer, individene evalueres ut fra egnethet og nye individer dannes. Etindivid er her en representasjon av en krets som forsøker å løse en gitt oppgave. Det blir ofte benyttet en FPGA som plattform for utvikling av EHW. Det har vist seg at denne type krets har egenskaper som er godt egnet, men også egenskaper som kan gjøre det vanskelig å komme frem til gode resultater. Datamaskingruppa ved NTNU har foreslått en “virtuell FPGA” som enkelt lar seg implementere i en kommersielt tilgjengelig brikke. Denne plattformen blir kalt en SBlock-matrise. Mange av ulempene ved en vanlig FPGA er løst her. En SBlock-matrise kan betraktes som en to-dimensjonal cellulær automat som styres av ett sett regler. Ved siden av matrisen og regelsettet består SBlock-konseptet av en algoritme for utvikling av en organisme. Utviklngen er inspirert av naturen der en enkelt celle utvikles til en multicellær organisme. Algoritmen opererer på to nivåer. Tilstandene for hver enkelt SBlock kan endres og typen til hver blokk kan endres. Begge disse endringene avhenger av naboblokkenes egenskaper. Alle endringer i matrisen skjer i diskrete tidsintervaller. Systemet som har blitt utvidet i denne oppgaven har som formål å være plattform for eksperimentering med SBlock-konseptet. Utgangspunktet for oppgaven var et system delvis skrevet i VHDL og delvis i C. Systemet kan kjøre begge de omtalte nivåene i algoritmen. Utvidelsene som er gjort har hatt som formål å øke effektiviteten for systemet. Tidligere måtte all data som skulle prosesseres transporteres ut av systemet. Etter at utvidelsene er gjort blir data lagret under kjøring slik at evaluering kan gjøres internt. Datamengden som må leses ut har dermed avtatt. Det er gjort tre utvidelser av systemet. En utvidelse innbefatter lagring av informasjon for hver tilstandsendring i matrisen. Det har blitt implementert mulighet for å evaluere tilstandsdata med en funksjon, kalt fitnessfunksjon. Det har også blitt implementert minne for lagring av hvilken regel i utviklingsprosessen som har forårsaket endring av typen til en SBlock under kjøring. Resultatene fra kjøring av systemet viser at de tre utvidelsene har vært vellykket. For mange typer eksperimenter vil effektiviteten være økt. Dette gjelder eksperimenter hvor data ikke lenger må transporteres ut av systemet for evaluering, men kan evalueres internt med de nye funksjonene. Dersom data generert under kjøring ikke skal benyttes medfører endringene noe økt tidsforbruk i forhold til hva som oppnåes med det gamle systemet. Overvåkning av regelsettet gjør det lettere å holde kontroll med utviklingen.</p>

<p>Et autonomt helikopter er utstyrt med et videokamera. For at helikopteret skal kunne utføre nyttige oppdrag må bildeinformasjon fra videokameraet tolkes på en sikker og effektiv måte. Dette dokumentet presenterer en bildebehandlingsapplikasjon som trekker bevegelsesinformasjon ut fra en serie av bilder og lærer bevegelsesmønstre for senere å kunne tolke denne type informasjon. Dette er spesielt interessant for oppdrag av type overvåkning, søk og sporing. Applikasjonen baserer seg på forskjellige metoder for å oppnå nødvendig robusthet og ytelse. Dvs. et system som tåler mye støy og som kjører i sanntid med begrensede ressurser.</p>

<p>Oppgaven er design av brukergrensesnitt og argumentasjon og evaluering av dette. Brukergrensesnittet tilhører en IM-klient designet som plug-in for Eclipse.</p>

<p>Sporing har i seneste tid for alvor blitt satt på dagsordenen. Med minnene om kugalskap og skrapesyke nesten glemt, ble E.coli og salmonella viktige mediebegivenheter. Næringsmiddelindustrien og myndighetene har på grunn av dette blitt oppmerksomme på problemet og Landbruks- og Matministeren, Terje Riis-Johansen har lansert prosjektet eSporing, som har som mål å ha en teknisk løsning for sporing på plass innen 2010. Slik som informasjonssystemene er bygget opp i de fleste tilfeller i næringsmiddelindustrien, med et ERP system med tråder helt ned i enkelte prosessenheter, er dette tungt å få til på en god måte. Samtidig har det vist seg at generell sporing, kun er lønnsomt ved en tilbaketrekking, altså ved en krise. Ellers koster det bare mer penger og arbeid å ha kontroll på næringsmidlene. Det er imidlertid flere måter som sporing kan benyttes til noe positivt. Dette kan være verdikjedestyring, innhenting av nøkkelparametre som kan brukes til prosessoptimalisering og varedifferensiering. Problemet er imidlertid at dette krever en bedre sporing enn det som har vist seg å være mulig når sporingen blir løst på sentralt nivå. Det er altså behov for egne systemer på fabrikknivå for å forbedre sporingen. Dette krever en arkitektur som legger til rette for disse systemene. Datainnsamling og besøk på ulike fabrikker, har gjort det mulig å finne krav som en slik arkitektur har behov for å løse. Kravene til sporing og verdikjedestyring har vært sentrale. Med sporing menes både sporing på prosessinformasjon og sporing av hvilke innsatsfaktorer som har gått inn i en sporbar enhet. Prosessinformasjon er her definert som prosessenhetshendelser som kun har betydning lokalt på en enhet, mens innsatsfaktorer er definert som alle enheter som følger med produktet videre i næringskjeden. Ut fra disse kravene har en konseptuell arkitektur blitt laget. Denne anbefaler bruk av tilsvarende lagdeling som ISA 95 standarden. Nettverksarkitektur og informasjonsarkitektur er også definert her. Den tekniske arkitekturen er ikke definert fordi det har vært et mål å ha arkitekturen uavhengig av teknologier. Den overordnede datamodellen som er beskrevet er laget for å sikre støtte for prosessinformasjon fra både lastbærere og prosessutstyr. Den har også støtte for den sporingen frem og tilbake i verdikjeden ved at alle innsatsfaktorer blir registrert og følger den sporbare enheten. Hvordan arkitekturen og et eget lag med informasjonssystemer best kan støtte økt sporing, økt automatisering og gi en fleksibel og fremtidsrettet platform å bygge vider på, er diskutert i denne oppgaven. Resultatet av oppgaven er en generell arkitektur som kan støtte sporing og verdikjedestyring på en best mulig måte.</p>

<p>Implementering av en basal editor som en plug-in i OpenOffice, grunnleggende teorier om Design Patterns og disse relevans og bruksområde, og til sist perspektiver på arbeidet som ble gjort og hva som kan gjøres videre.</p>

<p>Høsten 2005 hadde vi et fordypningsemne ved NTNU der vi så på muligheten til å benytte videokonferanse over Internett slik at det enkelt kan være til hjelp i undervisning. Ett av hovedelementene var å sette seg inn i bruken av Marratech, et system for videokonferanse over Internett. Dette var noe som for oss virket svært interessant å gå videre med, og vi bestemte oss å for å forsøke å sette dette ut i praksis. I tilegg var det av interesse for oss å se nærmere på muligheten til at man en gang i fremtiden skal kunne utvikle programvare for mobiletelefon slik at man også på dette området kan benytte videokonferanse. Vår tittel på oppgaven ble dermed ”Mobil interaktiv læringsarena over Internett”. Vi utarbeidet i tillegg følgende problembeskrivelse: ”Oppgaven tar sikte på å implementere bruk av videokonferanse over Internett i læringsssammenheng. Videokonferanseprogrammet Marratech skal benyttes for å sende forelesninger over Internett, slik at studenter kan følge forelesninger uavhengig av geografisk lokasjon. Videre skal man se på 3G-telefoner, og analysere disse enhetenes muligheter i denne sammenheng. Oppgaven tar sikte på å utarbeide en kravspesifikasjon med tanke på fremtidig utvikling av en Marratech-klient for slike enheter, slik at det også blir mulig å følge forelesninger via mobile enheter.” Kapittel 1 – En introduksjon til hva vi har vært igjennom under denne masteroppgaven. Kapittel 2 – I dette kapittelet gir vi en kort introduksjon til selve bruken av Marratech. Vi beskriver en del funksjonaliteter som Marratech gir med tanke på at man skal kunne benytte denne type teknologi i forbindelse med videokonferans over Internett. Ønsker man enda nærmere detaljer anbefales det at man ser nærmere på vedlegget ”Manual for installasjon og bruk av Marratech 5.1”. Kapittel 3 – Her presenterer vi våre erfaringer med mobil interaktiv læringsarena over Internett i praksis. Hva har fungert? Hva har ikke fungert? Hva bør forbedres? Kapittelet tar blant annet for seg praktiske ting som riktig bruk av kameraer og mikrofoner i auditorier slik at man oppnår best mulig lyd og bilde kvalitet for de studenter som følger forelesninger over Internett hjemmefra. Man får også en gjennomgang av bruken av elektronisk tavle slik også de utenfor auditoriet kan se hva foreleser skriver på tavlen. Avsluttningsvis gjennomgår vi en spørreundersøkelse som vi har gjennomført ovenfor studentene som har fulgt faget IT2202 Operativsystemer. Kapittel 4 - Med dette kapittelet har hovedfokus vært systemutvikling på mobile enheter som kommuniserer via 3G. Kapittelet tar for seg våre anbefalte valg av programmeringsspråk, mobiltelefoner og operativsystmer. I tillegg gjennomgår vi viktige profiler og protokoller som er nødvendig å sette seg inn for å forstå hva som skal til for å utvikle en videokonferanseklient for mobile enheter. Avsluttingsvis presenterer vi en kravspesifikasjon vi har utviklet slik at man kan se hvilket krav som er nødvendig å innfri for at en videokonferanseklient skal fungere. Kapittel 5 – I kapittel 5 presenterer vi våre tanker rundt bruken av IKT i læringssammenheng med bakgrunn i det vi har presentert i kapittel 3 og 4. Kaipitter 6 – Her tar vi får oss våre anbefalinger til videre arbeid slik at man kan optimalisere og forbedre den teknologien vi har gjennomgått. Kapittel 7 – I konklusjonen presenterer vi våre erfaringer med bagrunn i arbeidet vi har vært igjennom i dette prosjektet, ”Mobil interaktiv læringsarena over Internett”. Vi tar først for oss området innenfor videokonferanse over Internett knyttet opp mot læring og litt om andre tenkte områder før vi avslutter med å konkludere rundt tanken om mobilkonferanse per mobile enheter. Kapittel 8 – En oversikt over våre referanser og kilder som vi har benyttet underveis i prosjektet. Kapittel 9 - Vedlegg.</p>

<p>Oppgaven går ut på å implementere nytt page replacement cache i databasesytemet Derby. Oppgaven tar først for seg en studie av eksisterende algoritmer. Deretter velges LRU og LRU/2Q, for implementasjon. Vi verifiserer at algoritmen er korrekt, før vi kjører en rekke ytelsestester. En analyse av resultatene viser at både LRU og LRU/2Q yter bedre enn den eksisterende clock-algoritmen.</p>

<p>Vi har i denne hovedoppgaven videreutviklet AutAT, som er et verktøy for å lage automatiske akseptanse tester i grafisk grensesnitt. Vi har lagt til støtte for å teste dynamiske web-applikasjoner laget med Ajax og JavaScript. Den nye versjonen av AutAT er grunding testet for å bestemme brukbarheten og nyttigheten i systemutviklings prosjekter. Resultater viser at AutAT kan bli brukt av både kunde og utvikler, men at det er mest nyttig når det brukes i sammarbeid mellom kunden og utvikleren.</p>