<p>Denne diplomoppgaven har undersøkt hvordan en adaptiv låseprotokoll kan hjelpe mobile databaser til å håndtere forskjellige problemer som eksisterer i det mobile miljøet. Diplomoppgaven har også undersøkt hvordan andre låseprotokoller løser problemer i det mobile miljøet. En av disse andre låseprotokollene er låseprotokollen online-offline, som den adaptive låseprotokollen har tatt utgangspunkt i. Den adaptive låseprotokollen har også hentet ideer fra de andre låseprotokollene. Design og implementering av online-offline er inkludert i diplomoppgaven. Designet og implementering av online-offline er utvidet til en adaptiv låseprotokoll.</p>

<p>Hoveddelen av oppgaven har vært å videreutvikle det eksisterende websystemet samt å lage et brukergrensesnitt for PDA klienter. I tillegg har en brukertest blitt utført for å sammenligne regneark versjonen av systemet mot websystemet og for å undersøke brukervennligheten til MWCF rammeverket.</p>

<p>God og oppdatert backup er viktig for å unngå tapt arbeidsinnsats når uhellet er ute og data forsvinner eller korrupteres. Flere og flere benytter bærbare PC-er i jobben. Bærbare maskiner er mer utsatt for datatap i form av støtskader og tyveri enn stasjonære, samtidig som deres nomadiske natur gjør at de lett faller utenfor tradisjonelle backup-systemer. En undersøkelse utført blant ansatte ved IDI viser at å tilby en brukervennlig løsning for backup av bærbare PC-er er ønsket og vil forbedre de ansattes backupfrekvens. På grunnlag av denne undersøkelsen og ønsker fra Teknisk gruppe ved IDI blir eksisterende backup-teknologi vurdert og et brukerdrevet backup-system basert på verktøyet rdiff-backup designet og implementert. rdiff-backup viser seg å ha problemer med at metadata lagret på serveren lett korrupteres ved uforutsette hendelser i backup-prosessen og at å kjøre det under Cygwin i Windows ikke er fullt funksjonelt og stabilt. Til sist påpekes punkter som må forbedres i systemet før det eventuelt kan settes i drift. Det anbefales også å se på andre mulige løsninger, spesielt trekkes backupsystemet Box Backup frem som et alternativ å vurdere i senere arbeid.</p>

<p>I denne oppgaven er målsetningen å utvikle en metode for å organisere og visualisere en rekke med dokumenter (tradisjonelle dokumenter, læringsobjekt og kunnskapsobjekt) I oppgaven framhever jeg at automatisk genererte konseptkart er en god måte å representere kunnskap på, jeg visualiserer derfor kunnskapen i et konseptkart. Konseptene i kartet beskrives ved hjelp av merkelapper. Relasjonene og konseptenes plassering beregnes ved hjelp av metoder fra informasjonsgjenfinning. Dette automatisk genererte konseptkartet må visualiseres, selve visualiseringen bygger på teori fra informasjonsvisualiseringssystemer. I beskrivelsen av hvordan kunnskap kan representeres diskuteres konsepter, forskjellige typer kunnskap, og måter å presentere kunnskap på. Kunnskapen som kan vises som konsepter kan være tradisjonelle dokumenter eller læringsobjekter, oppgaven beskriver hva et læringsobjekt er i denne sammenheng. I evalueringen av konseptkartet gjenomgås det prototypens egenskaper til å visualisere kunnskapen på en god og oversiktlig måte, det evalueres også hvor stor mengde med kunnskap som prototypen kan håndtere. Jeg mener at resultatene viser at det tredimensjonale konseptkartet er et meget nyttig og pedagogisk hjelpemiddel for organisering og presentasjon av kunnskap.</p>

<p>I dagens industriorganisasjoner er store mengder kunnskap og informasjon spredd utover organisasjonen gjennom ulike dokumenter som er lagret digitalt. I store organisasjoner vil mengden dokumenter øke svært raskt, og kravet om effektiv tilgang og gjennfinning av informasjon er derfor sterkt økende. Dette gjelder spesielt for kunnskapsintensive bedrifter hvor god informasjonsforvaltning ofte er en av nøkkelfaktorene for å oppnå suksess. På bakgrunn av dette har Statoil ASA og gruppe for informasjonssystemer ved IDI/NTNU inngått et samarbeidsprosjekt, KUDOS (Kunnskap i Dokumenter i Statoil), som skal bygge systemer for informasjonsforvaltning, understøttet av semantisk søk og uttrekking av informasjon fra dokumenter. Bruk av ontologier i søkesammenheng er sentralt i prosjektet. I arbeidet er det blitt konstruert to ontologier; en rent manuelt, og en semiautomatisk. Begge ontolgiene har bakgrunn i domenet project management og er realisert i Web Ontology Language (OWL) ved hjelp av ontologieditoren Protégé. Jobben med å konstruere den manuelle ontologien er gjort ved å inspisere domenespesifikke dokumenter, samt å holde møter med en domeneekspert for å komme frem til viktige begreper og relasjoner som beskriver domenet. I den semi-automatiske tilnærmingen er det brukt et system for uttrekning av nøkkelfraser fra tekst, utviklet ved IDI, til å komme med forslag til relevante begreper og fraser fra dokumentsamlingen. Forslagene er så blitt kontrollert av en domeneekspert før selve ontologibyggingen. For å evaluere ontologienes kvalitet oppimot hverandre har man valgt en tredelt evaluering: Sammenligning og evaluering av elementene i ontologiene. Evaluering av ontologiene utifra et sett kvalitetskriterier. Evaluering av ontologiene utifra bruk i praktisk søk. På grunn av få evaluatorer og liten dokumentsamling er variasjonene i resultatene fra de to tilnærmingene liten. Det er dermed vanskelig å dra noen faste konklusjoner, men man ser likevel en klar tendens til at den manuelle ontologien jevnt over har et høyere kvalitetsnivå enn den semi-automatiske ontologien i alle de tre evalueringsfasene.</p>

<p>I dagens informasjonssamfunn har man enkel tilgang til store mengder informasjon, dette fører ofte til at man finner mye mer informasjon enn man trenger og det blir vanskelig å finne det man leter etter. I min masteroppgave skal jeg prøve å finne en metode som automatisk angir tema til tekster. Ved å få angitt et tema, er det forhåpentlig enklere å se om teksten innholder relevant informasjon. Utgangspunktet for oppgaven var en idé om at det er mulig å finne tema for en tekst ved å bruke tittelen og sammendrag (abstract) som grunnlag. Dette testes ved å dele en samling dokumenter opp i flere deler og trene en del ved å la forhåndsbestemte tema for denne delen bli satt som utgangspunkt for sammenligninger med resten av samlingen. For å løse denne oppgaven har jeg gjennomført en litteraturstudie, tatt i bruk lovende teknologier for høsting av metadata og laget en prototyp som tester hvor godt metoden fungerer i praksis. For å høste metadata ble Open Archives Initiative’s standard for høsting av metadata valgt som løsning for høsting av data. Arc, en åpen kildekode programvare, ble brukt for selve høstingen og MySQL ble valgt som datalager for innhøstede data. Det viste seg at metoden i de fleste tilfeller traff feil tema, sammenligner man med de fem temaene som blir foreslått er treffprosenten 11 prosent i gjennomsnitt. Dette gir for dårlig resultat til at metoden kan taes i bruk slik den er i dag. Det har underveis blitt oppdaget en mulig feilkilde i selve samlingen som er brukt for testformålet, da dokumentene i samlingen er fordelt slik at like tema ligger nært hverandre. Ved testing på et utvalg av samlingen på de 100 første dokumentene blir resultatet vesentlig bedre enn for hele samlingen. Temafordelingen i denne delen av samlingen er også mer jevnt fordelt enn resten av samlingen, dette indikerer at det er samlingen som er problemet og ikke metoden. Jeg konkluderte med at metoden mest sannsynlig virker og at den kan brukes til å angi tema for tekstlige dokumenter. Det må imidlertid testes på blant annet om resultatet blir bedre dersom man stokker dokumentene, eller bruker en annen dokumentsamling. Dersom resultatet blir at treffprosenten nærmer seg hundre prosent er det etter min mening mulig å bruke metoden i stor skala på internett for å angi tema til dokumenter.</p>

<p>Det er i denne rapporten studert endringer i informasjonsflyt mellom aktører i legemiddelhåndteringen ved innføring av automatisk pilledispenser og relatert teknologi for elektronisk overføring av legemiddelinformasjon. Det skjer mange feil i håndtering og bruk av legemidler, og det kan i ytterste konsekvens føre til dødsfall og pasientskader. En av de viktigste årsakene til feil er mangelfull informasjonsoverføring mellom ulike instanser i helsevesenet. Et av tiltakene for å bedre informasjonsoverføringen, og dermed redusere problemet med feilmedisinering, er elektronisk utveksling av legemiddelinformasjon. I Trondheim holder man på med prosjekter knyttet til dette, blant annet arbeid med kjernejournal og elektronisk resept. En annen løsning det forskes på er egenjournal, som også gir pasienten elektronisk tilgang til sin journal, og mulighet for å registrere opplysninger i den. Et annet tiltak for å redusere feil kan være automatisk dosering og utdeling av legemidler, basert på elektronisk oversikt over pasientens legemiddelbruk. Det viser seg imidlertid at nye feil oppstår ved innføring av teknologi, blant annet fordi de innebygde kontrollrutiner og funksjoner som kommunikasjon mellom mennesker har, settes til side eller svekkes. Denne rapporten fokuserer derfor på de endringer som skjer i kommunikasjon og informasjonsflyt ved innføring av ny teknologi i legemiddelhåndteringen. Basert på relevant litteratur og en workshop med helsepersoner, ble det utviklet modeller for ulike scenarier i legemiddelhåndteringen i åpen omsorg. Det ble modellert informasjonsflyt mellom aktører i hver av aktivitetene forskrivning, utlevering fra apotek, dosering i dosett og inntak av dose. Det ble gradvis innført teknologi i modellene: kjernejournal/elektronisk resept, egenjournal og til slutt automatisk pilledispenser. Modellene ble deretter sammenliknet med henblikk på endringer i informasjonsflyt. Det ble sett på hvordan ulike kommunikasjonsprosesser fikk endrede egenskaper, hvor manuell kontroll ble svekket, hvor det skjer feil, og hvor det kan oppstå nye feil ved innføring av teknologi. Mange av endringene som ble funnet har positive konsekvenser, ved at de fører til at informasjon er mer korrekt, fullstendig eller blir raskere overført. Aktørene kan også få tilgang på informasjon de ikke har i dagens situasjon. Andre endringer fører til at kommunikasjon mellom mennesker erstattes med elektronisk overføring. I disse tilfellene er det viktig å se på hvilken funksjon kommunikasjonen mellom mennesker har, slik at man kan finne måter å ta vare på dette. Den siste gruppen av endringer som ble identifisert, innfører risiko for nye feil. Eksempler er påfyllingen av automatisk pilledispenser og programmering av pilledispenseren til å dele ut legemidler. I disse tilfellene det svært viktig å utforme gode system, rutiner og sikkerhetsmekanismer.</p>

<p>Feilmedisinering er et stort problem innen legemiddelhåndtering. For å bidra til at omfanget av feilmedisinering blir reduseret, må det forskes på hvor i legemiddelhåndteringsprosessen det skjer feil og hvorfor det skjer. Man må analysere prosessen og se hvilken kommunikasjon som foregår mellom de som deltar i prosessen. I denne oppgaven skal jeg studere og finne ut hvilke feil som kan oppstå i legemiddelhåndteringsprosessen og beskrive hvilke kommunikative handlinger som forekommer iløpet av en prosess. Utfra dette skal jeg bruke simuleringsverktøyet AnyLogic til å simulere de kommunikative handlingene i en legemiddelhåndteringsprosess.</p>

<p>Asynchronous JavaScript and XML (AJAX) er en samling med teknologier, som muliggjør utvikling av webapplikasjoner med interaktive brukergrensesnitt. Sikkerheten i slike webapplikasjoner kan svekkes på grunn av kompleksiteten som AJAX tilfører. Ved å fokusere på funksjonelle krav fremfor sikkerhet, kan det introduseres en rekke fallgruver og angrepstyper under utviklingen. Det blir i oppgaven undersøkt slike fallgruver og angrepstyper, med eksempler på hvordan de kan utnyttes av ondsinnede. Ved å ta forskjellige forholdsregler, kan det utvikles sikre AJAX-baserte webapplikasjoner, og det er derfor undersøkt et aktuelt utvalg av disse. Det finnes rammeverk for å systematisere og effektivisere arbeidet til utviklere. Oppgaven tar for seg rammeverkene Direct Web Remoting, Ruby on Rails og Microsoft ASP.NET. Disse er alle gode kandidater til verktøy for å utvikle AJAX-baserte webapplikasjoner, med hensyn til tid og sikkerhet. Rammeverkene har innebygde mekanismer som hevder å støtte enkelte av forholdsreglene undersøkt. For å teste disse rammeverkene og deres sikkerhetsmekanismer, blir det utviklet en AJAX-basert webapplikasjon i hvert av rammeverkene. Testingen viser at de fleste mekanismene i rammeverkene må aktiveres manuelt, før de bidrar til økt sikkerhet. Det blir også avslørt en feil i en av sikkerhetsmekanismene til rammeverket DirectWeb Remoting. Feilen blir rapportert til utviklerne av rammeverket, sammen med forslag til hvordan denne bør rettes.</p>

<p>Oppgaven tar for seg hvordan det er mulig å lage et cluster basert på Derby som støtter et høyt volum av lesetransaksjoner. Skriving er ikke i fokus ytelsesmessig, men er mulig gjennom Derbys støtte for XA. Det faktum at XA er et verktøy for å gjennomføre 2-fase commit, ikke replisering, gjør at skriving kun er mulig for administrator. Hovedsakelig grunnet manglende sekvensering av transaksjoner, samt mangel på automatisk opprydning etter feilede transaksjoner. Testing viser at skaleringsgraden for et slikt system er på 100%. Det er ingen sammenkobling mellom servernoder, og dermed ingen øvre grense for antall noder. Det at det ikke er noen sammenkobling mellom servernoder gjør at disse kan spres geografisk. Sammen med en fail-over mekanisme i klienten kan dette systemet oppnå høy tilgjengelighet ved lesing.</p>