<p>Apache Derby er en Open Source-database utviklet i Java. Den er designet som en tradisjonell diskbasert database og er optimalisert for diskaksess. Målet med denne oppgaven er å finne måter å øke ytelsen på databaser der vi antar at hele databasen får plass i minnet. Vi ønsker å optimalisere for aksessering av data i minnet istedenfor på disken og på den måten gjøre databasen mer lik MMDB(Main Memory DataBase)-databaser. Dette har vi gjort ved å identifisere og erstatte flere disk-spesifikke moduler i Derby med nye moduler optimalisert for minneaksessering. Samtidig bruker vi eksisterende moduler for å oppnå persistens av dataene. Resultatene viser at ytelsen på leseaksesser i siste stabile versjon av Derby (10.2.2.0) kan økes med 70-200% og skriveaksesser med 20-100% avhengig av hvor mange klienter som benytter databasen samtidig.</p>

<p>Med økende bruk av smidige metoder de siste årene, har vi også fått et økt behov for teststrategier som enhetstesting, integrasjonstesting, regresjonstesting og akseptansetesting. De fleste testene er utviklerenes ansvar, men ansvaret for akseptansetesting ligger på kunden eller prosjektlederen. Kunden eller prosjektlederen har ofte ikke informasjon om forholdet mellom kravene til systemet som skal utvikles og akseptansetestene som viser at systemet kravene er korrekt implementert. Denne mangelen gjør det vanskelig å holde kontroll med progresjonen i prosjektet. Siden informasjon om prosjektprogresjon ofte blir samlet manuelt, kan den være utdatert eller ufullstendig. Dette prosjektet har laget et verktøy som tilbyr sporbarhet mellom tester og krav, og automatisk generering av rapporter i CubicTest. Disse rapportene viser i hvor stor grad kravene er dekket av tester. Verktøyet har fått navnet CubicProject, og skal øke nytteverdien av CubicTest ved modellering av akseptansetester for web applikasjoner ved å realisere en kobling mellom tester og krav. Før implementasjonen ble det arrangert en fokusgruppe i tilknytning til prosjektet som viste at sporbarheten mellom tester og krav var sterkt ønsket av både utviklere og prosjektledere. Nøkkelord: CubicTest, SeleniumExporter, JFeature, Smidig metodikk, Dekning av krav, Akseptansetesting.</p>

<p>Oppgaven omhandler testmiljø, og utreder hvilke metodikker for testmiljø som finnes i markedet og hvor oppdragsgiver for oppgaven, EDB Business Partner, står i arbeid med testmiljø i forhold til andre norske bedrifter. Oppgaven beskriver et gjennomført litteraturstudium rundt testmiljø, og konkluderer med at det finnes lite dokumentert på området. Av det som finnes, er Testing Maturity Model (TMM) og dets krav for testmiljø det mest relevante. Vi ser så på hva som finnes på markedet av testverktøy. Videre gjengir oppgaven resultater fra seks gjennomførte samtaler i norske bedrifter, og diskuterer hvordan de involverte bedriftene jobber med testmiljø. Hovedinntrykket er at det finnes lite dokumentert, offisiell metodikk for testmiljø, men at arbeidet med testmiljø i bedrifter er basert på interne erfaringer. Dette viser at EDB er kommet langt i arbeid med testmiljø i forhold til andre bedrifter. Oppgaven konkluderer med at bedrifter som arbeider med testing bør utarbeide og følge en offisiell, dokumentert metodikk for testmiljø. Som et grunnlag for dette, er resultater fra samtaler og litteraturstudium samlet som et sett med retningslinjer beregnet for bruk ved arbeid med testmiljø.</p>

<p>I denne oppgaven skulle jeg vurdere metoder og usikkerheter relatert til bruk av kriminalteknisk analyse av rutingsinformasjon for etterforskningsformål. Jeg har gjort dette ved å se nærmere på feltet IP-hijacking. Jeg presenterer her først litt bakgrunnsstoff rundt ruting og IP-hijacking, for så å ta en dypere analyse av de mest kjente deteksjonsteknikkene for IP-hijacking, med tanke på bruk i etterforskning. Ut fra dette arbeidet presenterer jeg et forslag til å forbedre en eksiterende teknikk ”Reflect Scan”. Og en ny deteksjonsmetode som baserer seg på Idlescan teknikken. Jeg har også med et forslag til en implementasjon av et ikke-distribuert system for deteksjon av IP-hijacking. Alt arbeid er utført i samarbeid med KRIPOS, som er oppdragsgiveren for oppgaven.</p>

<p>Denne oppgaven omhandler regelbaserte ekspertsystemer og en implementering av et slikt system. Hensikten med oppgaven er å gi en innsikt i hvordan slike system kan brukes til å oppnå en smidigere forretningsdrift ved å forenkle interne prosesser. Et ekspertsystem er et kunnskapsbasert system som kan gi råd eller fatte beslutninger i et smalt definert område på nært nivå med en menneskelig ekspert. I det virkelige liv bruker eksperter praktisk erfaring og forståelse av problemet for å finne snarveier til en løsning, dette kan være både tommelfingerregler og heuristiske metoder. Ekspertsystem gir oss mulighet til å benytte de samme metodene i et datasystem. Et av de viktigste elementene for å oppnå en smidigere forretningsdrift og for å kunne følge markedets svingninger, er å endre regler og standarder innad i bedriften så ofte som nødvendig. Tradisjonelle metoder for å endre regler, spesielt i store og omfattende systemer, krever store ressurser. Ved bruk av et håndteringssystem for forretningsregler, kan denne prosessen forenkles betraktelig. Oppgaven vil gi en innsikt i de regelbaserte ekspertsystemenes historie, bruksområder og fordeler. For å få til dette har jeg også tatt med litt informasjon om generelle ekspertsystem. Jeg har implementert en løsning ved bruk av regelmotoren ILOG Rules for .NET. Løsningen er en validering av ordrer ved bruk av .NET og XML. Dette er en regelmotor som lar deg enkelt skrive regler og styre flyten av disse ved hjelp av sitt Rule Studio. I kombinasjon med XML og Visual Studio tilbys en helhetlig løsning, som lar seg integrere med blant annet BizTalk Server og Microsoft Office.</p>

<p>Utviklingen av elektroniske pasientjournaler har vært lang og utfordrende, men man er nå kommet så langt at så og si alle primærleger og sykehus i Norge nå bruker en form for EPJ-systemer. Det er allikevel mye innen bruken av informasjonsteknologi i helsevesenet som enda ikke fungerer optimalt. For eksempel er det ingen leger idag som har noen som helst form for interaksjon med journalsystemene når de ikke er fysisk tilstede på kontoret. Bakgrunnen for utviklingen av Healtcom Doctor har vært akkurat dette. Systemet er en mobilapplikasjon for å kunne aksessere journalsystemene når man er utenfor kontoret. Dette fungerer på den måten at man sender et notat fra mobilen som blir sendt til kontoret. Meldingen ligger da og venter i journalen når legene kommer tilbake på kontoret. Systemet er allerede i bruk på noen legekontorer i Tromsø men det er ønskelig å utvide til andre lokalasjoner for å få ere til å ta i bruk Healtcom Doctor. Det er derfor ønskelig å evaluere brukbarheten og nytteverdien til et slikt systemet. Denne oppgaven har som mål å nne og analysere ulike metoder for å prøve å nne svar på om brukbarheten og nytteverdien til Healthcom Doctor er godt nok for å ekspandere til ere brukere. Det var bestemt på forhånd at det skulle gjennomføres en labtest og en feltstudie, så dette er utgangspunktet i evalueringen. I tillegg til disse to hovedmetodene er det valgt ut ulike metoder som tar for seg ulike konsepter for å få en helhetlig evaluering. Det ble benyttet både kvantitative og kvalitative metoder. På feltstudien ble observasjon og intervju brukt som kvalitative metoder og i labtestingen ble brukertest med tenke høyt metoden, og intervju brukt. De Kvantitative metodene som ble brukt var spørreskjema, Unied Theory of Acceptance and Use of Technology(UTAUT) og System Usability Scale(SUS), disse ble brukt både i feltstudien og i labtestingen. På grunnlag av evalueringen har jeg kommet fram til 7 ulike suksesskriter som spiller inn på Healthcom Doctors suksess eller ikke. Brukervennligheten og nytteverdien er de faktorene som har størst innvirkning på om brukerne har intensjon om å begynne og bruke systemet. Brukersituasjoner er også en viktig faktor. En oppsummering av disse suksesskriteriene er også beskrevet. Til slutt i oppgaven blir det gitt en evaluering av hvilke metoder som har bidratt til i større eller i mindre grad å komme fram til disse suksesskriteriene. En evaluering av forskjellene i resultatene fra felt og lab blir også diskutert i denne oppggaven.</p>

<p>Sikkerhet blir stadig mer aktuelt innen programvareutvikling. En av hovedgrunnene til dette er at organisasjoner har blitt mer bevisst på hvilke økonomiske konsekvenser sikkerhetsfeil kan medføre. Økningen i rapporterte sårbarheter har også satt fokus på programvaresikkerhet. Den beste fremgangsmåten for å unngå sårbarheter i programvare er å tenke sikkerhet så tidlig som mulig i utviklingsprosessen. Det finnes flere teknikker og metoder som kan inkluderes i forskjellige faser av utviklingsprosessen, og de mest sentrale er beskrevet i denne rapporten. Økt fokus på programvaresikkerhet har også ført til økt fokus så sikkerhetstesting. Dette prosjektet har gjennomført en sikkerhetstest av websystemet ”Sikker Varsling”. ”Sikker Varsling” er en varslingstjeneste for ansatte i en organisasjon, hvor de kan varsle anonymt om forhold på arbeidsplassen. Systemet skal med andre ord behandle sensitiv informasjon, og det er dermed svært viktig at det ikke inneholder sikkerhetsfeil som kan avsløre denne informasjonen. Testingen har fulgt en risikobasert fremgangsmåte. Dette innebærer at risikoer rundt ”Sikker Varsling” har blitt identifisert og rangert, for deretter å teste de mest kritiske risikoene. Testingen har tatt i bruk forskjellige testverktøy som også har blitt vurdert i dette prosjektet. Resultatene fra testingen har avdekket en del sikkerhetsfeil, hvor enkelte har blitt vurdert som kritiske for systemet. Resultatene har også lagt grunnlaget for en testprosedyre som prosjektet mener kan brukes i fremtidig sikkerhetstesting av lignende websystemer.</p>

<p>Størrelsen og profilen til IKT-bransjen i Norge er ikke godt kartlagt, selv om IKT-Norge og Statistisk Sentralbyrå de siste 10 årene har nedlagt en stor, felles innsats på kartlegging av IKT-bransjen. Per i dag er det ca.70.000 IKT-sysselsatte i Norge, det vil si Norges nest største industrigren etter petroleum. Man regner med at det finnes mange IKT-sysselsatte i næringer også utenfor den tradisjonelle IKT-bransjen, men vi vet ikke hvor mange dette dreier seg om. For å bidra videre i kartleggingen av IKT-bransjen i Norge vil vi i denne masteroppgaven undersøke fire hovedområder i den private sektor; 1) IKT-sysselsetting, 2) Utbredelse av open source, 3) Systemutvikling og vedlikehold og 4) Grad av outsourcing, der hovedmålet er å finne det totale antallet IKT-sysselsatte i Norge. Vi har gjennomført en omfattende empirisk undersøkelse av den private sektoren i Norge der 237 foretak fra fire næringer/bransjer ble intervjuet per telefon. Med en metode for beregning av IKT-sysselsatte basert på IKT-intensitet(adoptert av OECD), beregnet vi at det finnes ca. 120.000 IKT-sysselsatte (ca.5% av total sysselsetting) i Norge, uavhengig av bransje. Våre analyser tyder imidlertid på at dette tallet er for høyt og at metoden vi brukte for beregning av IKT-sysselsatte ikke stemmer. Alle næringene i vår undersøkelse hadde lavere IKT-intensitet og dermed færre IKT-sysselsatte enn beregnet. Totalt fant vi 1395 IKT-sysselsatte av 63.693 sysselsatte (2,2%) totalt i undersøkelsen. Funnene våre tyder på at IKT-intensiteten øker med antall sysselsatte i foretakene. Utbredelsen av open source ble funnet å være lavere enn for tilsvarende undersøkelser. Bare 34 av foretakene i undersøkelsen drev med systemutvikling og 94% av disse var i foretak med flere enn 100 sysselsatte. Av disse fant vi at arbeidsfordelingen mellom systemutvikling og vedlikehold var 50/50, der vedlikeholdsdelen er mindre sammenlignet med andre undersøkelser. Trenden for outsourcing ble vist å være fortsatt stigende og fant at 91% av alle foretak i undersøkelsen outsourcer hele eller deler av IKT-virksomheten sin.</p>

<p>Sammenligner LAESA, List of Cluster og Piecewise Constant Aggregation i henhold til utelse målt via hvor mange objekt sammenligninger som blir utført.</p>

<p>Ved utviklingen og innføringen av informasjonssystemer er man avhengig av en god forståelse av hvordan arbeidssituasjonen til brukeren av systemet er, for å kunne utvikle systemer som støtter arbeidsprosessene. Samtidig er det viktig at det er et apparat rundt selve innføringen av systemet. I denne oppgaven presenterer jeg resultater fra en empirisk undersøkelse gjort ved geriatrisk avdeling ved St. Olavs hospital og møter og intervjuer med representanter fra prosjektledelsen og forum tilknyttet systemet for Kurve Medisinering og Forordning. Oppgaven baserer seg på et litteraturstudie og case studie, som sammen resulterer i en diskusjon av resultatene funnet i caset. Funnene gjort i denne oppgaven viser til hvordan den papirbaserte kurven har flere funksjoner enn å være en informasjonskilde, hvor det er viktig å prøve å gjenskape flere av kurvens funksjoner. Funnene viser også til hvordan tiltenkte teorier om systemets bruk kan fravike fra den praktiske bruken på grunn av ulemper knyttet til systemet. Det gis en beskrivelse av organiseringene rundt endringsutførelser av det elektroniske systemet og hvordan frigjøring av ressurser, knyttet til representanter av brukergrupper, er et viktig suksesskriterium for en slik organisering. Til slutt følger forlag til forbedringstiltak i forhold til funnene gjort i diskusjonen. Med denne oppgaven vil jeg prøve å synliggjøre noen av utfordringene som er knyttet til utvikling og innføring av informasjonssystemer i helsevesenet, ved at mine funn kan være med å rette fokus mot andre aspekter av innføringen enn det som har vært sett på til nå.</p>