<p>The aim of this report is to investigate whether there is one method for cleaning of shellac coated surfaces which could replace the other methods usually used in restorers/conservators workshops, a method which reaches up to a set of formulated standards concerning safety, efficiency and simplicity. Frequent use of organic solvents and materials with unknown, uninvestigated content constitutes a potential risk in a long term perspective, both for the worker and the object. If it is possible to replace these methods with one that is scientifically investigated, this must be seen as a better alternative. The range of different cleaning material has been looked into and from the set of standards one non-ionic tenside has been picked out for further investigation. Theoretically, non-ionic tensides is to be considered as more suitable for cleaning of shellac surfaces since they interact with the surface in a less harmful way than ionic tensides. From cleaning analysis it has shown that the non-ionic tenside Tinovetin® JUN gives pleasing cleaning results equivalent to the ordinary washing up liquid, “Fairy” (in Sweden known as “Yes”). However, from wetting ability analysis it shows that “Fairy” is more powerful. A contact angle analysis showed that Tinovetin® JUN leaves more residue than “Fairy” but the difference is not remarkable. Since washing up liquid contain ionic tensides, it is motivated to advocate Tinovetin® JUN preferably to “Fairy”.</p>

<p>I mitt eksamensarbeide på Carl Malmsten Furniture Studies har jeg ønsket å finne ut i hvilken grad og på hvilken måte fiskeskinn kan anvendes som møbelkledsel. Det har jeg undersøkt med ulike typer av tester.</p><p>Testene jeg har gjort er på ferdig garvede skinn, som kommer fra Atlantic Leather, et garveri på Island. Jeg tar for meg fire ulike typer fiskeskinn, laks, torsk, steinbit og abbor. Testene er utført med syprøver for å skjøte skinnene sammen til større stykker. Jeg tester også ut slitestyrken og holdbarheten på skinnene og på de ulike sømmene.</p><p>Det ble utført rivstyrke- og rubbingtester hos Elmo Leather i Borås, og rivstyrketester av de ulike sømmene på de ulike fiskeskinnstypene i samarbeid med materialtekniske laboratoriet ved Linköpings universitet i Linköping.</p><p>Resultatet av samtlige prøver viser at alle fiskeskinnstypene er mer enn sterke nok til møbelkledsel i offentlige miljøer, som har større krav til slitestyrke.</p><p>Det viser seg også at selv den enkleste sømmen er holdbar nok til å skjøte stykkene sammen med.</p><p>Tilslutt har jeg på basis av mine laboratorietester gjort et eget möbel, som jeg synes egner seg for fiskeskinn, en konferanssestol, med skinn av steinbit , og med enkle sømmer som jeg anser som holdbare nok for dette materialet.</p>

<p>Edsbyverken Office Furniture has over the past 100 years been producing delicate carpentry products, chairs and skiis, but more recently the focus has shifted to furniture for the modern office environment. With a wide selection of products and its characteristic neutral design, Edsbyverken has an extensive group of clients both in Sweden and internationally. The aim of my C level thesis project was to examine the materials Edsbyverken is currently using in order to develop new designs or product functions. Simultanesously, I also wanted to verify whether the method I developed for this project - to initially undertake a comprehensive study of the chosen materials and thereafter specialise on a certain product and target audience – was effective and successful. Through site visits, a literature review and interviews with key personell the theoretic foundation for the project was established. I have throughout the project focused on Edsbyverken’s material choices and products and by studying the skilled carpenters at Edsbyverken, as well as other sectors and products, I got inspiration for new and alternative ways of using materials and products. After analysis of the theoretical findings, I selected the materials and products that I wanted to bring forward in this project. The outcome of this work is a product with a simple design and intriguing details – Lindesk. The purpose of my product is to increase the sense of wellbeing and comfort while in large premises and rooms. Since my method was based on the material choice, my product may differ from an eqivalent product with only Edsbyverken’s target audience in mind. The benefits of this method is that significant consideration was taken to the material’s characteristics and my expectation is thus that the material is utilised and enjoyed to the greatest extent possible.</p>

<p>belysning, armatur, offentlig miljö, hotell, restaurang, café</p>

No description available.

<p><p>This study has a qualitative approach and deals with difficult issues that arise in connection to male violence against women in close relations. The purpose of this study is to bring clarity to why women stay in violent relationships. I have been studying two leading theories, one called the Normalization Process of Violence represented by Eva Lundgren (sociology and theology). The other leading theory is the Neutralization of Violence represented by Margareta Hydén (fil dr and leg psycho therapeut).</p><p>I have also studied the fight between these two theories for the leading position in the research on male violence against women. Eva Lundgren presents her theory through a structural perspective. She believes that power relationships between women and men depend on the overall power structures in society. Margareta Hydén presents her theory in a social psychological explanation model. She criticizes Lundgrens structural perspective and states that power can not be transferred to any structure or any kind of power centre. The power relationships will grow in the interaction between man and woman. In my study Lundgrens theory turned out to have the best explanatory power.</p></p>

No description available.

I mitt eksamensarbeide på Carl Malmsten Furniture Studies har jeg ønsket å finne ut i hvilken grad og på hvilken måte fiskeskinn kan anvendes som møbelkledsel. Det har jeg undersøkt med ulike typer av tester. Testene jeg har gjort er på ferdig garvede skinn, som kommer fra Atlantic Leather, et garveri på Island. Jeg tar for meg fire ulike typer fiskeskinn, laks, torsk, steinbit og abbor. Testene er utført med syprøver for å skjøte skinnene sammen til større stykker. Jeg tester også ut slitestyrken og holdbarheten på skinnene og på de ulike sømmene. Det ble utført rivstyrke- og rubbingtester hos Elmo Leather i Borås, og rivstyrketester av de ulike sømmene på de ulike fiskeskinnstypene i samarbeid med materialtekniske laboratoriet ved Linköpings universitet i Linköping. Resultatet av samtlige prøver viser at alle fiskeskinnstypene er mer enn sterke nok til møbelkledsel i offentlige miljøer, som har større krav til slitestyrke. Det viser seg også at selv den enkleste sømmen er holdbar nok til å skjøte stykkene sammen med. Tilslutt har jeg på basis av mine laboratorietester gjort et eget möbel, som jeg synes egner seg for fiskeskinn, en konferanssestol, med skinn av steinbit , og med enkle sømmer som jeg anser som holdbare nok for dette materialet.

No description available.

Syftet har varit att utforska mötet mellan olika naturrums ”tilltal” och en dansares svar på detta tilltal. Avsikten är mer preciserat att utifrån ett fenomenologiskt perspektiv, beskriva innehåll och struktur på subjektiva upplevelser och erfarenheter såsom de framträder i mötet mellan naturen som fenomen och rörelse som improvisation och gestaltning. Syftet har lett fram till följande frågeställningar: Vad uppfattar jag av de utvalda naturrummen? Vad väcker de olika naturrummen för rörelser i mig som dansare? Hur framträder dessa upplevelser för mig på ett reflekterande plan? Metoden i denna studie har varit en explorativ studie dvs. utforskande. Jag reste till var och ett av de Nordiska länderna och sökte upp naturrum som var specifika för landet i vilka jag improviserade fram dansfraser. Mötet mellan naturrummen och dess element och mitt sätt att söka sammanhang och associationer gav impulser till mina rörelser. Ramar för dansimprovisationen sattes i termer av tid, yta och att dansimprovisationen skulle genomföras utan åskådare. Datainsamlingen har bestått av autobiografiska processdagboksanteckningar tillsammans med ett film- och fotomaterial från de olika platserna. En senare del i databearbetningen blev också att låta den konstnärliga processen komma till uttryck genom en utställning på ett galleri i Stockholm där film, foton och utdrag ur processdagboken ställdes ut. Med hjälp av ett fenomenologiskt perspektiv har jag uppmärksammat och beskrivit subjektiva erfarenheter av mötet mellan de olika naturrummen och rörelseimprovisationen. Vidare har Monroe Beardsleys kriterier för en estetisk upplevelse använts som ett redskap i mitt utforskande. Resultat/Slutsats  Det fenomenlogiska angreppssättet öppnade för ett flerfaldigt sätt att samla in dokumentation på och visade sig vara värdefullt för att få en ökad förståelse för det samspel som jag erfor mellan mitt inre tillstånd och naturens påverkan på mina rörelser. Det gick att uppfatta olikheter i de rörelser som gestaltades och i de upplevelser och erfarenheter som kom att dokumenteras i de olika naturrummen. Genom att undersöka och beskriva upplevelsernas innehåll och struktur framträdde, såväl prereflexiva som reflexiva erfarenheter. I mötet mellan naturens tilltal och den uppkomna rörelsegestaltningen framstod kroppen som subjekt och objekt, men också som ett tillstånd av både och. En slutsats av studien är betydelsen av att undersöka innehåll och struktur på subjektiva erfarenheter som ett led i att kunna uppmärksamma och utveckla ett språk för dessa upplevelser och erfarenheter.