Det er stor enighet innenfor fagmiljøene at ”bryst er best” og morsmelkens fordeler er grundig dokumentert. Norske myndigheter anbefaler i tråd med WHOs retningslinjer amming som fullgod ernæring de første seks måneder, og deretter ved siden av annen føde til barnet er minst ett år gammelt. Helsepersonell har en rolle i å legge til rette for at kvinnen skal kunne amme slik det anbefales. Samtidig som amming er noe naturlig i den betydningen av at kvinnen er skapt med evnen til å føde og å amme, kreves det øvelse og kunnskap for å unngå eller å løse ammeproblemer. I Norge har vi hitill ikke hatt systematisk kunnskap om i hvilken grad norske kvinner opplever ammeproblemer, og når de oppstår. Hensikten med studien var derfor å beskrive selvrapporterte ammeproblemer hos et utvalg norske kvinner Dette ble gjort gjennom å fokusere på hvilke ammeproblemer som var de hyppigste og når de oppsto. Det ble også sett på hvem kvinnene kontaktet for å få hjelp og hvordan hjelpen ble vurdert. Kunnskapen skal gi grunnlag for å sette helsearbeidere i bedre stand til å gi en mer målrettet og optimal ammeveiledning. Datamateriellet kommer fra en deskriptiv tverrsnittsstudie. Instrumentet var et strukturert spørreskjema med 32 spørsmål, hvor enkelte spørsmål har plass til egne kommentarer. De vanligste problemene var såre brystknopper, melkespreng, tilstoppede melkeganger/ brystbetennelse og usikker melkemengde. De fleste problemer oppsto de første dagene etter fødsel. Bare 12 % av mødrene rapporterte at de ikke hadde hatt noen ammeproblemer i løpet av ammeperioden. Undersøkelsen bekrefter at i Norge ammer de fleste kvinner på tross av problemer, og ikke nødvendigvis fordi problemene etter hvert går over. Selv om det var mange som hadde hatt problemer, var det de færreste som rapporterte om ammepress. De fleste var fornøyd med ammeveiledningen på barselavdelingen, men mange oppsøkte ikke helsestasjonen for hjelp ved problemer etter utskrivning fra sykehuset. Klinisk praksis så vel som forskning bør fokusere ytterligere på hvordan ammeveiledningen blir formidlet, og på bruk av metoder som fører til at mødrene opparbeider seg konkret kompetanse og ferdigheter. Dermed vil de være mest mulig selvhjulpne før de utskrives fra sykehuset. Det bør også utarbeides rutiner som gjør at helsestasjonen varsles automatisk ved utskriving fra barsel om kvinnen har ammeproblemer, slik at systemet ikke baserer seg på at kvinnen selv må ta initiativ, men fanger opp alle / There is a consensus that "Breast is best” within the health care professions. Norwegian health care authorities subscribe to the recommendations of WHO, and promote breastfeeding as the sole source of nutrition for the first six months followed by solid food for the remainder of the first year. Health care workers share a responsibility for providing information, help and support to mothers in order to implement these recommendations. While breastfeeding is a natural ability for women, experience and other forms of knowledge are required to avoid or solve problems associated with breastfeeding. Systematic knowledge of the incidence and nature of Norwegian mothers’ experience of breastfeeding problems has until now not been available. Thus, the purpose of this study was to describe self-reported problems with breastfeeding in a nation-wide sample of Norwegian mothers, focusing on the most frequent problems reported and the time of their debut. Additionally, sources of help and the efficacy of help as perceived by the mothers was evaluated. Data stem from a cross sectional and descriptive study. A questionnaire included 32 structured items, where space also was provided for the respondents’ free commentary. The findings will contribute towards a knowledge base from which health care professionals may develop more efficient counseling. Sore nipples, engorgement, mastitis and perceived inadequacy of milk supply were the four most frequently reported problems. Debut of breastfeeding problems was concentrated to the first days after giving birth. Only 12% of the mothers experienced no breastfeeding problems during the period of lactation. Thus, this study confirms that Norwegian women breastfeed despite problems, and not because the problems experienced eventually disappear. Even though a majority reported problems, few mothers indicated being under external pressure to continue breastfeeding. Most respondents were satisfied with the advice and counseling provided. However, many mothers did not seek additional help at the well-baby clinic after discharge from the hospital, if breastfeeding problems occured. Clinical practice and future research should focus on the communication process, and on the mother as the central resource. In this perspective, the health care professional is a mentor communicating skills and competencies that every mother can adapt for her own unique needs before discharge from hospital. Also, it appears crucial to develop systems for alerting the well-baby clinic to breastfeeding problems prior to discharge. This will serve to avoid the uncertainty associated with current practice, where it is dependent on the mother to request assistance for problems already documented. / <p>ISBN 91-7997-121-0</p>

Bakgrunn: Norskehelsemyndigheter anbefaler i tråd med WHO / UNICEF at spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene. Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret samtidig med at fast føde introduseres. Rutiner ved føde-/ barselavdelingene har stor innvirkning på etablering og varighet av ammingen. Bruk av tilleggsnæring uten medisinsk grunnkan føretil at færre mødre fullammer og at de har en kortere ammeperiode. Mål: Studere endring av rutiner som fremmer amming ved norske fødeenheter med et spesielt fokus på perioden1991-2009, rett før og etter lanseringen av Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI). Beskrive situasjonen med den fortløpende registreringen av amming og spedbarn som får tilleggsnæring ved landets fødeenheter. Metode: Ammeundersøkelsen som er gjennomført hvert 9. år, er en deskriptiv tverrsnitt studie. Fødeenhetene besvarte et tilsendt spørreskjema med spørsmål om avdelingens ammerutiner for det forutgående år, retrospektivt. En fortløpende registreringpå tilsendt registreringsskjema, av amming og bruk av tillegg til 20 friske, fullbårne barn ved hver fødeenhet, tilsammen 984 barn, ble gjort prospektivt. Resultat: Fødeenhetenes rutinerhar i hovedsak endret seg i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, bortsett frapraksis med å gi tilleggsnæring til friske, fullbårne barn som skal ammes. Registreringen av amming og bruk av tilleggbekrefter svarene fra Ammeundersøkelsen. 30 % av de registrerte barna fikk tilleggsnæring minst en gang under barseloppholdet, og de fleste fikk det av en ikke medisinsk grunn. Konklusjon: Unødig bruk av tilleggsnæring er en indikator på at avdelingens ammepraksis ikke fungerer tilfredsstilende. / Background: In concurrence with the World Health Organization and UNICEF, Norwegian health authorities recommend exclusive breastfeeding for infants during the first six months of life. Thereafter, recommendations suggest the continuance of breastfeeding for the first year of life, while introducing complementary food. Routines in maternity wards have a huge impact on the establishment and duration of breastfeeding. Consequently, supplemental nutrition that lacks medical justification may reduce exclusive breastfeeding, and associates with early termination of breastfeeding. Objective: This study aimed to examine changes in maternity ward routines with regard to breastfeeding, focusing particularly on the period between 1991 and 2009, immediately before and after Norway launched the Baby-Friendly Hospital Initiative. In addition we examined the continuous registration of breastfeeding and the provision of breast-milk substitutes in the maternity units. Methods: Norway conducts a descriptive and cross-sectional National Breastfeeding Survey (Ammeundersøkelsen) every 9th year. The 53 head midwifes responded retrospectively to a questionnaire about their units’ breastfeeding practices the preceding year. In addition each unit registered breastfeeding and the use of breast milk substitutes for 20 healthy term infants, a total of 984 infants, prospectively. Results: Except for non-medical use of breast-milk substitutes, changes in breastfeeding routines mostly adhered to health authority recommendations. The registration of breastfeeding and breast-milk substitutes confirms our findings. Thirty percent of registered babies received breast-milk substitutes at least once during their stay in the maternity ward, and most received a substitute due to a non-medical reason. Conclusion: The use of breast-milk substitutes for non-medical reasons indicates that hospitals’ breastfeeding routines are not satisfactory. / <p>ISBN 978-91-86739-97-3</p>

HENSIKTEN: Studien beskriver mødre/barn som strevde med amming/diing. Hensikten var å se om tett oppfølging og veiledning økte varighet av amming, og å få kunnskap om mødres opplevelse av ammeproblemer, og ammeveiledning i praksisfeltet. METODE: Studien var en deskriptiv, retrospektiv undersøkelse. Instrumentet var et strukturert spørreskjema med 37 spørsmål. Informantene var alle norsktalende mødre som hadde fått ekstra ammeveiledning og oppfølging ved en helsestasjon i Oslo. Data ble samlet inn via post. RESULTATER: De fleste barna var under en uke gamle ved hjemreise. Der var ingen forskjeller mellom kjønnene. Hyppigst rapporterte dievansker hos barna var sugevansker og dårlig vektøking. I løpet av de første to ukene hadde 75 prosent av ammeproblemene hos mødrene oppstått. Over halvparten av mødrene rapporterte at de hadde behov for ammeveiledning på grunn av sår, sprekker eller infeksjoner på brystknoppene. Langt de fleste mødre mestret ammingen og ammet lenge på tross av store ammeproblemer. Den viktigste motivasjonen mødre oppga for å mestre ammeproblemer var kunnskap om at morsmelk var det beste for barnet. Mødre opplevde at å lykkes med amming hadde en sammenheng med å være en god mor. Støtte fra barnets far var betydningsfull i forhold til beslutningen om å fortsette eller å avslutte ammingen. Mødre beskrev at å få kunnskap, veiledning og oppfølging av helsepersonell med kompetanse, økte selvfølelsen og motiverte dem til å fortsette å amme. KONKLUSJON: Tidspunktet for barnets første måltid viste seg å være en indikator for behov for ammeveiledning både på barselavdelingen og etter hjemkomst. Bruk av morsmelkerstatning tidlig i ammeforløpet var en markør for kortere varighet av amming. Det er av sentral betydning å sikre at mødre får ammeveiledning før hjemreise, og at veiledningen blir gitt etter individuelle behov basert på kunnskap. Mødres behov for ammeveiledning ved hjemkomst med barnet, er en sentral del av det forebyggende arbeidet ved helsestasjonen både i forhold til barnets ernæring og mors mestring / AIM: The study describes mothers and children who strived with the breastfeeding dyad. The aim was to see if information, help and close support increase duration of breastfeeding and to gather information of mothers’ experience of breastfeeding problems and breastfeeding support in practise. METHOD: The study had a descriptive, retrospective design. Data were gathered through a postal questionnaire with 37 questions. The informants were Norwegian speaking mothers who had received extra breastfeeding help and support at a well-baby clinic in Oslo. RESULTS: The majority of children were under a week old when discharged from hospital. There were no differences in gender. The children’s most reported problems were suckling problems, and failure to thrive. 75 % of the breastfeeding problems among mothers occurred during the first two weeks. More than half of the mothers reported the reason for breastfeeding problems to be sore, cracked and/or infected nipples. The majority of the mothers coped with breastfeeding in spite of huge breastfeeding problems, and breastfed for a long period. Knowledge of how mothers milk protects the baby was the most important motivation for coping with breastfeeding problems. To succeed with breastfeeding was related to the feeling of being a good mother. Support from the child’s father was important for the mother’s decision to continue or to stop breastfeeding. The mothers described that to be given knowledge, counselling and support from competent health workers increased their self confidence and motivation to continue breastfeeding. CONCLUSION: The time of breastfeeding initiation was an indicator for mothers who needed breastfeeding support both in maternity ward and in the well-baby clinic. The use of supplements in addition to breastfeeding at an early stage was a marker for shorter duration of breastfeeding. It is important to ensure that mothers get breastfeeding support before discharge from hospital and that the support is individual and based on knowledge. Mothers’ need of breastfeeding support after discharge from hospital is a central part of health promotion at the well-baby clinic as it concerns the baby’s nutrition and the mothers mastering. / <p>ISBN 91-7997-138-5</p>