Denne masteravhandlingen undersøker holdningene ledere har til eldre arbeidstakere. Deltakerne i denne undersøkelsen er ledere i sektorene barnehage, SFO og skole i Trondheim Kommune. Avhandlingen har tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke holdninger har lederne i denne undersøkelsen til eldre arbeidstakere? Forskningsmetoden som er benyttet for å svare på problemstillingen er Q-metodologi, som er en velegnet måte å undersøke subjektive meninger. 15 ledere i Trondheim kommune utgjorde utvalget analysen bygger på. Disse 15 personene har tatt stilling til 48 utsagn som omhandler egne holdninger til eldre arbeidstakere. Utsagnene er laget med utgangspunkt i teori om menneskesyn, relasjon og ressurser. Deltakerne har sortert utsagnene ut ifra sin egen oppfatning, og sortert dem på en skala fra enig til uenig. På den måten er det deltakernes subjektive opplevelser som ligger til grunn for det empiriske forskningsmaterialet. Ved hjelp av faktoranalyse ble en trefaktorløsning valgt, der hver faktor innehar ulike holdninger til eldre arbeidstakere. Faktor en vektlegger eldres kompetanse og ressurser, og er opptatt av samspill på arbeidsplassen. Faktor to har et omsorgsbasert syn på eldre arbeidstakere, og har forståelse for at eldre kan ha problemer med omstilling og utvikling. Den tredje faktoren ser ikke på eldre arbeidstakere som forskjellige fra andre, og møter eldre med samme krav og muligheter som andre arbeidstakere. Q-metodologi benytter seg av en abduktiv tilnærming til forskningsmaterialet. Gjennom en slik tilnærming ble fire tema vektlagt og drøftet i denne avhandlingen. Temaene er "Positive holdninger – et felles utgangspunkt", "Å møte den eldre arbeidstakeren – tre tilnærminger", "Likestilling" og "Teknologi – eldre møter sin begrensning?". For å belyse temaene for drøfting på en hensiktsmessig måte, ble ny teori om indre motivasjon, situert læring og deltakselse i praksisfellesskap introdusert i drøftingen. / The purpose of this Master thesis has been to analyze the attitudes of leaders towards senior employees. The leaders who participated in this study are managers in the sector for kindergardens, after school programs, and schools in the City of Trondheim, Norway. The thesis has as its point of departure the following research question: Which attitudes do leaders in this study hold towards senior employees? The research method used to answer the research question is Q-methodology, which is well suited to study subjective attitudes. 15 managers in the City of Trondheim have constituted the participants in the study. These individuals have been asked to sort and prioritize 48 statements regarding their personally held attitudes towards senior employees. The statements were constructed based on theories regarding views on human nature, relations, and resources. The participants have sorted the statements based on their own attitudes on a scale from "agree" to "disagree". In this way, the subjective experiences constitute the basis for the empirical research material. Subsequently, a factor analysis revealed three factors in the material that each capture different attitudes towards senior employees. One factor emphasizes senior employees’ competencies and resources and is preoccupied with interaction in the work place. The second factor captures a view of senior employees based on a caregiving attitude, and displays an understanding of senior employees as potentially having problems related to reforms and development. The third factor does not view senior employees as different from other employees, and approaches senior employees with the same demands and give them the same opportunities as other employees. Q-methodology utilizes an abductive approach to the research material. Through this approach, four themes were emphasized and discussed in this Master thesis. These themes were: "Positive attitudes – a common starting point", "To meet the senior employee – three approaches", "Equality", and "Technology – seniors meet their limitations?". New theory concerning inner motivation and situated learning as well as participation in communities of practice were introduced in the discussion to highlight the topics for discussion in a useful