Bonn, Univ., Diss., 2005. / Computerdatei im Fernzugriff.

Erlangen, Nürnberg, Universiẗat, Diss., 2005.

München, Techn. University, Diss., 2004.

München, Techn. Universiẗat, Diss., 2004.

Th.--Méd.--Paris, 1908-1909. / Paris, 1908-1909, tome 38, n ° 253.

Zugl.: Berlin, Freie Universiẗat, Diss., 2007.

Literaturverz. S. 421 - 425

Zugl.: Wien, Techn. Univ., Diss., 2008

Aim: the paper at hand has four aims. Firstly, it examines teachers’ own understanding of the term digital competence. Secondly, a closer look is taken at how teachers assess their own digital competence. For this purpose, the term digital competence was divided into three aspects: technical, didactical and theoretical competences all of which shed a different light on the main term digital competence but are equally important in the implementation of digital competence in successful teaching and as according to the changes made to the Swedish curriculum in 2018. Thirdly, this paper tries to investigate how often digital competence and digital tools and media are implemented in language teaching and fourthly, a look is taken at what digital tools and media are at the teachers’ disposal and how their use is applied. Design/methods/ approach: Empirical study made with the help of an online questionnaire which was sent do different secondary schools in Sweden inviting language teachers to participate. The answers given in the survey are analysed and quantitatively and qualitatively presented. The results found are discussed and compared with other recent literature and research papers in the field of ICT and digital competence in teaching. Findings: according to the results, the author of this paper found that the teachers who participated in this study have a very varied understanding of the term digital competence. The definitions given reflect the terms complexity and the individual relations to the term itself and what importance is given to the digital tools and media associated. When asked to assess their own digital competences, which were divided into technical, didactical and theoretical digital competences, the participating teachers gave their own competences a generally high rating. Nevertheless, differences can be noted and the assessment, although generally high for all the competences involved, does show a falling curve in which the participants rate their technical digital competence at the highest and their theoretical digital competence at the lowest. According to the results analysed, digital tools and media are implemented in teaching on a regular and even daily basis and teachers generally have a broad variety of tools and media at their disposal. However, the study shows that the frequent use of these tools does not seem to have had an impact or changed the basic way they are applied in language teaching. A comparison with earlier studies and literature shows that a lack of methods may be the reason for the stagnation of development in this field.

<p>Denne avhandlingen tar for seg forholdet mellom grensesnitt og samling i digitale bibliotek.En arkitektur for digitale bibliotek som understøtter dynamiske brukergrensesnitt og heterogene samlinger blir foreslått og gjennomgått.</p><p>Arkitekturen viser hvordan man kan bygge opp et digitalt bibliotekssystem som støtter informasjonsgjenfinning på tvers av samlinger med ulik form og innhold (heterogene samlinger), og som samtidig også støtter et utvalg ulike grensesnitt.Arkitekturen benytter seg av en abstrahering av hver av samlingene og grensesnittene i forhold til resten av systemet ved hjelp av intelligente agenter og samlingsmetadata.</p><p>Avhandlingen går inn på hvordan flere uavhengige brukergrensesnitt (eksempelvis web-browsere, lommepc og mobiltelefoner) kan samles i en felles arkitektur for digitale bibliotek. Den tar også for seg hvordan det kan legges til rette for at samlinger med varierende medieformater og innhold, på samme måte som grensesnitt, også kan integreres i et felles digitalt bibliotek.</p><p>Et mål med avhandlingen er å belyse muligheter for tilpassede brukermiljø. Dette hovedsakelig ved at brukeren selv skal kunne påvirke hva slags type informasjon eller funksjonalitet som skal vektlegges innenfor grensesnittet. Dette målet ønskes også oppnådd ved at brukeren har et utvalg av samlinger til rådighet, helt uavhengig av grensesnittet som brukes. Brukeren velger dermed selv sitt ønskede grensesnitt, og tar del i det digitale biblioteket. i så stor grad som dette grensesnittet gjør det praktisk mulig.</p><p>Det sees også på hvordan integreringen av både grensesnitt og samlinger kan abstraheres i det digitale biblioteket, for dermed i stor grad å gjøre dem uavhengige av hverandre. Kjernen i et digitalt bibliotek håndterer dermed både samlinger og grensesnitt på et generelt grunnlag. Dette letter arbeidet med å fjerne og legge til grensesnitt og samlinger i et allerede operativt digitalt bibliotek og er også fordelaktig der man har samlinger og/eller grensesnitt som ikke alltid er tilgjengelige.</p><p>Avhandlingen tar for seg enkelte grunnbegreper innenfor digitale bibliotek, med spesiell vekt på agenter, grensesnitt og samlinger. Den belyser også aktuelle arkitekturer for digitale bibliotek som tar for seg problemstillinger, og mulige løsninger, innenfor dynamiske brukergrensesnitt (ref. side 19, "Arkitekturer for digitale bibliotek"). En arkitektur for et agentbasert digitalt bibliotek foreslås og gjennomgås i detalj. Her sees det på forholdet mellom grensesnitt og samling i en tre-komponent arkitektur (ref. side 34, "Arkitekturens hovedkomponenter"), igjen med fokus på grensesnitt, agenter og samlinger.</p><p>En prototype basert på arkitekturen (ref. side 53, "Prototype") og flere eksempel (ref. side 43, "Informasjonsflyt" og side 65, "Casestudie av prototypen") vil illustrere nøkkelelementene i arkitekturen.</p>