This master thesis studies the possible pathways to support military vehicles and ground troops with electrical power a more efficient way, than the present solution. Present energy solution is based on generation of electrical power from internal combustion engines and/or stored energy in batteries. The usage of the vehicles engine for generation of electricity in static positions, results in several disadvantages on a modern battlefield. The batteries specific energy increase every year, but the soldier’s energy need has increased even faster, resulting in a problematic weight load for the dismounted soldier. In the thesis several new or improved solutions are investigated. The solutions are based on technology available today or within the next decade (2020) and selected on the basis of military criteria. A flexible model has been made in an energy simulating program capable to simulate a number of different energy configurations based on future electrical power consumption. Modelling and simulation of the soldiers power system has been recommended by earlier studies [10], but similar models have not been found by the author. The simulation results reveal that improvements of soldiers’ energy solution are feasible. By implementing new or better batteries in the current energy system, considerable improvement can be achieved. Introduction of fuel cells based on methanol fuel starts to become mature, and can result in several advantages on the battlefield. Solar harvesting can give an additional energy supply, but depend highly on insolation and available time for harvesting.

The purpose of this thesis was to study how the heating-, cooling- and ventilation systems affected the temperature distribution between the different zones in a building. Powerhouse Kjørbo is equipped with central radiator heating without radiators in the office cells. Temperature distribution in the office cells is therefore dependent on air flows through open doors and supply air from the ventilation.Evaluations of temperatures and thermal indoor climate for the office cells would have to be conducted, in order to examine if the temperature distribution was sufficient. A simulation model was therefore created.A Simulation model in IDA ICE was built as similar as possible compared to the actual building. Evaluations of the thermal indoor climate were done by analyzing the simulation results from IDA ICE. The simulations were performed with the aim of examining how different actions affect the temperature and thermal indoor climate in the office cells.The winter simulations showed that the office cells achieved low temperatures and a bad thermal indoor climate by only keeping the doors open outside the residence time. This meant that the temperature distribution through the doors was insufficient. By performing actions like increasing the set point for heating and supplying hot ventilation air, good indoor temperatures and a good thermal indoor climate were achieved.The summer simulations showed that the operative temperature exceeded 26 °C, when no actions to prevent high indoor temperatures were performed. Further, the simulation results showed that external window shading and increased supply of ventilation air was effective for preventing high indoor temperatures. Good results for temperatures and thermal indoor climate were achieved, when these actions were included in the simulation model.The results from the simulations showed that a good thermal indoor climate can be achieved in the office cells, both summer and winter, if the correct actions are implemented.

Det nye Sparebankkvartalet i Trondheim ble tatt i bruk høsten 2010 og er satt opp av Sparebank 1 SMN (Sparebank Midt-Norge). I tillegg til å ha et energisparende bygg, var målet å oppnå meget godt inneklima i lokalene for å fremme trivsel og helse blant de ansatte. HR-avdeling har hatt løpende kontakt med brukerne av bygget for å registrere hvordan opplevelsen i nytt bygg har vært. Mange av brukerne er fornøyde med de nye omgivelsene, men en del har problemer med at temperaturen er for lav, som arbeidsdagen negativt. NTNU har i samarbeid med Sparebank 1 SMN foretatt beregninger og bekreftet at løsningen med eksponert betong, datagulv og fortrengningsventilasjon var mer energieffektiv enn en konvensjonell ventilasjonsløsning i himling med omrøring. Denne masteroppgaven dokumenterer inneklimaet og kartlegger hvordor brukerne synes det er for kjølig, i tillegg til at et uttrykk for den termiske massens påvirkning av lufttemperaturen er funnet. Mye av arbeidet ligger i valg av måleparameter, måleutstyr,samt finne ut hvilke parameter som er representative for evaluering av inneklimaet. Måleparametrene som ble valgt ut som representative for inneklima, var operativ temperatur, lufthastighet, lufttemperatur, luftmenge og CO2-nivå.På grunn av manglende måleutstyr ble det ikke gjennomført målinger av den operative temperaturen. Det ble heller ikke gjennomført målinger av luftmengden. Det ble besluttet å bruke verdier på luftmengden fra sentral driftskontroll(SD)-anlegget ved evaluering av inneklimaet.Første måling bidro til etablering av et uttrykk for den termiske massens påvirkning på lufttemperaturen pr. meter. Termoelementer ble benyttetfor å måle overflatetemperaturen til betongen i plenumet, samtidig som lufttemperaturen inn og ut av plenumet ble registrert med utstyr fra TinyTag. Differansen mellom temperaturen inn i plenumet og temperturen ut av plenumet ble estimert til 3,5°C, og temperaturøkningen på tilluften i plenumet pr. meter ble estimert til 0,22 °C /m. Den store temperaturdifferansen kan føre til variasjoner av tilluftstemperaturen over kontorlandskapet.En sammenligning av CO2-nivået fra SD-anlegget ble gjort med resultat fra målinger gjennomført med en datalogger fra Kimo, tatt i arbeidssone E3. Deretter ble plassering av givere i landskapet undersøkt, for å se om de var representative for CO2-konsentrasjonen i kontorlandskapene. Plasseringen viste seg å være tilfredstillende og giverne er ikke i veien for brukerne. De måler rett verdi på CO2-konsentrasjonen i rommet, og de får med seg variasjonene i løpet av dagen. Evalueringen av inneklimaet ble basert på lufttemperaturen istedetfor den operative temperaturen, hvor det ble antatt at overflatetemperaturene i landskapet var normale.Gjennomsnittsverdien på lufttemperaturen i kontorlandskapet er innenfor akseptabelt område, 21-23,5°C, i løpet av dagen. Resultater fra spørreundersøkelsen viser at brukerne er mer fornøyde med temperaturen etter lunsj, men det er likevel et ønske om økt temperatur i lokalet gjennom hele dagen. Mindre nattkjøling av den termiske massen, kan gi en høyere tilluftstemperatur til kontoret på begynnelsen av dagen og dermed imøtekomme ønsket om en høyere tempertur i landskapet.Den maksimale lufthastigheten målt under første måling under et skrivebord i landskapet, var til tider helt oppe i 0,25 m/s i høyden 0,6 m. Det maksimalt forventede antall misfornøyde på 14,25 %, ved målinger i høyden 0,6 m over gulvet under et skrivebord. Turbulensintensiteten var ikke målt, men ble satt til 40 %. For en fullverdig konklusjon burde man måle strålingen fra overflater i landskapene, for å se om det er noe mer enn trekk som kan resultere i at brukerne synes at det er kaldt. Noen av ventilene er plassert relativt nærtbrukerne, og en ny plassering av ventilene bør vurderes. Kommentarer om trekk fra avvtrekksventilen ovenfra og ned på brukerne har ikke blitt undersøkt nærmere, men dette kan være en faktor som øker ubehaget hos brukerne. Luftmengden er innenfor tillatt grense gitt av tek10, det samme gjelder CO2-konsentrasjonen, som holder seg under 900 ppm.