Denne studien retter fokus på en gruppe som i liten grad har vært gjenstand for forskning tidligere; Barnefamilier der den ene forelderen er norsk statsborger og den andre forelderen er utenlandsk statsborger og hvor Utlendingsdirektoratet (UDI) har gitt avslag på søknad om familieinnvandringstillatelse. Det som er spesielt med disse familiene er at de allerede har bodd sammen i Norge og fått barn. Deretter har den ene parten blitt nødt til å forlate landet. UDI gir avslag i familieinnvandringssaker dersom ikke alle kravene som utlendingsloven stiller er oppfyllt eller ved brudd på loven. Media har laget reportasjer om flere familier som har fått slike avslag og hvor familiemedlemmene har blitt adskilte. Reportasjene har pekt på ulike konsekvenser for familiene; praktiske, økonomiske og helsemessige problemer. Studiens mål har vært å beskrive noen viktige konsekvenser avslagene har gitt for barna. Det ble benyttet halvstrukturert kvalitative intervjuer som metode. Studiens åtte informanter er alle mødre og den omsorgstakeren som ble igjen alene i Norge med barna etter at fedrene måtte forlate landet. Analysen tar utgansgpunkt i mødrenes beskrivelser av barnas reaksjoner. Sentrale funn viser at mødrene og barna ble sterkt påvirket av adskillelsen med fedrene. Barna viste stor sorg og mødrenes viste svekket foreldrefunksjon. En konsekvens av dette var at barna utviklet negativ atferd i form av regresjon, selvskading, seperasjonsangst, aggresiv oppførsel og tvangstanker. Disse funnene kan forklares med tilknytningsteorien som viser sammenhengen mellom separasjon fra en nær omsorgstaker og risiko for negativ atferdsutvikling. Tilknytningsteorien hevder også at redusert foreldrefunksjon kan bidra til utvilkling av negative tilknytningsmønster som i sin tur kan påvirke barnas atferdsutvikling negativt. Adskillelsen fra far og den endrede omsorgssituasjon utgjøre to risikofaktorer for barnet. Barn som utsettes for mange risikofaktorer på samme tid har stor sansynlighet for å utvikle negativ atferd. Denne nye livssituasjonen var en direkte følge av UDIs avslag. Når man ser dette i lys av den utviklingsøkologiske teori, så er avslaget en ytre faktor som eksisterer på makronivået som påvirker barnet som befinner seg på mikronivået. Studien peker på at UDI ikke foretar en individuell vurdering av barnets særegne situasjon, behov og omsorgssituasjon, men vurderer barnets beste på et generellt grunnlag. I flere tilfeller må barnets beste vike for innvandringsregulerende hensyn. Dette er i strid med et barneperspektiv som mener at man må ta utgangspunkt i barnets beste ut i fra barnets ståsted, og ikke ut ifra voksnes perspektiv. / <p>2018-10-04</p>

Syftet i den här studien har varit att undersöka hur ensamkommande unga i Sverige beskriver sin upplevelse av familjeåterförening och vilken innebörd eller mening familjeåterföreningen har för dem. Vidare har vi haft för avsikt att ta reda på hur ensamkommande unga upplever den förändring som sker när samhällsstödet dras in vid familjens ankomst till Sverige. Studien är en kvalitativ intervjustudie där vi intervjuat tre personer som kommit till Sverige som ensamkommande barn och som senare återförenats med sina familjer i Sverige. Studiens teoretiska ramverk utgörs av Schütz fenomenologiska sociologi samt Berger och Luckmanns teori om den sociala verkligheten. För att ytterligare fördjupa förståelsen har vi kompletterat det teoretiska ramverket med Boss teori om tvetydig förlust samt med Greifs teori om tvetydig återförening. Analysmetoden var interpretativ fenomenologisk analys (IPA). Studiens huvudsakliga resultat är att det verkar finnas en kluvenhet i ensamkommande ungas upplevelser av familjeåterföreningen. Samtidigt som familjeåterföreningen har haft stor betydelse för respondenterna, har tiden efter återföreningen präglats av ett påfrestande ansvar över familjen. Avslutningsvis diskuteras eventuella brister i socialtjänstens stöd för familjer vid familjeåterförening i Sverige. / The purpose of this study was to explore how unaccompanied minors describe their experiences of family reunification, and what importance or implications it has for them. Furthermore, our aim was to find out how they experience the withdrawal of public social support after the arrival of their families. We interviewed three persons who were unaccompanied minors by the arrival to Sweden, and later reunified with their families in Sweden. The theoretical framework of this qualitative interview study is formed by Schütz’ phenomenological sociology and Berger and Luckmann’s theory of the social construction of reality. We complemented the theoretical framework with Boss’ theory of ambiguous loss and Greif’s theory of ambiguous reunification. The method for analysis used is Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). The main results shown in this study is that there seems to be an ambiguity in the family reunification experience. On one hand, the family reunification was of big importance to the participants. On the other hand, the time following the reunification was characterized by a great responsibility for the family. Finally, we discuss possible shortcomings in the way the public social support for families after family reunification is provided.