Militære operasjoner er i vedvarende endring, hvor en sentral utviklingstrend er bruk av tekniske hjelpemiddel. Dette har medført nye og mer effektive samhandlingsmåter og en påfølgende økning i innslag av fellesoperasjoner. Oppgaven handler om hvordan denne utviklingstrenden påvirker den operasjonelle ildstøttens bidrag til at landmakten kjerneoppdrag – å finne, binde og ramme motstan- deren. Dette tilnærmes gjennom å undersøke hvordan innføringen av digital kommunikasjon påvir- ker det operasjonelle ildstøttesystemets potensial for å skape effekt i det militære spillerom. Oppgavens undersøkelse viser at digital kommunikasjon gir ytelsesforbedring gjennom kompresjon av tid, hvilket i tur muliggjør situasjonsspesifikk styrkemultiplikasjon gjennom ekspansjon av rom. Samtidig indikeres det at situasjonsspesifikke kombinasjoner operasjonell ildstøtte har potensial for 3x ytelsesbedring og opp til 9x styrkemultiplikasjon, hvilket betyr at man kan bruke mindre ressurser for å oppnå samme effekt eller de samme ressurser for å oppnå en større effekt! Realisering av potensialet for styrkemultiplikasjon setter økte krav til den metodiske målbekjempningsprosessen og da spesielt kunnskap om egne muligheter og begrensninger. Dette handler om operasjonskunst og peker på viktigheten av systemkompetanse i planlegging og utførelse av operasjoner. Innføring av digital kommunikasjon må ses i sammenheng med hvordan pågående utviklingstrend skyver på det operasjonelle ildstøttesystemets sosio-tekniske balanse. Forståelse av fenomenet blir derfor viktig for videre funksjon- og kapabilitetsutvikling.