I denne studien er det fokus på jenters fravær i kroppsøvingsfaget på ungdomsskolen. Målet med studien er å belyse hvorfor noen jenter ikke ønsker å delta i kroppsøving, til tross for at deres fysiske forutsetninger for å delta er til stede. Dette er belyst gjennom problemstillingen: "Hvorfor velger jenter å ikke delta i kroppsøvingstimene?". For å belyse problemstillingen har det vært gjennomført kvalitative intervjuer av syv jenter på 10. klassetrinn som av ulike grunner ikke ønsker å delta i kroppsøvingstimene. Fra et elevperspektiv er det muligheter for å få vite noe mer om hvordan jentene opplever å delta i kroppsøving, og det er mulig å gå i dybden på hver enkelt elevs erfaring angående deltakelse i faget. Empirien viser at det foreligger flere forhold som har betydning for jentenes mangel på deltakelse og lave trivsel i kroppsøvingsfaget. Mangelfull tro på egne evner, redsel for å dumme seg ut og sammenligning med andre elever er de mest sentrale funn som går igjen i samtlige intervjuer. I tillegg kan det se ut til at forskningsdeltakerne er en del av svært prestasjonsorienterte klassemiljøer. Dette fører til at det å ha svake prestasjoner kan oppleves som en trussel for deres selvoppfatning. Innholdet i kroppsøvingen er dårlig likt av forskningsdeltakerne, og dette blir av flere trukket frem som en av hovedgrunnene til at de velger å boikotte timene. Det er stor enighet blant forskningsdeltakerne at kroppsøving er et mindre viktig fag i forhold til de andre skolefagene. Elevene har med andre ord flere utfordringer knyttet til deltakelse i kroppsøvingstimene, og dette resulterer i negative erfaringer og tanker i forhold til faget. Funnene i intervjuene blir drøftet opp mot ulike motivasjonsteorier, teorier om selvoppfatning samt tidligere forskning gjort på dette fagområdet. Målene i læreplanen for kroppsøving blir også diskutert i forhold til jentenes opplevelse av faget.

Tall fra helsedirektoratet viser at 15åringer i Norge er mer stillesittende enn aldersgruppene 20-64 år og 65-85 år (Larsen, 15.02.2012). I læreplanen for kroppsøving står det blant annet at “gode opplevelser i kroppsøving kan være med å legge grunnlaget for en fysisk aktiv og helsemessig livsstil for de unge.” (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2006: 1). Dette kan tolkes som at kroppsøving er en måte for staten å øke elevenes fysisk aktivitetsnivå og dermed bedre befolkningens fysiske form og helsetilstand. Samtidig viser tidligere forskning at kroppsøvingsfaget opplever økende frafall og flere misfornøyde elever (Leknes, 2011). I denne oppgaven defineres skolen som en panoptisk institusjon og gjennom dette belyses følgende problemstilling: Hvordan opplever ungdomsskolejenter disiplinering, overvåkning og kontroll i kroppsøvingstimene? Undersøkelsen består av intervjuer med åtte jenter fra en 8.klasse på en ungdomsskole i Trondheim. Begrepene disiplinering, overvåkning og kontroll hentes fra Foucault (2002a) og hans teorier om makt og det moderne samfunn. I tillegg til dette hentes også teori om normalisering fra Foucault (1999). Trivsel i kroppsøving tolkes som gode opplevelser i kroppsøving, og på bakgrunn av dette sammenlignes funn fra undersøkelsen med tidligere forskning om trivsel i kroppsøving. Analysene viser at jentene opplever kroppsøvingstimene til en viss grad preget av kontroll, overvåkning og sanksjoner. Samtidig opplever jentene mer frihet og mindre kontroll i kroppsøvingsfaget enn i andre fag på ungdomsskolen. Jentene opplever også at overgangen fra barneskole til ungdomsskole fører til mer disiplinering, overvåkning og kontroll, men dette ses på som en fordel av de fleste. Samtidig er det definitivt viktig for elevene å oppfattes som normal og ikke dumme seg ut. Funnene i oppgaven viser at alle jentene trives og at de trives best når de får være med på å prege det som skjer i kroppsøvingstimene, når de slipper å prestere alene foran alle, når de gjøre aktiviteter de liker, når det ikke er så viktig å prestere og når de får tilbakemeldinger på det de gjør. I tillegg er det viktig å gi elevene nok tid til å organisere dusjingen og skiftingen som de vil, slik at dette ikke blir en faktor som påvirker trivselen i kroppsøving i negativ retning. Oppgaven viser at så lenge prestasjonspress og følelsen av overvåkning begrenses, er det mulig å gjøre kroppsøving til et fag der flere har gode opplevelser.