No description available.

Yes

No description available.

This thesis provides an auto-ethnographically informed ‘making strange’ of the mise-en-scène of Irish working class domesticity in the North West of England as it was lived during the 1960s, 1970s and into the 1980s. The liminality of being a child of migrant parents is considered and the interstices of experience and identity in and of England and Ireland, Englishness and Irishness are explored. The first chapter of the thesis draws the reader into the initial frame of reference, the personal childhood ethnography that inspired this wider study, and considers Bhabha’s ‘shadow of the nation’ falling ‘on the condition of exile’ as one context for the development of individual identities. The second chapter examines the ways in which a performance studies approach provides a useful method for interrogating matters of place, personhood and citizenship whilst the third chapter introduces performance theory as a mechanism for exploring the ways in which quotidian and cultural performance have been harnessed as tools of negotiation. These are sometimes resistant, sometimes affirmative and sometimes celebratory acts in the construction of new identities. Ongoing performances reveal the embodied histories of individual performers, shaped in part by culture and memory, masking and unmasking to both construct and reveal layered identities. The fourth chapter, provides the most obvious example of traditional fieldwork, and draws on interview extracts to provide key insights into aspects of the diasporic context, identifying and analyzing the many rehearsal and performance opportunities provided by growing up in Irish households in England, where identities were initially formed, informed, and performed. Bridging the distinction between autoethnography, performance ethnography and the ethnography of performance, this chapter engages in discussion with a range of contributors defamiliarising the domestic mise-en-scène whilst simultaneously recognizing a commonality of experience. These interviews are themselves a celebration of Irish identity performance and form an important bridge between the theoretical framework explored in the opening chapters and the subsequent case studies. The final section of the thesis searches out a mirroring of these processes in the construction of theatrical and mediatised performance – providing opportunities to both utilize and observe performance ethnography and the ethnography of performance. It is suggested that Terry Christian provides an affirmative yet angry celebration in a complex performed response to a complex mise-en-scène. A new reading of Steve Coogan’s work then suggests three modes of performance: first, Coogan the outsider satirises British mores; second, Coogan plays sophisticated games of revealing and masking multiple versions of self; third, a searching and ultimately serious engagement with his engagement with Ireland. The application of a performance theory perspective, in the context of this fraction of the Irish diaspora, reveals a playful and generous spirited approach to complex and serious matters of identity and place in the world – to the ways in which lives are led and meanings made through and for the generation of performance.

Fotballkulturen har vært gjennom en stor transformasjon ved å omgjøre seg til en kommersiell bedrift. Opphevelsen av maksimumslønn, etablering av tv-avtaler, omgjøring av stå-stadioner til sete-stadioner og ikke minst etableringen av Premier League er de viktigste endringene innen fotballen i England. Min studie tar for seg supporternes reaksjon og holdning til transformasjonen av fotballen på bakgrunn av at fotball har gått fra å være folkets sport til å bli en kommersiell bedrift eid av eiere som ønsker å tjene penger på sporten. Denne oppgaven er en casestudie av Manchester Uniteds supporteres reaksjon på kommersialiseringen av klubben og ikke minst Glazers eierskap. Studien skisserer tre ulike måter supporterne reagerer ut i fra: tilbaketrekning, motstand eller tilpasning. Jeg trekker også inn norske fans sin rolle i denne situasjonen ut i fra deres tilknytning til klubben og hvordan de forholder seg til kommersialiseringen og Glazer i forhold til de lokale supporterne. Studien supplerer en fotballsosiologisk perspektiv, eller nærmere sagt en sosiologisk innfallsvinkel av supporterkulturen i England. Studien er basert på supporternes perspektiv på transformasjonen som har skjedd og deres synspunkt på Glazers eierskap og hva de mener eierskapet har gjort med kulturen deres. Denne studien bidrar til en forståelse av hvorfor og hvordan supporterne reagerer ut i fra deres tilknytning, identitet og kjærlighet til klubben, med tanke på at klubben er en del av supporternes kultur og tilknytning til samfunnet. Supporterne mener kommersialiseringen truer deres tilknytning til klubben og blir derfor sett på som kunstig i deres øyne. Analysen og diskusjonen vil legge vekt på hva det er supporterne reagerer på og hvordan de reagerer ut i fra deres forståelse av reglene på feltet. Og norske fans tilknytning til Manchester United og deres holdning til Glazers eierskap. Denne studien bidrar til å nyansere debatten om kommersialiseringen av fotballen og om dette er med på å forbedre supporterkulturen, eller om den setter supporterkulturen i fare.

Zugl.: Dortmund, Univ., Diplomarbeit, 2005

Thesis (Ed.M.)--Boston University

No description available.

No description available.

No description available.