Den Russiske Føderasjonen har siden milleniumskiftet hatt en økonomisk oppgang, blant annet gjennom at de fikk et regimeskiftet på slutten av 1990-tallet til et mer fokusert lederskap. I forbindelse med dette har og Russland markert seg sterkere på den utenrikspolitiske arena, og spesiellt de siste årene har de og markert seg sterkere militært. Denne avhandlingen skal belyse om Russland siden milleniumskiftet har tatt i bruk en mer provoserende holdning sjømilitært. Med andre ord, hvordan har bruken av maritimt diplomati utviklet seg i Russland? Det blir sett på begrep utviklet av sjømilitære forskere. I utgangspunktet er det Le Mières definisjoner som blir brukt, men disse blir utviklet av forfatteren før de blir tatt i bruk. Kjente eksempler på russisk maritimt diplomati blir tatt frem og kategorisert, for så å sette de opp kronologisk. Resultatet viser at Russland har brukt maritimt diplomati aktivt, spesiellt siden 2005, og at mye av bruken har vært for å bygge opp under en strategi som går ut på å markere Russland som en militær og politisk stormakt. Resultatet viser og at det har skjedd en endring i Russlands bruk av maritimt diplomati. I undersøkelsen kommer denne endringen fram i 2012, og det kan regnes som sansynlig at det har sammenheng med en ny utenrikspolitisk linje i Russland i 2006 og reform i forsvaret i 2008. Resultatet viser og en indikasjon på at Russland kjører en ekstra konfronterende linje mot Norge sammenlignet med andre NATO-nasjoner.

The purpose of this report is to, with systems theory, explore how a mentor’s possible leaderships-style affected the perceived occupational safety and health, and learning experience of sea captain students during their internship. The internship is an obligatory course where the students get the opportunity to practically apply theoretical knowledge.  The only prior reports in this field focused on the perspective of the mentor and not the student. Two types of systems-theoretical leadership-styles are examined through the experience of the students, and which effect those leadership-styles have in a closed system. The methodology in the gathering of data used in this report was led interview with a set form of questions. Ten students from a maritime academy were interviewed, with the subject based in systems theory and workplace environment. The results of the interview were analysed with the help of system theory. The result of the study concluded that one of the leadership styles could partly be connected to a positive experience of their mentor and learning experience, but neither of the leadership styles could be connected to discomfort or insecurity during the time on-board. Also, other factors, such as the mentor’s experience and background, and chemistry between the parties, affected the students experience. / Arbetets syfte var att med systemteori undersöka hur handledares eventuella ledarskapsstilar påverkade sjökaptensstudenters upplevda arbetsmiljö och lärande under den fartygsförlagda utbildningen. Den fartygsförlagda utbildningen är ett obligatoriskt moment där studenterna får möjlighet att praktiskt tillämpa teoretisk kunskap. Den enda rapport som fanns inom detta fält fokuserade på handledarens, och inte studentens, perspektiv. Två systemteoretiska ledarskapsstilar granskas mot studenternas upplevelse och vilken gränsöverskridande effekt de kan ha i ett slutet system. Datainsamlingsmetoden i denna rapport var en planerad intervju efter ett intervjuformulär. Intervjuerna genomfördes med tio studenter från en sjöfartshögskola med basis i systemteori och arbetsmiljö. Intervjuernas resultat granskades med hjälp av systemteori. Resultatet av studien visade att en av ledarstilarna kunde delvis kopplas med en positiv handledarupplevelse och gott lärande, men en ingen av ledarstilarna kunde heller kopplas till vantrivsel eller osäkerhet under tiden ombord. Även andra faktorer, såsom handledarens erfarenhet och bakgrund, samt personkemi påverkade studentens upplevelse.