Aim: We present a newly designed, localiser-free, head-mounted system featuring augmented reality (AR) as an aid to maxillofacial bone surgery, and assess the potential utility of the device by conducting a feasibility study and validation. Also, we implement a novel and ergonomic strategy designed to present AR information to the operating surgeon (hPnP). Methods: The head-mounted wearable system was developed as a stand- alone, video-based, see-through device in which the visual features were adapted to facilitate maxillofacial bone surgery. The system is designed to exhibit virtual planning overlaying the details of a real patient. We implemented a method allowing performance of waferless, AR-assisted maxillary repositioning. In vitro testing was conducted on a physical replica of a human skull. Surgical accuracy was measured. The outcomes were compared with those expected to be achievable in a three-dimensional environment. Data were derived using three levels of surgical planning, of increasing complexity, and for nine different operators with varying levels of surgical skill. Results: The mean linear error was 1.70±0.51mm. The axial errors were 0.89±0.54mm on the sagittal axis, 0.60±0.20mm on the frontal axis, and 1.06±0.40mm on the craniocaudal axis. Mean angular errors were also computed. Pitch: 3.13°±1.89°; Roll: 1.99°±0.95°; Yaw: 3.25°±2.26°. No significant difference in terms of error was noticed among operators, despite variations in surgical experience. Feedback from surgeons was acceptable; all tests were completed within 15 min and the tool was considered to be both comfortable and usable in practice. Conclusion: Our device appears to be accurate when used to assist in waferless maxillary repositioning. Our results suggest that the method can potentially be extended for use with many surgical procedures on the facial skeleton. Further, it would be appropriate to proceed to in vivo testing to assess surgical accuracy under real clinical conditions. / Obiettivo: Presentare un nuovo sistema indossabile, privo di sistema di tracciamento esterno, che utilizzi la realtà aumentata come ausilio alla chirurgia ossea maxillo-facciale. Abbiamo validato il dispositivo. Inoltre, abbiamo implementato un nuovo metodo per presentare le informazioni aumentate al chirurgo (hPnP). Metodi: Le caratteristiche di visualizzazione del sistema, basato sul paradigma video see-through, sono state sviluppate specificamente per la chirurgia ossea maxillo-facciale. Il dispositivo è progettato per mostrare la pianificazione virtuale della chirurgia sovrapponendola all’anatomia del paziente. Abbiamo implementato un metodo che consente una tecnica senza splint, basata sulla realtà aumentata, per il riposizionamento del mascellare superiore. Il test in vitro è stato condotto su una replica di un cranio umano. La precisione chirurgica è stata misurata confrontando i risultati reali con quelli attesi. Il test è stato condotto utilizzando tre pianificazioni chirurgiche di crescente complessità, per nove operatori con diversi livelli di abilità chirurgica. Risultati: L'errore lineare medio è stato di 1,70±0,51mm. Gli errori assiali erano: 0,89±0,54mm sull'asse sagittale, 0,60±0,20mm sull'asse frontale, e 1,06±0,40mm sull'asse craniocaudale. Anche gli errori angolari medi sono stati calcolati. Beccheggio: 3.13°±1,89°; Rollio: 1,99°±0,95°; Imbardata: 3.25°±2,26°. Nessuna differenza significativa in termini di errore è stata rilevata tra gli operatori. Il feedback dei chirurghi è stato soddisfacente; tutti i test sono stati completati entro 15 minuti e lo strumento è stato considerato comodo e utilizzabile nella pratica. Conclusione: Il nostro dispositivo sembra essersi dimostrato preciso se utilizzato per eseguire il riposizionamento del mascellare superiore senza splint. I nostri risultati suggeriscono che il metodo può potenzialmente essere esteso ad altre procedure chirurgiche sullo scheletro facciale. Inoltre, appare utile procedere ai test in vivo per valutare la precisione chirurgica in condizioni cliniche reali.

No description available.

No description available.

<p>“Games children play” is a study about the importance of playing with a focus on a group of disabled children. I have made some observations by participating in these children’s play at an accommodation. My interest arouse when I worked as holiday substitute at an accommodation for disabled children.</p><p>The purpose with the study is to carry out participation observations and look for signs and events that show the importance of children’s play. I also want to see how the play appears among the children in their stay at the accommodation.</p><p>The main questions in this study concern four themes four themes that are play, climate, environment and staff. To carry out my study I have chosen to make the observations at the accommodation in question. At working hours I perform my observations by participating in my everyday tasks. With the help of L. Vygotskijs theory about the importance of play I will try to analyse my observations and look for answers as I have mentioned above. By participating in the children’s play I’ve got four courses of events. The children’s play goes from ballgame to role-play. During the theme play, I was taking part when two girls were playing a role-play. During the theme environment I was playing masquerade with a girl, during the theme climate I was playing horse with one of the children and during the last theme staff I was playing bandy with two of the children. During my observations and my theoretical work I found out that by playing different games the children learned to act different sense of substance. They learned social behaviour rules. By participating in the play the pedagogues are stimulating the development. A playful adult is the most stimulating factor for the children’s play. The children are developing their social skills when they are playing. The environment can make the play inspiring or obstructing. The staff’s way to be can be a huge inspiration source which invites and allows the children to play. The climate is about the attitude to play, and if the climate is allowing play and if it allows play to take time and place, the play can be developing in many ways.</p>

No description available.

No description available.

“Games children play” is a study about the importance of playing with a focus on a group of disabled children. I have made some observations by participating in these children’s play at an accommodation. My interest arouse when I worked as holiday substitute at an accommodation for disabled children. The purpose with the study is to carry out participation observations and look for signs and events that show the importance of children’s play. I also want to see how the play appears among the children in their stay at the accommodation. The main questions in this study concern four themes four themes that are play, climate, environment and staff. To carry out my study I have chosen to make the observations at the accommodation in question. At working hours I perform my observations by participating in my everyday tasks. With the help of L. Vygotskijs theory about the importance of play I will try to analyse my observations and look for answers as I have mentioned above. By participating in the children’s play I’ve got four courses of events. The children’s play goes from ballgame to role-play. During the theme play, I was taking part when two girls were playing a role-play. During the theme environment I was playing masquerade with a girl, during the theme climate I was playing horse with one of the children and during the last theme staff I was playing bandy with two of the children. During my observations and my theoretical work I found out that by playing different games the children learned to act different sense of substance. They learned social behaviour rules. By participating in the play the pedagogues are stimulating the development. A playful adult is the most stimulating factor for the children’s play. The children are developing their social skills when they are playing. The environment can make the play inspiring or obstructing. The staff’s way to be can be a huge inspiration source which invites and allows the children to play. The climate is about the attitude to play, and if the climate is allowing play and if it allows play to take time and place, the play can be developing in many ways.

Syfte och frågeställningar Syftet med detta examensarbete var att undersöka lärares uppfattningar om i vilka avseende och utsträckning elever med svårigheter får hjälp i skolan. Det här arbetet fokuserar på lärarnas egna reflektioner och tankar om åtgärder som görs och bör göras för elever med svårigheter för de ska kunna nå målen i ämnet idrott och hälsa i skolan. Utifrån detta syfte konstruerades fyra frågeställningar. Vad gör skolan för att alla elever ska kunna nå målen för ämnet idrott och hälsa? Vilka åtgärder görs i skolan för de elever som inte når målen i ämnet idrott och hälsa? Hur anpassar man undervisningen till varje elevs förutsättningar och behov? Får elever med svårigheter den hjälp och undervisning som de har rätt till? Metod Jag använde mig av en kvalitativ undersökningsmetod och genomförde intervjuer. Mina sex intervjupersoner är idrottslärare med olika undervisningserfarenheter från olika skolor. Resultat Resultaten kan sammanfattas i följande punkter: De flesta av lärarna anser att elever med svårigheter inte får tillräcklig hjälp i en inkluderande undervisning. Alla elever som deltar i undervisningen har stora möjligheter att nå målen. Om någon elev inte når målen kan detta bero på att eleven har skolkat för mycket. Att man bör använda sig av resurspersonal och mindre grupper för elever som har svårigheter. Elever med aggressivt beteende brukar få exkluderande undervisning. Elever får tillfälle att påverka sin undervisning vid upprättande av en åtgärdsplan eller den individuella utvecklingsplanen. Slutsats Slutsatsen är att de allra flesta elever med svårigheter klarar målen i idrott och hälsa med hjälp av extra lektioner eller extra resurspersonal. Elever med aggressivt beteende borde få hjälp i mindre grupper med utbildade pedagoger. Elever som skolkar når ofta inte målen och därför måste skolan med hjälp av olika åtgärdsprogram anpassa skolan för att kunna tillgodose varje elevs behov och intresse. / <p>Studiegång Idrott, fritidskultur och hälsa skolår F-9. Ht 2012</p>

Sammanfattning Syfte och frågeställningar Drygt en tredjedel av idrottslektionerna innehåller någon form av boll, enligt statistiken. Så behöver det inte vara på alla skolor men den generella statistiken säger det. Skolan som studien gjordes på är en av många skolor som har mycket bollspel på idrottsundervisningen. Syftet med den här undersökningen är att undersöka varför man använder bollspel till så stor del av idrottsundervisningen. Vad lär sig eleverna av bollspel? Vilka bollspel används mest under idrottsundervisningen? Vilka bollspel används minst under idrottsundervisningen? Vilka för- och nackdelar finns det med bollspel? Metod Det här är en kvalitativ undersökningsstudie med intervjuer som hjälp. Detta för att få så djupgående svar som möjligt. Intervjupersonerna valdes genom ett bekvämlighetsurval och bestod av två idrottslärare och fyra elever. Resultat Under skolans idrottslektioner använder man sig av flera olika bollspel på grund av att få elever att lära sig komplexa rörelser så som springa, kasta, fånga och hoppa. Det visar sig även vara bra för det sociala samspelet mellan olika individer. Elevernas samarbetsförmåga provas samt deras sida av att visa respekt för lagkamrater och motståndare. Det tas även upp vilka bollspel som används mest och minst. Slutsats Bollspel har länge varit en central del i idrottsundervisningen och kommer säkerligen vara länge framöver. De traditionella bollspelen som fotboll, handboll, basket och innebandy är fortfarande stora och står stadigt som de viktigaste bollspelen att lära ut till eleverna medan tennis och de mer kulturella spelen som lacrosse och softball inte alls slagit i genom i undervisningen. Dels för att intresset inte finns för dem men också för att flera olika ramfaktorer spelar in. / <p>Studiegång Idrott, fritidskultur och hälsa skolår 7-9 och gymnasieskolan. Ht 2012</p>

Funksjonshemmede foreldre er en gruppe som har blitt viet lite oppmerksomhet i den vitenskapelige verden. Den vanlige oppfatningen er at denne gruppen er mottakere av omsorg, og at de derfor ikke egner seg som omsorgsgivere. Synet på funksjonshemmede har endret seg drastisk etter funksjonshemmedes internasjonale tiår som var fra 1983 til 1992. I løpet av denne perioden har fokus på rettigheter, plikter, lover og funksjonshemmedes situasjon fått økt politisk oppmerksomhet. Både internasjonale og nasjonale politiske føringer har vært sentrale for å forbedre funksjonshemmedes liv. Det har vært fokus på brukermedvirkning, økt deltakelse og likeverd. Tidligere forskning sier at mangelfull tilrettelegging, negative holdninger og manglende informasjon er eksempler som er med på å gjøre foreldrerollen problematisk for mødre med nedsatt funksjonsevne. Denne oppgaven har sett på hvordan hverdagen utspiller seg for åtte mødre med nedsatt funksjonsevne. Jeg har benyttet meg av metodene tidsgeografisk dagbok og kvalitativt forskningsintervju. Den enkelte informant ble bedt om å skrive en tidsgeografisk dagbok. Her ble det notert ned de ulike aktivitetene som ble gjort i løpet av hverdagen. Det ble også notert ned hvem en var sammen med, hvor en gjorde aktiviteten, når på døgnet aktiviteten ble gjort og om en hadde noen kommentarer til de ulike aktivitetene. Når det gjelder det kvalitative intervjuet fulgte jeg en intervjuguide som tok opp ulike temaer som bakgrunnsopplysninger, spørsmål i forhold til dagboken, svangerskapet, boligsituasjonen, offentlige tjenester, foreldrerollen og ulike arenaer som hjemmet, arbeid, barnehage/skole, barnas fritidsarenaer, egne fritidsarenaer og transport. Gjennom den tidsgeografiske dagboken kom det frem at aktivitetene som ble gjort sammen med barna endret seg etter hvert som ungene ble eldre. Mens småbarnsmødrene tilbragte mye tid med barna i forbindelse med stell, lek, lekser og tilsyn av barna, så besto aktivitetene mødrene gjorde med tenåringene mer av oppfølging, kjøring, henting, organisering og kveldskos. Etter å ha arbeidet med dataen som dukket opp i det kvalitative forskningsintervjuet dukket morsrollen opp som det sentrale fenomenet. I dette arbeidet oppsto det også fire underkategorier fra datamaterialet som var sentrale for å besvare problemstillingen. Disse var reproduksjonsprosessen, hjelpeapparatet, mellommenneskelige forhold og arenaer. / Disabled parents are a group that has received little attention in the scientific world. The common perception is that persons in this group are recipients of care, and therefore not suitable as care givers. Our perspective on people with disabilities has changed drastically after the international Decade of Disabled Persons which lasted from the year 1983 to 1992. During this period, focus on the rights, duties, laws and situation of disabled persons gained increased political attention. Both international and domestic political guidelines have been important to improving the lives of disabled people. There has been a focus on user interaction, participation and equality. Previous research states that inadequate facilitation, negative attitudes and lack of information are examples which contribute to making parenting difficult for mothers with disabilities. This study has looked at how everyday life unfolds for eight mothers with disabilities. I have used the methods of spatial-temporal perspective and qualitative research interviews. I asked each informant to keep a spatial-temporal diary. In it, they wrote down the various activities that they did for a whole week. They also noted who they were with, where they did the activities, time of day and whether they had any comments on the various activities. Regarding the qualitative interview, I followed an interview guide that took up various issues such as background information, issues relating to the diary, pregnancy, housing situation, public services, parenting and various venues such as home, work, day-care/school, children's leisure activities, private leisure and transportation. The spatial-temporal diary revealed that the activities which the mothers did with their children changed as the children got older. While mothers with small children spent much time with the children in connection with the care, play, homework and supervision of the children, the activities mothers did with teens consisted more of follow-up, driving them or picking them up, organizing and evening leisure. After working with the data that appeared in the qualitative research interviews, motherhood appeared as the central phenomenon. There were also four sub-categories which arose from the data, which were central to addressing the research question. These were the reproductive process, support services, human relations and venues.