Denne masteroppgaven er knyttet til delprosjekt 6, «Kvikkleire» i forskningsprosjektet Naturfare - Infrastruktur, Flom og Skred (NIFS). Dette delprosjektet har som hovedmål å danne et bedre grunnlag for lik praktisering av tolkninger av grunnundersøkelser, beregninger og utredninger i områder med kvikkleire. Det har vist seg at prøver tatt med henholdsvis 54 mm stempelprøvetaker og blokkprøvetaker ikke gir samme målte styrkeparametere ved testing, selv om materialet er det samme. Et av formålet med denne masteroppgaven har vært å se på betydningen av denne forskjellen når en naturlig skråning blir belastet eller endret på. Laboratoriemålt styrkeparametere brukes i stabilitetsberegning og det er derfor viktig å evaluere styrkeparameterne, målt på blokkprøve, med tanke på risiko for sprøbrudd eller svekkelse av materialet på grunn av tidseffekter. Når en naturlig skråning blir belastet eller fysisk endret på vil det være mulig å se på effekten av udrenert skjærkryp. Et annet formål med masteroppgaven har vært å finne gode prosedyrer for alle leddene i prosessen fra prøvetaking fram til og med utført skjærkrypforsøk. Det ble også sett på muligheten for å kunne si noe om mobiliseringsgraden av udrenert skjærstyrke i de tilfellene der en blokkprøve går til krypbrudd. For at et materiale hentet fra et plant område som skal kunne brukes til skjærkrypforsøk, er det nødvendig å finne materialets flyteflate, slik at materialet kan konsolideres til riktig spenningstilstand. Det er derfor utført K0’-forsøk for å finne beliggenheten og formen til flyteflaten for materialet, med K0’=0,4 og 0,6 og trinntid 1 og 24 timer. Disse parameterne er valgt for å kunne si noe om formen på flyteflaten for materialet i det aktuelle spenningsområdet. Ulike prosedyrer for utførelse av K0’-forsøk har blitt testet ut. Flyteflatene er deretter skissert ut fra punktene funnet K0’-forsøk, og sammenlignet med teoretiske beregnede flyteflater.Det har vært utfordrende å gjennomføre høyt mobiliserte K0’-forsøk på kvikkleiremateriale med lang trinntid, ettersom forsøkene har enten har gått til brudd eller begynt å pådra seg kryp som følge av prosedyren. Det har med de testede prosedyrene ikke vært mulig å gjennomføre slike forsøk. Materialet og utstyret brukt i denne masteroppgaven viser seg egnet til å gi riktig grunnlag for besvarelse av problemstillingen. For å kunne si noe om udrenert skjærkryp på kvikkleire er det avgjørende at utgangspunktet for forsøkene er riktig i forhold til problemstillingen. Det er viktig å konsolidere prøvene til riktig spenningstilstand, ettersom materialet som brukes til forsøkene er hentet fra et plant område, men skal simulere en naturlig skråning. Ved å kjøre nok forsøk med likt utgangspunkt er det mulig å si noe om et stabilt område for udrenert skjærkryp. Usikkerhetene knyttet til K0’-forsøkene er mange, og det er behov for å gjennomføre flere K0’-forsøk med måling av poretrykk inne i prøvene, for å minske usikkerheten rundt effektivspenningsforholdene og trinntiden. På grunn av problemene med gjennomføring av høyt mobiliserte K0’-forsøk og tidsaspektet på denne masteroppgaven, fikk forfatter ikke utført udrenerte skjærkrypforsøk. En anbefalt prosedyre for gjennomføring av udrenerte skjærkrypforsøk er likevel beskrevet i masteroppgaven, til hjelp for utførelse av relevante skjærkrypforsøk ved en eventuell videreføring av arbeidet i denne masteroppgaven.

De siste årene har det vært økt fokus på forebyggende tiltak mot kvikkleireskred. Her har det dukket opp flere studier på hvordan kvikkleire kan detekteres på en rasjonell og pålitelig måte. I den forbindelse er det ønskelig å utnytte også informasjon fra total sonderingsmotstand målt ved CPTU-sonderinger, for utledning av total stangfriksjon. Den totale stangfriksjonen utledes ved å trekke fra den målte spissmotstanden. Stangfriksjonen kan da relateres til omrørt skjærfasthet og dermed også vurdering av kvikkleireforekomster.En direkte tolkning fra kurvehelning har blitt utviklet i et tolkningsark, basert på tidligere studier. Direkte tolkning av kvikkleireforekomst fra total stangfriksjon kan føre til feiltolking. Det må derfor benyttes manuelle tolkningslinjer i tolkningsarket.Resistivitetsmålinger fra R-CPTU har sammen med andre relevante tolkninger fra CPTU blitt brukt for å skape et bredere bilde av tolkningen. Det er vurdert muligheter for tolkning av sensitivitet fra den total stangfriksjonen, samt sett etter sammenheng mellom total stangfriksjon og akkumulert hylsefriksjon.Vurderinger av sensitivitet fra total stangfriksjon ser ikke ut til å ha noen direkte sammenheng. Det er heller ikke funnet noen direkte sammenheng for total stangfriksjon og akkumulert hylsefriksjon.Det har vært et mål å kunne vurdere påliteligheten av de ulike tolkningsmetodene for kvikkleireforekomst. Generelt har de fleste metodene overestimert forekomsten. Tolkningsmetoden som ga best pålitelighet er spissmotstandstallet Nm.Tolkning av kvikkleireforekomst fra resistivitetsmålinger ga overestimering ved bruk av intervallet 10 – 100 Ωm som definisjon for mulig kvikkleire.

Erfaring tyder på at modellering av ulike typer konstruksjoner i DAK-program utføres forskjellig avhengig av hvilken bedrift man jobber i og hvilke forutsetninger man har for å drive analyse i dataprogrammer. Det er lett å bli naiv når man holder på med slike programmer og man forventer fort at programmet gjør alt riktig og analyserer nøyaktig. At programmet gjør det riktig er i og for seg en god påstand, men spørsmålet er om brukeren har gjort det riktig.For å finne svar på hvordan modelleringen avgjør hvor kreftene i konstruksjonen ender opp har det blitt gjort analyser på normale bygg med en bærestruktur vi kan anse som fornuftig. To strukturer er undersøkt etter at randbetingelsene er modifisert for å utligne 3D-effekter som dukker opp og skal tvinge konstruksjonens oppførsel i modelleringsprogrammet inn i ønsket stilling uten å forvrenge virkeligheten. Forsøk på å finne en generell fremgangsmåte som er uavhengig av antall etasjer utføres også.Selve prosessen med fullstendig dimensjonering av bygget i henhold til øvrige norske standarder er utført i programmet da det er i stand til å utføre rene statiske analyser slik at konstruksjonen tåler påkjenninger som vind, snø og generelle laster man forventer i slike bygg. Fokuset ligger på å se helhetseffekten som randbetingelsene gir bygg i av denne typen. Av den grunn må opplistede dimensjoner av konstruksjonsdeler ikke sees som endelige, men heller som benyttet til oppgavens formål.

Denne oppgaven omhandler utvikling av et kompendium for faget "TBA 4130 Produksjonsteknikk i BA". Faget er utviklet og undervist av representanter fra bransjen. Oppgaven tar for seg 2/5 av fagets pensum, som er grunnarbeider og plasstøpt betong. I tillegg er det skrevet et mindre kapittel om Norsk standard.• Norsk standard tar for seg utvikling og bruk av standarder mot byggebransjen.• Grunnarbeider omhandler arbeider for forbredelse for grunnmasser før en konstruksjonkan føres opp på en tomt.• Plasstøpt betong er når man monterer en form, armerer den, og støper den ut. Resultatetblir en konstruksjon i betong.Til innhentning av informasjon har metodene litteratursøk/dokumentgjennomgang, intervju med fagpersoner, spørreundersøkelse, observasjoner og deltagelse på konferanse og forelesninger blitt brukt. Det mest effektive har vært intervjuer med fagpersoner.Kompendiumet har blitt produsert i tråd med fagets forelesninger og øvinger, i tillegg til anbefalinger fra intervjuobjektene. Det har blitt tatt utgangspunkt i teori, som har blitt rettet mot utførelse og produksjonsplanlegging.Det konkluderes med at det har blitt produsert er kompendium med god kvalitet. Det bør derimot leses gjennom av en eller flere fagkyndige, før det eventuelt brukes i undervisningssammenheng.

I denne masteroppgaven er det utredet et forslag til ny E6 ved Berkåk, kommunesenteret i Rennebu kommune i Sør-Trøndelag. Arbeidsområdet er begrenset av Storpynten i sør og Buvatnet i nord, en strekning på 6,6 km langs dagens E6. Resultatet av dette arbeidet er en ny trasé fra ved Storpynten til Barstad, og derifra to alternative traséer gjennom/forbi Berkåk. Planleggingen av ny E6 baserer seg på dimensjoneringsklasse S5, dette vil si vegbredde på 12,5 meter, 90 km/t og midtdeler. Dette fører også til at det kreves større eller mindre oppgraderinger av horisontal- og vertikalkurvatur i hele planområdet. For å gi et begrunnet valg på anbefalt trasé er det utført en konsekvensanalyse, Anslagsprosess og Effektberegning etter Statens vegvesen sine metoder. Traséen fra Storpynten til Barstad er prosjektert som en ny veglinje. Grunnen til dette er hovedsakelig at det vil kreves adskilt lokalveg ved bruk av motorveg, og det må bygges nye bruer over elvene Stavåa og Skauma. I tillegg vil bygging av ny veg fremfor utbedring av eksisterende, forenkle byggeprosessen betraktelig. Videre nordover fra Barstad til Buvatnet er det prosjektert to ulike alternativer, som i hovedsak er ulike løsninger på passering av tettstedet Berkåk. Alternativ 1 begynner i sør ved Barstad og strekker seg nord til Buvatnet. Den følger ny bru over elva Skauma og fortsetter så langs eksisterende trasé for E6 gjennom Berkåk sentrum.. Det foreslått 3 rundkjøringer langs E6 i sentrum, og utbygging av lokalvegnettet her for å sikre adkomst til næringseiendommer og bolighus. Alternativet er prosjektert i henhold til dimensjoneringsklasse S5, men med en lokal tilpassing av dimensjoneringsklassen med hastighet 60 km/t i sentrum. Vegbredden på 12,5 meter er beholdt på hele strekning for å gi en helhetlig vegstandard. Alternativ 2 begynner også ved Barstad og følger hovedsakelig ny trasé i tunnel øst for Berkåk. Tunnelen gir en god løsning for kryssing av både jernbanen og eksisterende E6, samt bidrar til at resten av veglinjen blir godt tilpasset terrenget. Videre vil dagens E6 bli omgjort til fremtidig lokalveg, samt at flytting av gjennomgangstrafikken skjermer Berkåk for støy og forurensning. Tunnelen ender like nordøst for Berkåk sentrum, hvor det er prosjektert et nytt toplanskryss som blir eneste tilkobling til tettstedet og Fv700. Næringslivets interesser og inntekter fra gjennomgangstrafikk på Berkåk er et viktig ankepunkt mot omlegging av E6. Konsekvensanalysen viser at alternativ 2 vil gi den største prissatte nytteverdien. Alternativ 2 har dog den største bygge- og vedlikeholdskostnaden, tunnelen er et stort bidrag til dette. Alternativ 1 får positiv netto nytte på 150,5 millioner kroner og alternativ 2 får negativ netto nytte på -34,7 millioner kroner. Innenfor ikke-prissatte konsekvenser kommer alternativ 1 dårlig ut, mens alternativ 2 er vurdert til å ha flest positive konsekvenser. Grunnen til dette er at alternativ 2 vil redusere trafikken i sentrum og frigjøre arealer som tidligere var bundet til veg. Dette kan bidra til et tryggere og triveligere sentrumsmiljø, og kan dermed føre til en positiv utvikling for tettstedet. På bakgrunn av en total vurdering med fokus på tettstedet, gjennomgangstrafikken, samt ønske om en stamveg med enhetlig vegstandard, er alternativ 2 anbefalt trasé til tross for negativ nettonytte.

EU har planer for en storstilt utbygging av uregulerbar kraft, og etterspør regulerbar kraft som kan balansere forskjellen mellom kraftforbruk og kraftproduksjon. Norge har et fleksibelt vannkraftsystem, og kan bli en leverandør av balansekraft ved å bygge ut store pumpekraftverk. Urevatn og Vatndalsvatn i Setesdalen i Sør- Norge har potensiale for utbygging av pumpekraftverk. Det er særlig vannmagasinenes store vannvolum, korte innbyrdes avstand og høydeforskjellen mellom dem som gjør de interessante for en pumpekraftutbygging. Formålet med denne oppgaven er å skissere en mulig utforming av et pumpekraftverk mellom Urevatn og Vatndalsvatn. Hovedfokuset i oppgaven er tunnelsystemet og at pumpekraftverket som helhet skal representere kombinasjonen av optimal økonomi og gode tekniske løsninger. Det er gjort en rekke tekniske og markedsmessige vurderinger for å kunne optimalisere de nødvendige elementene av pumpekraftverket. Den installerte effekten er dimensjonert ved å analysere variasjonen i dansk vindkraftproduksjon over en 10- års periode. Den optimale installerte effekten er beregnet til å være 1600 MW slik at kraftverket får en pumpeevne på 549 m3/s. Ved design av vannveien er det i hovedsak benyttet beregningsmetoder av overslagsmessig karakter. Vannveien er 2630 meter lang og er designet med skrå tilløpstunnel og horisontal avløpstunnel. Det optimale tunneltverrsnittet er funnet til å være 360 m2. Aggregatet må dykkes 44 meter i forhold til undervannet for å unngå kavitasjon. De totale kostnadene for bygging av det designede pumpekraftverket er beregnet til å være 3762 MNOK. På bakgrunn av enkle kriterier for stabilitet av det dynamiske systemet, er det funnet av det er behov for et svingesystem. Et luftputekammer er derfor valgt for å bedre stabiliteten. Likevel er det konkludert med at det må gjøres frekvensanalyser av det dynamiske systemet for å kunne avgjøre behovet for et svingesystem. Det er konkludert med at et pumpekraftverk mellom Urevatn og Vatndalsvatn er meget godt egnet for å kunne levere balansekraft til Europa, der store mengder effekt kan bygges ut til en relativt lav kostnad.

Masteroppgaven er skrevet i samarbeid med Norsk Treteknisk Institutt og er en del av forskningsprosjekt WEEE – Wood, Energy, Emissions and Experience. Den første delen av oppgaven er en vitenskapelig artikkel som ble levert inn til Den Internasjonale Bygningsfysikk Konferansen som ble holdt i Kyoto i mai 2012. Artikkelen ble fagfellevurdert og godkjent til konferansen. Den andre delen er en studie av det bygningsfysiske grunnlaget bak fukt- og varmetransport i innvendige overflater. Formålet med artikkelen var å undersøke i hvilken grad man kan benytte eksponerte treoverflater til å forbedre inneklimaet og samtidig spare energi ved å utnytte fuktbufring og effekten av latent varme. Formålet med den andre delen av oppgaven var å gi en innføring i det bygningsfysiske grunnlaget som inngår i beregninger av fukt- og varmeutveksling i en innvendig overflate, samt å bidra til økt forståelse for transportmekanismene og parameterne som inngår i beregningene i artikkelen.

We have performed modified Gurson model calibrations to the steel alloys Weldox 460E, Weldox 700E and Weldox 900E through finite element method (FEM) simulations of various tensile material tests performed, and used these material models to perform FEM simulations of impact of blunt tool steel projectiles on target plates made out of these steel alloys. The purpose of these FEM simulations was to study the dependence of target plate steel alloy on the ballistic limit velocity of the projectile resulting from the modified Gurson model. It was found that the modified Gurson model is able to reproduce the dependence seen in experiments, but that it is strongly dependent on a certain model parameter related to the shear stress dependence on material damage. We have also discovered potential problems, and possible solutions, regarding the calibration of these material models and the use of them in the FEM impact simulations carried out.

SammendragDeler av Sandnes sentrum hviler i dag på det som en gang var langfjære innerst i Gandsfjorden på sørvest- landet. Utfyllingshøyden er enkelte steder under én meter over dagens havnivå. På grunn av det lave bakkenivået er det ønskelig å se hvordan klimaforandringer med medfølgende økning i havnivå og regnintensitet påvirker Sandnes sentrum. I forbindelse med dette arbeidet er det utført beregninger og analyser med modelleringsprogrammet MIKE URBAN.Det var først nødvendig å beskrive hvilke faktorer som er bestemmende for klimaet i fremtiden. Ved å se på og sammenligne eksisterende litteratur på fagfeltet, ble det funnet at en fremtidig regnintensitetsøkning mellom 20 % og 60 %, samt en framtidig havnivåøkning på 78 cm, ikke er usannsynlig for år 2100. Det ble i tillegg tatt høyde for 20 cm middel spring høyvann i beregningene. Litteraturen viste en fremtidig stormfloøkning på 204 cm i Sandnes. Det ble så utviklet fire ulike scenarioer for å beskrive virkningene av klimaendringene. Først var det nødvendig å definere dagens situasjon for å få et sammenlikningsgrunnlag. Deretter ble det utarbeidet to fremtidsscenarioer for å beskrive år 2100. Begge har nedbør med returperiode på 20 år og havnivå på 98 cm, forskjellen er klimafaktorene på henholdsvis 1,2 og 1,6. Klimafaktorvalgene begrunnes ut fra ”beste” og ”verste” tilfelle for år 2100. Til slutt ble det tatt med et stormfloscenario for år 2100. Resultatet fra flomanalysen viser at det i dagens situasjon og fremtidsscenarioene oppstår oversvømmelser i Sandnes sentrum. Forskjellen mellom dagens situasjon og fremtidsscenarioene er likevel betydelig. Resultatene viser at havnivåstigningen vil gi en kapasitetsreduksjon på det eksisterende nettverket, spesielt nedstrøms i systemet. Det hydrauliske mottrykket som oppstår på grunn av økt havnivå i kombinasjon med økt regnintensitet, vil gi et økt i flomvolum. Kulverten nederst i Julie Eges gate viste eksempelvis en kapasitetsreduksjon på 25 % i fremtidsscenarioet med klimafaktor 1,6. Simuleringer utført i MIKE URBAN viste 217 kummer med oversvømmelse i dagens scenario, 318 og 399 kummer i fremtidens scenario med henholdsvis klimafaktor 1,2 og 1,6. Under stormfloscenariet var Sandnes sentrum helt oversvømt. Det ble også utført en overløpsanalyse for å kartlegge økningen i overløpsutslipp fra fellessystemer. To utvalgte overløp viste en økning på 103 % og 137 % ved en 60 % regnintensitetsøkning, men med samme regnvarighet som i førsituasjonen. I Julie Eges gate ble det utarbeidet et forslag til et gruntliggende overvannssystem. Det nye overvannssystemet skal supplere og avlaste det eksisterende systemet. Gaten er tiltenkt hevet til kt. 1,65 m, men det vil fortsatt eksistere et lavbrekk ved jernbaneundergangen i Julie Eges gate. Undergangen ligger på kt. 1,3 m. Det ble utarbeidet flere beregningseksempler med ulike dimensjoner og helninger. Resultatene viste at det nye systemet i kombinasjon med det eksiterende systemet hadde en kapasitet fra 266,5 l/s ved et rør på 400 mm og 1 ‰ til 406 l/s ved et rør på 800 mm og 1 ‰ før det oppstod oversvømmelse i lavbrekket. Beregningene ble utført for fremtidsscenarioet med klimafaktor 1,6. Dimensjonerende vannmengder for år 2100 ble beregnet til 1927 l/s. Ved å tillate en flom på 35 cm i lavbrekket økte kapasiteten til 742 l/s med et 800 mm rør og 1 ‰. På grunn av den lave helningen ble det vanskelig å innfri kravet om selvrens på selvfallssystemet, selv med eggeformede rørtverrsnitt. Da det ikke var mulig å håndtere de dimensjonerende vannmengdene med et selvfallssystem alene, ble det sett på muligheter for fordrøyning. Nødvendig fordrøyningsvolum ble beregnet til 1089 m3 for år 2100. Det ble det sett på muligheter for pumping fra lavbrekket i Julie Eges gate, direkte til sjøen. Det lar seg gjennomføre ved å tillate en liten flom i lavbrekket og betrakte lavbrekket som et fordrøyningsbasseng. Fra et beregningseksempel med pumping ble oversvømmelsen i lavbrekket kalkulert til 26 m3. Det tilsvarer en flom på 2,6 cm over 1000m2. Det siste tiltak er et isolert selvfallssystem som er dimensjonert for å håndtere vannmengdene nedfor Jernbanen i Julie Eges gate. De dimensjonerende vannmengdene ble beregnet til 598 l/s for år 2100. Et 800 mm rør med fall på 3 ‰ gir kapasitet på 751 l/s. Forutsetningen for dette tiltaket er at gateplanet må heves.Ved å anlegge grønne tak på byggene med flate tak i nedslagsfeltet til Julie Eges gate, vil man i følge beregningene redusere avrenningen med 14,4 %. Det er også sett på andre bærekraftige tiltak for å redusere og dempe vannmengdene. Tiltakene er hentet fra Peter Stahres bok ”Sustainability in Urban Storm Drainage” (Stahre 2006). Utfordringen for Sandnes kommune er infiltrasjonsmulighetene. Sandes sentrum ligger på utfyllingsmasser, mens områdene rundt ligger på tykke morenemasser. Disse sonene er ikke kartlagt, slik at muligheten for tiltak basert på infiltrasjon er usikre.

Hovedformålet med denne masteroppgaven er å finne hvilke(t) kritiske fuktforhold i treverk som er akseptable, ved lukking av høyisolerte bindingsverksvegger av tre. Dette er hovedsakelig undersøkt ved hjelp av to-dimensjonale fuktberegninger og et laboratorieforsøk. Det er også utført en litteraturstudie, der det er søkt å avdekke hva som er gjort av tidligere forskning på det aktuelle temaet. Det er i en svensk studie undersøkt hvilket fuktinnhold trestendere i yttervegger bør bygges inn med. Dette er undersøkt ved hjelp av to-dimensjonale fuktberegninger. Studien anbefaler generelt et fuktinnhold i treverk på 12,5 - 18,5 vekt-%, avhengig av veggens oppbygning. I en annen svensk studie ble det utført et laboratorieforsøk der bunnsviller og stendere ble oppfuktet. Det ble konkludert med at det er stor muggvekstrisiko knyttet til monterte bunnsviller og stendere, som blir utsatt for vannbad og/ eller regnpåvirkning. Ved kortvarig regn som tørker i løpet av en dag, vil det ikke være risiko for muggvekst. I andre publikasjoner fra Sverige er det blant annet funnet at type vindsperre har stor betydning for fuktnivået. Treverk i prefabrikkerte trehus, selv med raskt oppføring, blir utsatt for nedbør og temperaturforhold som kan medføre muggvekst.Fuktberegningene i denne masteroppgaven er uført som en parameterstudie. De ulike inngangsparameterne var startfuktinnhold, start beregning, uteklima, isolasjonstykkelse og vindsperreprodukt. Kritisk fuktforhold er videre vurdert ut fra når muggvekst eventuelt oppstår. Etter startfuktinnhold, er det type uteklima og start beregning som har størst betydning for fuktforholdene i bunnsvillene. Det kaldeste uteklimaet (Karasjok) og start beregning på vinteren (1. januar), gir de tregeste uttørkingsforholdene. Ut fra muggvekstanalysen gir de derimot de tryggeste forholdene med tanke på muggvekstrisiko. Det kan derfor tyde på at et høyere startfuktinnhold ved kaldt uteklima og bygging på vinteren kan være akseptabelt. Treverket nær vindsperren vil tørke raskere ved bruk av gipsplate sammenlignet med trefiberplate. Ved 150 mm isolasjon tørker bunnsvillene generelt raskere enn ved 400 mm. Ulike vindsperrer og isolasjonstykkelser gir likevel marginal forskjell i muggvekstanalysen. Ved høye startfuktinnhold, som 25 og 30 vekt-%, oppstår det muggvekst etter henholdsvis åtte og to uker med gunstige vekstforhold i de fleste beregningstilfellene. Det oppstår ikke muggvekst etter åtte uker ved lavere startfuktinnhold, som 18 og 20 vekt-%. I laboratorieforsøket i masteroppgaven er det studert fem bunnsviller med ulik oppfukting. Bunnsvillene ble bygget inn i en vegg med hel høyde. Fuktpåvirkningene etterlignet realistiske tilfeller fra byggeplass, og bunnsvillene ble derfor utsatt for vannbad og/ eller regnpåvirkning. Bunnsvillene tørket i fem dager etter de ble bygd inn i forsøksveggen. Deretter ble veggen isolert og lukket. Det ble foretatt målinger av fuktinnholdet i bunn- og toppsvillene i fire uker. Resultatene viser at bunnsviller som blir utsatt for simulert regn og vannbad i tre eller sju dager, er kritisk med tanke på muggvekst. Dette tilsvarer henholdsvis et startfuktinnhold på ca. 25 og 30 vekt-%, og muggvekst oppstår etter to uker med gunstige temperatur- og RF-forhold. Det oppstår ikke muggvekst i løpet av fire uker for bunnsviller som blir utsatt for lett regn i tre dager, eller som kun blir hygroskopisk oppfuktet. Slike vannpåvirkninger tilsvarer henholdsvis et startfuktinnhold på ca. 20 vekt-% og lavere enn 18 vekt-%. Det oppstår konveksjon i samtlige veggelementer, da toppsvillene får økt fuktinnhold etter lukking. På bakgrunn av resultatene er kritisk fuktinnhold i høyisolerte bindingsverksvegger ved isolering og lukking, anbefalt å være 20 vekt-% eller lavere. Det er imidlertid behov for å gjennomføre flere forsøk og beregninger, for å vurdere om en kan øke det anbefalte fuktinnholdet ved bygging på vinteren, samt i kalde uteklima. En kan i tillegg vurdere å senke kritisk fuktinnhold ved bruk av doble bunnsviller, men en bør i så fall utføre flere forsøk og beregninger.