No description available.

No description available.

Life cycle assessment (LCA) methodology aims at evaluating the environmental impacts of a product or system from a holistic approach. In this methodology, all life cycle phases of the product are identified and assessed, from the raw material acquisition to the end-of-life phase. This master thesis is dealing with the LCA of a Norwegian bridge. First, a literature review is realized by going through 14 bridge LCA references. Then, a detailed description of bridge LCA methodology is performed. Finally, an LCA study is applied on Tverlandsbrua, a Norwegian bridge project, in order to assess the overall global warming impact of the bridge life cycle.The conclusions of the literature review are very different according to the goals and scopes of the studies. Concrete and timber bridges are often more environmentally performing than steel or composite concrete-steel bridges. Material production is generally the life cycle phase leading to most impacts, followed by the maintenance & repair phase. Improvements in material design and use of recycled materials are important to bring down the overall emissions.The LCA methodology description has been through all elements specified in the ISO standards. The methodology has been adapted to the needs of the case study but the goal and scope definition has been kept wide enough to allow comparisons with future bridge assessments. Input data (energy, material flows, etc.) are as much as possible gathered from the client and subcontractors of the project, but sometimes assumed. Output data (greenhouse gases emissions) are either directly collected from environmental reports or calculated by an LCA software.The overall global warming impact of Tverlandsbrua is 6665 kgCO2-eq per functional unit (FU), all life cycle phases considered. The FU, i.e. the unit to which the emissions are referred, is defined as 1 square meter effective bridge deck area through a lifetime of 100 years. When the operation phase (mainly consisting of traffic-related emissions) is not considered, the emissions are brought down to 1358 kgCO2-eq per FU. Concrete, steel and asphalt life cycles are identified as the main component contributors. Uncertainty and sensitivity analyses, discussions and recommendations for further studies are performed in order to give clues for more environmentally performing solutions.

Oppgaven tar for seg opprissing av massive damkonstruksjoner i betong. Utgangspunktet for oppgaven er Skardfossdammen som Skanska skal bygge ved Rjukan i Tinn kommune i Telemark. Her skal Skanska rive den gamle dammen, og bygge en ny betongdam. Den nye dammen blir forholdsvis stor, og er estimert til omtrent 25 000 m3 betong.I massive betongkonstruksjoner med store betongvolum, vil termisk induserte spenninger utgjøre en stor del av spenningsbildet i konstruksjonen. Slike spenninger oppstår på grunn av høye temperaturer i den herdende betongen. Opprissing grunnet ytre fastholding er spesielt interessant. Oppgaven ser på noen tiltak som kan iverksettes for å hindre eller redusere slik opprissing. Målet med oppgaven er å gi svar på hvor mye tiltakene kan endre rissindeksen og betongens maksimaltemperatur. Disse tiltakene er:1.Redusere herdevarme ved å tilsette flyveaske i betong.2.Redusere herdevarme ved å endre sementinnhold og hulrom i tilslag.3.Redusere fersk betongtemperatur ved å benytte knust is under blanding av betong.4.Redusere fastholding ved å legge inn et sjikt mellom konstruksjonen og omkringliggende flater.I tillegg nevner oppgaven tre andre tiltak for å hindre opprissing grunnet termisk induserte spenninger.Effekten av de fire tiltakene er funnet ved å simulere tiltakene i spesielle regneprogrammer. Programmene som er benyttet er CrackTeSt COIN og iDIANA. I tillegg er CrackTeSt COIN sammenliknet med regneprogrammet 4C Temp&Stress. Kostnaden av tiltakene er også anslått der dette har vært mulig.De fire nevnte tiltakene gir en reduksjon i både rissindeks og maksimaltemperatur i konstruksjonen. Ikke alle tiltakene er like enkle å gjennomføre, og det må kanskje brukes en kombinasjon av flere tiltak for å oppnå ønsket resultat.

Denne masteroppgaven er knyttet til delprosjekt 6, «Kvikkleire» i forskningsprosjektet Naturfare - Infrastruktur, Flom og Skred (NIFS). Dette delprosjektet har som hovedmål å danne et bedre grunnlag for lik praktisering av tolkninger av grunnundersøkelser, beregninger og utredninger i områder med kvikkleire. Det har vist seg at prøver tatt med henholdsvis 54 mm stempelprøvetaker og blokkprøvetaker ikke gir samme målte styrkeparametere ved testing, selv om materialet er det samme. Et av formålet med denne masteroppgaven har vært å se på betydningen av denne forskjellen når en naturlig skråning blir belastet eller endret på. Laboratoriemålt styrkeparametere brukes i stabilitetsberegning og det er derfor viktig å evaluere styrkeparameterne, målt på blokkprøve, med tanke på risiko for sprøbrudd eller svekkelse av materialet på grunn av tidseffekter. Når en naturlig skråning blir belastet eller fysisk endret på vil det være mulig å se på effekten av udrenert skjærkryp. Et annet formål med masteroppgaven har vært å finne gode prosedyrer for alle leddene i prosessen fra prøvetaking fram til og med utført skjærkrypforsøk. Det ble også sett på muligheten for å kunne si noe om mobiliseringsgraden av udrenert skjærstyrke i de tilfellene der en blokkprøve går til krypbrudd. For at et materiale hentet fra et plant område som skal kunne brukes til skjærkrypforsøk, er det nødvendig å finne materialets flyteflate, slik at materialet kan konsolideres til riktig spenningstilstand. Det er derfor utført K0’-forsøk for å finne beliggenheten og formen til flyteflaten for materialet, med K0’=0,4 og 0,6 og trinntid 1 og 24 timer. Disse parameterne er valgt for å kunne si noe om formen på flyteflaten for materialet i det aktuelle spenningsområdet. Ulike prosedyrer for utførelse av K0’-forsøk har blitt testet ut. Flyteflatene er deretter skissert ut fra punktene funnet K0’-forsøk, og sammenlignet med teoretiske beregnede flyteflater.Det har vært utfordrende å gjennomføre høyt mobiliserte K0’-forsøk på kvikkleiremateriale med lang trinntid, ettersom forsøkene har enten har gått til brudd eller begynt å pådra seg kryp som følge av prosedyren. Det har med de testede prosedyrene ikke vært mulig å gjennomføre slike forsøk. Materialet og utstyret brukt i denne masteroppgaven viser seg egnet til å gi riktig grunnlag for besvarelse av problemstillingen. For å kunne si noe om udrenert skjærkryp på kvikkleire er det avgjørende at utgangspunktet for forsøkene er riktig i forhold til problemstillingen. Det er viktig å konsolidere prøvene til riktig spenningstilstand, ettersom materialet som brukes til forsøkene er hentet fra et plant område, men skal simulere en naturlig skråning. Ved å kjøre nok forsøk med likt utgangspunkt er det mulig å si noe om et stabilt område for udrenert skjærkryp. Usikkerhetene knyttet til K0’-forsøkene er mange, og det er behov for å gjennomføre flere K0’-forsøk med måling av poretrykk inne i prøvene, for å minske usikkerheten rundt effektivspenningsforholdene og trinntiden. På grunn av problemene med gjennomføring av høyt mobiliserte K0’-forsøk og tidsaspektet på denne masteroppgaven, fikk forfatter ikke utført udrenerte skjærkrypforsøk. En anbefalt prosedyre for gjennomføring av udrenerte skjærkrypforsøk er likevel beskrevet i masteroppgaven, til hjelp for utførelse av relevante skjærkrypforsøk ved en eventuell videreføring av arbeidet i denne masteroppgaven.

Denne oppgaven omhandler utvikling av et kompendium for faget "TBA 4130 Produksjonsteknikk i BA". Faget er utviklet og undervist av representanter fra bransjen. Oppgaven tar for seg 2/5 av fagets pensum, som er grunnarbeider og plasstøpt betong. I tillegg er det skrevet et mindre kapittel om Norsk standard.• Norsk standard tar for seg utvikling og bruk av standarder mot byggebransjen.• Grunnarbeider omhandler arbeider for forbredelse for grunnmasser før en konstruksjonkan føres opp på en tomt.• Plasstøpt betong er når man monterer en form, armerer den, og støper den ut. Resultatetblir en konstruksjon i betong.Til innhentning av informasjon har metodene litteratursøk/dokumentgjennomgang, intervju med fagpersoner, spørreundersøkelse, observasjoner og deltagelse på konferanse og forelesninger blitt brukt. Det mest effektive har vært intervjuer med fagpersoner.Kompendiumet har blitt produsert i tråd med fagets forelesninger og øvinger, i tillegg til anbefalinger fra intervjuobjektene. Det har blitt tatt utgangspunkt i teori, som har blitt rettet mot utførelse og produksjonsplanlegging.Det konkluderes med at det har blitt produsert er kompendium med god kvalitet. Det bør derimot leses gjennom av en eller flere fagkyndige, før det eventuelt brukes i undervisningssammenheng.

Hovedproblemet med betongpeling er knyttet til impulsivt støy og rystelser fra ramming. Med dagens krav til ytre miljøpåvirkning vil man i praksis alltid måtte søke om dispensasjon fra lokale myndigheter for de aktuelle periodene man skal arbeide. I den senere tid har man sett et økt fokus på miljøhensyn omkring utførelse og installasjon av peler og en kan ikke lenger se på dispensasjoner for brudd på støy- og vibrasjonskrav, som en god og langsiktig løsning. Det bør derfor utvikles mer miljøvennlige maskiner for ramming, eventuelt sees på andre peletyper som kan erstatte betongpelene. Målet med denne rapporten er å vurdere konkurransedyktigheten til injeksjonspeler som et alternativ.Det er utført en litteraturstudie innenfor aktuelle tema tilknyttet problemstillingen. Her gis en teoretisk beskrivelse av bæreprinsipp, installasjonsmetode, utstyr, samt en beskrivelse av prosjektmålene tid, kostnad, kvalitet, SHA og ytre miljø. Årsaken er at betong- og injeksjonspeler er to svært forskjellige løsninger, både med tanke på oppbygning, installasjonsmetode og ofte bruksområde. Man ønsker derfor å ha et teorigrunnlag for videre diskusjon og analyse.Gjennom rapporten har man kommet frem til at injeksjonspeler er en mer miljøvennlig løsning, både med tanke på støy og rystelser. Det vil derfor være andre faktorer som avgjør om den blir valgt. For å sammenligne løsningene økonomisk, har man gjennomført beregninger av forankringslengde ved ulike laster og grunnforhold. Resultatene viser at injeksjonspeler, forutsatt løse til middels faste sand- og grusmasser, kan oppnå godt over det dobbelte av kraftkapasiteten per meter pel, sammenlignet med betongpeler. Følgende differanse indikerer en betydelig kostnadsbesparelse, både i form av materialforbruk og tid for installasjon. Videre er det brukt et allerede gjennomført byggeprosjekt som analysemetode. Formålet med prosjektgjennomgangen er å vurdere prosjektmålene kostnad, tid, SHA og ytre miljø. Med utgangspunkt i det undersøkte prosjektet, normaliserte kostnadsdata, samt ulike referanseprosjekter har man kommet frem til at injeksjonspeler er cirka dobbelt så dyr som betongpeler (kr/meter installert pel). Dette kostnadsestimatet gjelder midlere laster i størrelsesorden 600 – 1000 kN.Etter sammenstilling av kostnadsdata og beregningsresultater, er det konkludert med at injeksjonspeler kan være et økonomisk konkurransedyktig alternativ til betongpeler i løse og middels faste sand- og grusmasser. Denne rapporten danner et godt utgangspunkt for videre arbeid innenfor et interessant og aktuelt tema som ellers er lite beskrevet. Ved en eventuell videreføring av arbeidet anbefales det å inkludere flere prosjekter for sammenligning av prosjektmålene tid og kostnad. Data- og informasjonsgrunnlaget som ligger til grunn for konklusjonene i denne rapporten, begrenser seg til kalkyler og produksjonsmålinger fra få prosjekter. Ved å skaffe et bedre erfaringsgrunnlag, som inkluderer analyser av flere prosjekter, samt forskning på andre områder (beskrevet i kapittel 8), er man sikker på at injeksjonspeler kan komme som et godt alternativ til betongpeler.