BakgrunnBærekraftig utvikling er kanskje den største utfordringen verden står overfor i dag. Dette må også byggsektoren forholde seg til. I de senere år har fokuset på miljøvennlige bygninger økt og utvidet seg. Vi har blant annet sett innføring av Energimerkeordningen, krav om gjenbruk og gjenvinning av byggematerialer, og forbud mot en rekke miljøgifter. I 2010 ble det besluttet at Building Research Establishment Environmental Assessment Method (BREEAM) skal innføres som system for bærekraftsertifisering av bygninger i Norge. Den norske versjonen, BREEAM-NOR, ble autorisert 14. mars 2012.Hensikt og problemstillingHensikten med denne oppgaven er å undersøke hvilke innvirkninger økt arealeffektivitet har på de bærekraftige egenskapene til kontorbygg, og i hvilken grad god arealutnyttelse kan bidra til en mer bærekraftig byggsektor. Problemstillingen oppgaven søker å besvare er:Hvordan påvirker arealeffektivitet kontorbygningers bærekraft, og på hvilken måte kan arealeffektivitet spille en rolle i arbeidet mot en bærekraftig byggsektor?OmfangRapporten er resultatet av ett semesters arbeid. Tilgjengelig tid og ressurser setter begrensninger for omfanget. Likevel bør rapporten gi en utfyllende behandling av tematikken. Det er kun kontorbygninger som er studert i denne oppgaven. Dette var en naturlig avgrensning fordi kontorbygninger, med kontorareal som dominerende funksjon, er godt egnet for å studere arealeffektivitet. BREEAM-NOR er begrenset til å omfatte bygningstypene varehandel, industri, kontorer og utdanning.MetodeDenne oppgaven baserer seg på kvalitativ metode. Undersøkelsene som legges frem i denne rapporten tilhører dokumentanalyse og sammenlignende studier. Datamaterialet er gransket og sammenlignet. Kildekritikk og objektivitet er vektlagt i vurderingene. Følger av økt arealeffektivitet ved BREEAM-sertifisering er også undersøkt gjennom en kvalitativ analyse. Analysen er utført gjennom en grundig gransking av BREEAM-manualen emne for emne.Teoretisk grunnlagDet er innhentet en stor mengde teori som til sammen danner grunnlaget for analysen. Det er gjennomført et litteratursøk i relevante forskningsdatabaser. Det er også hentet mye informasjon fra ressurssider på internett, da en sentral del av det nødvendige teoretiske grunnlaget finnes i lover, forskrifter, standarder, styringsdokumenter, rapporter, og statlige og kommunale dokumenter. Undertegnede har deltatt på et innføringskurs i BREEAM-NOR.ResultaterFor å besvare problemstillingen på en grundig måte er det tatt utgangspunkt i fire mål for studiet.Dagens fokus på arealeffektivitet relatert til bærekraftig utvikling er kartlagt. Nasjonale målsettinger er knyttet til mål for byggsektoren, og det enkelte bygg. Disse er drøftet opp mot arealeffektivitet. Når det snakkes om ”bærekraftige bygninger” er det i betydningen; bygninger som bidrar til en bærekraftig utvikling. Miljømessige aspekter vektlegges i større grad enn økonomiske og sosiale. Arealeffektivisering ser ikke ut til å være et fokusområde i arbeidet med bærekraftig utvikling i norsk byggsektor i dag. Varierende persontetthet er vanskelig å måle, og kan være grunnen til dette.Måling av bygningers bærekraft er undersøkt. Det er sett nærmere på hva som bestemmer bygningers bærekraft og hvordan dette måles. Det er kommet frem at målinger bør gjøres med utgangspunkt i et sett med indikatorer, men det er noe uklarhet forbundet med hva et slikt indikatorsett bør vektlegge. I bunn og grunn vil måling av bærekraft alltid handle om ressursforbruk og utslipp, som kan måles som absolutte verdi eller intensitet. Intensitet er ressursforbruk eller utslipp per produserte enhet eller leverte tjeneste. Absolutte verdier er godt egnet for målinger på overordnet nivå, intensiteter egner seg for det enkelte bygg.Arealeffektivitet i kontorbygninger er kartlagt og diskutert. Fokuset har vært å klarlegge begrepet arealeffektivitet, hvordan det måles og hva en kan forvente, og hvordan arealeffektivitet henger sammen med bygningers bærekraftige egenskaper. Arealeffektivitet betyr lite forbruk av arealer i forhold til virksomheten. I kontorbygg vil økt arealeffektivitet si redusert antall kvadratmeter per arbeidsplass. I Norge kan en forvente arealeffektivitet i området 50 til 15 NTA m2/arbeidsplass. I utlandet vil en se lavere tall.Følger av økt arealeffektivitet ved BREEAM-sertifisering av kontorbygg er undersøkt. Det ser ut til at økt arealeffektivisering vil ha en negativ effekt ved BREEAM-sertifisering av kontorbygg. Stemmer dette vil det være uheldig for troverdigheten til BREEAM.KonklusjonArealeffektivitet betyr lite forbruk av arealer i forhold til virksomheten. Økt arealeffektivitet vil redusere behovet for areal og dermed påkjenningen fra bygget på miljøet. I dag måles bygningers bærekraft i ressursforbruk og utslipp per kvadratmeter. Knyttes dette sammen med måling av kvadratmeter per arbeidsplass kan vi måle ressursforbruk og utslipp per arbeidsplass. Dette er i tråd med definisjonen av intensitet – nemlig ressursforbruk og utslipp per verdiskapning. Slik kan måltall for det enkelte bygg knyttes direkte til målsettinger på nasjonalt nivå. Vi kan få en sterkere relasjon mellom det vi måler og det vi har som mål.Anbefalinger og videre arbeidDet ser ut til at det er gjort lite forskning på dette området. Mulighetene for videre studier bør derfor være mange. En kvantitativ studie bør gjennomføres der en kartlegger arealeffektivitet i norske kontorbygninger. Det ville også være interessant å gjennomføre en casestudie der følger av økt arealeffektivitet ved BREEAM-sertifisering ble studert. Et annet mulig forskningsstudie kan være et måleprosjekt der en sammenligner ressursforbruk og utslipp per kvadratmeter og per arbeidsplass.

Prosjekteringsprosessen er en kompleks del av byggeprosjektet hvor det er knyttet en rekke usikkerheter og variabler til. Dette medfører til uforutsigbarhet når det kommer til planlegging. Kompleksitet er i høy grad tilstedeværende, og det ønskes å håndtere den på en bedre måte. Prosjektering kan deles inn i tre ulike elementer; produkt, organisasjon og prosess, og det ønskes sikkerhet i planlegging av detaljer knyttet opp til disse tre elementene. Prosjektering har lenge blitt strukturert og angrepet på en tradisjonell og umoderne måte, men en tidsriktig og integrert måte å gjøre dette på er under utvikling. Teorien er der, men for å skape suksess kreves en praktisk tilnærming og en tilpassning til det skandinaviske markedet. Moderne prosjektering tar utgangspunkt i tradisjonell praksis, men tilfører et sterkt fokus på oppnåelse av informasjonsflyt og kundeverdi. Prosjektering styres ut i fra tre konsepter hvor hvert av konseptene håndteres på ulikt sett. Deler av prosjekteringen kan sammenlignes med produksjon, og kan hente styrke fra erfaringer med produksjon. Andre aktiviteter baserer seg i mye større grad på verdien som skapes gjennom interaksjoner mellom aktører fra ulike fagfelt. Mellom aktørene oppstår det en kreativ prosess, som gir resultater som ikke kunne vært oppnådd på egenhånd. For å skape suksess er det essensielt å utnytte symbiosen som utspiller seg gjennom samhandling. Ved å ta utgangspunkt i generell lean-filosofi, skaper man en kultur og en organisasjon som er sunn og søker rene, verdiskapende aktiviteter. Suppleres og forenes denne teorien med et åpent samspill og inkluderende lederskap, skapes det et helhetlig konsept som gjennom felles mål legger det til rette for et samarbeid som skaper stor verdi for kunden. Integrasjon og inkludering fører til større fleksibilitet og forutsigbarhet. Konseptet omtales som VDC, hvor prosjekteringsproduktet representeres gjennom en bygningsinformasjonsmodell (BIM). Modellen er kompleks, og skaper god forståelse gjennom detaljert og entydig visualisering. Den fremtidige prosjekteringsprosessen vil karakteriseres som integrerende, basert samspill mellom aktørene. Det er i dette kreative samarbeidet at verdi oppstår, og suksess skapes. VDC medfører et forbedringspotensial når det kommer til informasjonsdeling, samhandling, planlegging, visualisering og kommunikasjon.

Oppgaven forsøker å identifisere hvilke aspekter rundt bygningsinformasjons-modellering/modeller man kan søke å bli bedre innen for å øke verdiskapningen innen bygg, anlegg og eiendomssektoren. Dette munner ut i et verktøy for å evaluere BIM-kapasitet og BIM-modenhet. Verktøyet er planlagt i 3 evalueringsnivåer, hvorav nivå 1 – Egenevaluering presenteres her. Evalueringsverktøyet er utviklet med 7 evalueringskategorier; Modellen, Prosjektstyring, Program- og hardware, Kontrakter og regelverk, Personlige synspunkter og nD.

Denne masteroppgaven er en eksperimentell studie av en selvkomprimerende konstruksjonsbetong (styrkeklasse B35) med antiutvaskingsegenskaper armert med enten basaltfiber (monofilament) eller stålfiber. Formålet med oppgaven har vært å undersøke fibrenes effekter på blant annet betongens ferskegenskaper, som eksempelvis synk og synkutbredelse, samt mekaniske egenskaper i herdet tilstand, hovedsakelig bøyestrekkfasthet og trykkfasthet. Motivasjonen for oppgaven har vært et ønske om å øke proporsjonalitetsgrensen for undervannsbetongen, altså bøyestrekkfastheten ved riss, samt å gi betongen duktilitet og restfastheter etter riss. Et av hovedkravene ved fremstilling av denne fiberbetongen var å opprettholde en tilfredsstillende lik reologi som referansebetongen. For bruk av fiber i konstruksjonsbetongen i jetpeler vil en slik økning av beskrevne egenskaper kunne resultere i mindre bruk av stagforankring, reduserte pelediametere og/eller redusert peleantall. Dette betyr tidsbesparelse. Basaltfibrenes effekt på bearbeidbarheten (synk og synkutbredelse) var stor allerede ved små fibermengder sammenlignet med stålfiber. For et krav til synkutbredelse på 560 mm var maksimum anvendbare innhold av basaltfiber kun 0,38 vol% (10 kg/m3). Den mest effektive endringen gjort i resepten for å fremskaffe disse verdiene, var å øke innholdet av superplastiserende tilsetningsstoff til maksimalt anbefalt. Matriksvolum og w/c-forhold ble også forsøkt øket, men med liten effekt. Det var i tillegg ønsket å beholde masseforholdet grunnet krav til bestandighetsklasse M45. Stålfibrene ble kun testet med en fibermengde på 0,7 vol% (54,6 kg/m3). Selv uten endring av resepten fra referansebetongen viste dette fiberinnholdet seg å ha liten effekt på synkutbredelsen, med unntak av litt mindre synk på grunn av tendenser til oppbygning av fiberskjelett i midten. Likevel var det god stabilitet i betongen som medførte jevn spredning av stålfiber helt ut til randen. Basaltfibrene viste ingen antydning til positiv effekt på bøyestrekkfasthet og trykkfasthet ved 28 døgn herding. Bøyestrekktesten som ble brukt var i samsvar med NS-EN 14651. Etter riss ga fibrene ingen fastning og fiberbetongen gikk til brudd på samme måte som den uarmerte referansebetongen. Basaltfibrene er derfor uegnet som fiberarmering i denne undervannsbetongen for applikasjon i jetpeler. Stålfibrene økte derimot middelverdien av proporsjonalitetsgrensen for bøyestrekkfasthet fra 4,2 MPa (for referansebetongen) til 5,6 MPa. Stålfibrene ga i tillegg umiddelbar fastning etter første riss og økte restbøyestrekkfastheten opp til ca. 7,8 MPa ved 1 til 1,5 mm rissvidde (CMOD). Betongen viste god duktilitet og stålfibrene tilfredsstilte kravet til minimumsarmering. For dimensjonering ved 0,5 mm rissvidde er den dimensjonerende restbøyestrekkfastheten = 3,6 MPa for stålfiberbetongen. Vurdering av basalt- og stålfibres effekt og mekaniske egenskaper i jetpeler Den stålfiberarmerte undervannsbetongen er en god fiberbetong sammenlignet med en ordinær selvkomprimerende konstruksjonsbetong med samme stålfibervolum og omtrentlig lik trykkfasthet. På grunn av den store mengden sement i betongen er varmeutviklingen ved herding høyere enn normalt. Dette vil resultere i overflateriss grunnet en temperaturgradient gjennom det store peletverrsnittet. Selv om dette normalt er ufarlige riss, som har en tendens til å lukke seg når konstruksjonen kjøles ned, kan de likevel fungere som svake punkt ved mekaniske laster og/eller miljømessige belastninger. Stålfiber ville kunne redusere disse rissviddene, men ikke fjerne de helt.

When working with this I want to treat the following:Evaluate literature of the planning, construction and commisioning phase in projects.Do an empirical investegation of a Megaproject at CERN and the and a large project at Statoil.Evaluate and compare these two projects in relation to each other and in relation to available literature.