Bakgrunn og hensikt: Studien setter fokus på miljørettet helseverns tilsynsrolle rettet mot psykososiale forhold i norske asylmottak med langtidsopphold. Hensikten var å belyse hvordan de profesjonelle tilsynsutøvere i kommunene ser på dagens tilsynspraksis og i hvilken grad de mener at den er i tråd med lovgivningens intensjoner. Studien søker dessuten å avdekke om tilgjengelige ressurser, lovverk, veiledere og rammebetingelser er tilstrekkelige, og hvilken betydning dette har for kvaliteten på tilsynet. Metode: Tversnittsstudie med strukturerte telefonintervjuer av 82 personer motsvarende 48,8% avdet mulige antallet fagpersoner fra norske kommuner, basert på et spørreskjema med 28 spørsmål med oppsatte svaralternativer og to åpne spørsmål. Data ble analysert med deskriptiv statistikk ogkvalitativ innholdsanalyse. Resultater: Ansatte som driver tilsyn etter forskrift for Miljørettet helsevern i dag opplever at de i for stor grad utøver et skjønnsbasert tilsyn, og etterlyser bedre retningslinjer og tydeligere krav i lover og veiledere. Videre etterlyses mer kunnskap direkte rettet mot psykososiale forhold i mottak, kurs og opplæring og bedre rammer for å kunne gjennomføre et forsvarlig tilsyn. Tettere og mer tverrfaglig samarbeid med helsefaglig personell og UDI, samt interkommunal organisering, sees på som en styrke for å bedre kvaliteten på tilsynene. Konklusjon: Dårlige boforhold (enkel standard), lang oppholdstid og lediggang/passifisering synes å være de største utfordringene for det psykososiale miljøet i mottakene. De viktigste tiltakene for å bedre kvaliteten på tilsynet synes å være økt kunnskap på feltet spesielt rettet inn mot psykososialeforhold, tydeligere krav og retningslinjer i lover og forskrift, og større grad av samarbeid på tvers avfagområder for å imøtekomme behovene til en utsatt gruppe mennesker/beboere i mottak. / Background and objectives: This study focuses on the supervision of environmental andpsychosocial conditions in Norwegian accommodation centers for asylum seekers with long-term residence. We aimed to examine how professionals from the communities view current practice andto what extent they consider it compliant with legislative intentions. We further aimed to explore the sufficiency of available resources, guidelines, and conditions, and to determine their effect on the quality of the supervision. Methods: This cross-sectional study used structured telephone interviews with 82 persons, a number that corresponds to 48.8% of the total number of professionals in Norwegian communities, based ona questionnaire comprising 28 closed and 2 open questions. Data was analyzed using descriptive statistics and qualitative content analysis. Results: Employees who currently oversee regulations for environmental health reported too muchdiscretion-based supervision. They called for better policies and clearer requirements in laws an dsupervisors, respectively. Furthermore they announced more knowledge directly aimed at psychosocial factors in reception, and more focus from central government on courses and trainingand better facilities to carry out a proper inspection. Respondents viewed closer and more interdisciplinary collaboration with health professionals and immigration authorities, as well as intermunicipal organizations, as a force for improving the quality of inspections. Conclusions: Evidence suggests that poor housing conditions, long-term residence, andidleness/pacification comprise the largest challenges for the psychosocial environment in asylum centers. The most important measures for improving the quality of supervision likely requireincreased knowledge in the field, especially regarding psychosocial factors; clearer requirements;legal and regulatory guidelines; and greater cross-discipline collaboration to fulfill the needs of a vulnerable group of people/residents in reception / <p>ISBN 978-91-982282-9-8</p>

Hensikten: med denne studien er å få kunnskap om lærernes og ledelsens oppfatninger av, og erfaringer med, tverrprofesjonelt samarbeid. Deres oppfatning av behovet for, og muligheter for, å implementere tverrprofesjonelt samarbeid i arbeidet med skolens psykososiale miljø, søkes også belyst. I tillegg undersøkes om motivasjon for et strukturert samarbeid påvirkes av tidligere erfaringer. Metode:Fenomenografi ble brukt som tilnærmingsmetode og fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode. 15 ansatte i en ungdomsskole, fordelt på tre fokusgrupper, deltok i studien. Resultat:Det ble identifisert tre beskrivelseskategorier og seks delkategorier. Begrepet tverrprofesjonelt samarbeid oppfattes som lite kjent. Samarbeid med andre profesjoner beskrives som lite, til dels besværlig og preget av tilfeldigheter. Skolens rolle i forpliktende samarbeid oppfattes å forvanskes ved at det i utgangspunktet stilles mange krav til skolen. Det er vanskelig å prioritere mellom fagopplæring og tema som sorterer under sosial kompetanse og trivselsgivende tiltak. Motivasjon for samarbeid begrunnes i behov for økt kunnskap om faktorer som påvirker elevenes individuelle og totale opplevelse av skolen. De fokusgruppene som har hatt befatning med et strukturert tverrprofesjonelt samarbeid tilkjennegir en mer positiv holdning til samarbeid med andre profesjoner. Formelle rammer oppfattes som en begrensende faktor for samarbeid. Konklusjoner: Funn i studien indikerer et behov for å avklare meningsinnhold i begrep som beskriver samarbeid mellom ulike profesjoner og sektorer. Metoder og formelt grunnlag for å utvikle et godt psykososialt miljø i et tverrprofesjonelt perspektiv etterlyses. Det å ha en positiv erfaring fra et strukturert tverrprofesjonelt samarbeid, øker motivasjonen for ytterligere samarbeid. / Purpose: This study aimed to increase knowledge about teachers' and management's perceptions of, and experiences with, the concept of interprofessional collaboration. The study also sought to determine perceptions about the need and opportunity for implementing interprofessional collaboration in their work environment. Finally, the studie investigated whether past experiences influence motivation for structured cooperation. Method: This study used a fenomenografic approach and interviewed 15 employees of a Norwegian junior high school. Study participants were divided into three focus groups; participants from the management, teachers with experience from structured interprofessional collaboration and teachers without such experience. Results: Data analysis identified three categories and six subcategories. All participants described interprofessional collaboration as not well known and collaboration with other professions is described as rare, sometimes difficult, and random. They perceived the school's role in committed cooperation as difficult because it increases demands on the school. The study participants find prioritization between vocational training and topics that fall under the social skills difficult. Motivation for cooperation is based on a need for increased knowledge about the factors that influence students' individual and overall experience of school. Focus groups having greater experience with a structured interprofessional collaboratio, showed a more positive attitude toward cooperate with other professions. Participants perceived formal frameworks as a limiting factor for collaboration. Conclusions: This study showed a need to clarify the meaning of the term interprofessional collaboration. The school should work to develop a good psychosocial environment in an interprofessional perspective. A positive experience with structured interprofessional collaboration, increases motivation for further cooperation. / <p>ISBN 978-91-86739-35-5</p>