Groups and group work are designed to address the problems of living in our contemporary society (Trotzer, 1999). In groups people work together, communicate, clarify different problems, make decisions and relates to conflicts. There is an interaction between the individual, the group and the group leader. It can be an effective arena for reflection upon self-behavior, interpersonal learning, interdependence and belonging. Learning groups can be described as relational systems which gives the possibility for renewal of the individual identity, meeting with, and in relation to the other group participants (Kvalsund og Mayer, 2005).Working together in groups, many complex, relational issues come into play. Self-awareness, self- insight, myself as a group member and tolerance for individual differences, are important areas.Meeting in the phenological field, relational learning (Allgood og Kvalsund, 2005) and to be person-in-relation (Macmurrey,1961) are central concepts. As participants in working life we are challenged in many ways, competence, efficiency, quality and ability to make right decisions. The number of people being sick and not able to work are increasing. Different steps are taken to reduce the number of people on sick leave. Betania Malvik, and the project Raskere tilbake is initiated by Helse Midt-Norge, and offers different treatments, ex. participating in different kind of groups. They are achieving good results, 70% back in work. This rapport has a qualitative, phenomenological approach, focusing on the stories told by the participants. The research question: How can participation in a reflection group help people to get back to the working life in a more effective way? The main categories are: The experience of being on sick leave The group and the group process Relational learning New insight and personal growth / Sykefravær er et svært aktuelt tema i dagens samfunnsdebatt. Formålet med denne rapporten er å synliggjøre om deltakelse i en lederstyrt samtale/refleksjonsgruppe kan bidra til at mennesker kommer raskere tilbake i arbeidslivet. Personlige opplevelser fra deltakelse i en refleksjonsgruppe betraktes gjennom en kvalitativ, fenomenologisk tilnærming med utgangspunkt i problemstillingen: De gode møtene, - hvordan kan deltakelse i refleksjonsgruppe bidra til at mennesker som er sykmeldt over tid kommer raskere tilbake til jobb? Denne oppgaven er utformet med utgangspunkt i dybdeintervju med tre av deltakerne i denne aktuelle gruppen, samt deltakende observasjon gjennom gruppeforløpet. Empirisk materiale er analysert ved hjelp av konstant komparativ analysemetode. Ved å benytte fenomenologisk reduksjon ble det mulig å trekke ut hovedkategoriene. Funnene deles inn i fire hovedpunkt. Opplevelsen av å være sykmeldt over tid som bakgrunn for deltakelse i refleksjonsgruppe Gruppe og gruppeprosess Relasjonell læring Ny innsikt og personlig vekst Kategoriene kan sees som sentrale faktorer ved deltakelse i refleksjonsgruppe med mål om å komme raskere tilbakeføres til arbeidslivet. De tre siste kategoriene kan ha en overføringsverdi til andre typer lederstyrte grupper. Opplevelsen av langtidssykmelding er en kategori der informantene deler sine tanker og følelser knyttet til konsekvensene av sykmeldingen. Alle informantene understreker opplevelsen av skam og nedsatt selvfølelse og tap av sosialt nettverk. Deltakelse i refleksjonsgruppegruppe viser hvordan en i møte med andre i samme situasjon kan lære noe om seg selv. Gjenkjennelse, bekreftelse og anerkjennelse er gjennomgående faktorer. Relasjonell læring gjennom sterke møter med andre er gjennomgående tema. Dette er møter som kreerer mot, nettopp fordi andres historie kan ufarliggjøre egen historie. Personlig vekst og utvikling i møtet med andre kan sies å berøre noe av det samme. Her vektlegges vårt iboende behov for å være i utvikling og være skapende, deltakende mennesker. Målet er større selvinnsikt og ny personlig kraft. Hver kategori er presentert hver for seg, først deskriptivt ved hjelp av direkte sitat og deretter drøftet opp mot relevant teori.

Tema for denne oppgaven er refleksjon i veiledning i barnehagen, og studiens problemstilling er som følger: Hva kjennetegner refleksjon man har over seg selv som voksen i barnehagen gjennom veiledning med tilbakevisning, og hvordan kan veiledning med tilbakevisning bidra til veisøkers subjektskaping? Teori som anvendes er blant annet Schibbyes teori om dialektisk relasjonsforståelse og Arendts teoretiske begrep oikos og polis. Ved hjelp av teorien drøftes veisøkers subjektskaping gjennom refleksjon over seg selv som voksen i barnehagen. Observasjoner av veiledning i barnehagen er analysert med tanke på refleksjon man har over seg selv. Her skilles det mellom transcendent refleksjon, som er overskridende og åpner opp for nye forståelser, og immanent refleksjon, som bekrefter tidligere antagelser og oppfatninger. Den overskridende refleksjonens polis trekkes fram som et demokratisk, likeverdig møtested hvor nye forståelser kan fødes. Dette beskrives som en motsetning til den immanente refleksjonens oikos som begrenser seg til å bekrefte tidligere forståelser. Det er valgt en kvalitativ forskningsmetode med en hermeneutisk tilnærming. Metoden for studien har vært å observere personalveiledning i barnehagen hos ett informantpar. Dette ble gjort ved hjelp av film og tilbakevisninger av utvalgte filmklipp. Til slutt ble det foretatt et intervju av informantene med fokus på hvordan de hadde opplevd å være med på denne studien. Pauser og stillhet i veiledningen har trådd fram som kjennetegn på veisøkers refleksjon over seg selv, og funn fra observasjonene kan tolkes som at både veisøker og veileder ved hjelp av tilbakevisningene kan få hjelp til å utvide sin bevissthet på hvordan pausene kan påvirke deres refleksjon. Tilbakevending som ikke må forveksles med tilbakevisning som metode, ble et annet kjennetegn på veisøkers refleksjon over seg selv. Her har veisøker og veileders opplevelse av å få mulighet til å vende tilbake flere ganger til samme tema blitt utforsket. Det kan se ut som at flere tilbakevendinger ga mulighet for at både veisøker og veileder utvidet sine forståelser og dermed kunne ha mulighet til å skape nye tanker og blikk på seg selv. Når det gjelder hvordan veiledning med tilbakevisning kan bidra til veisøkers subjektskaping, får veisøkers syn på seg selv som voksen i barnehagen stor plass i denne studien. Veisøkers refleksjon over seg selv er analysert og delt inn i tre ulike roller: Den Ikoniske Voksne, Den Immanente Voksne og Den Gode Voksne. Ved hjelp av drøfting av disse ulike voksenrollene er det prøvd å se hvordan man gjennom transcendent refleksjon over seg selv kan skape forbindelser mellom den voksne som ikon og den voksne som subjekt. Ved å skape bevissthet på denne forbindelsen kan subjektet få mulighet til å utvikle seg videre.

Formålet med denne masteroppgaven var å se på hvordan de ansatte opplever at det å bruke praksisfortellinger i refleksjonsgrupper påvirker deres bevissthet rundt egen og andres atferd i forhold til det pedagogiske grunnsynet. Jeg ønsket å se på om praksisfortellinger er med på å øke bevisstheten og om hvordan kommunikasjonen i gruppene oppleves og gjøres. Følgende problemstilling utgjorde grunnlaget for studien: Hvordan opplever de ansatte at deltakelse i refleksjonsgrupper påvirker bevisstgjøring på egen og andres atferd sett i forhold til vårt pedagogiske grunnsyn? For å finne svar på problemstillingen brukte jeg først deler av aksjonsforskningsmetode gjennom det å sette i gang en prosess med refleksjonsgrupper. Dette var for å danne grunnlaget for den videre studien, hvor jeg skulle søke å finne svar på det som skjedde i disse gruppene. For å samle inn forskningsmaterialet hadde jeg en fenomenologisk tilnærming. De fem intervjuene gjorde jeg etter at vi hadde hatt to runder med praksisfortellinger i refleksjonsgrupper. I analysen av intervjuene var det flere ting som utpekte seg og ble til kategorier, og det var blant annet refleksjon og bevisstgjøring på egen og andres atferd, mot, oppriktighet, åpenhet, ærlighet, trygghet og tillit i relasjoner. I tillegg kom dette med antagelser og tolkninger frem, og samsvar mellom teori og praksis. Analyse, tolkning og drøfting av funn i forhold til relevant teori rundt oppgavens tre kjernetemaer førte til noen funn. Disse peker mot hvilke faktorer som er viktige for at arbeid med praksisfortellinger i en refleksjonsgruppe skal påvirke bevisstheten rundt egen og andres atferd. / The purpose of this master thesis is to review how the employees experience using stories of practice in reflection-groups increases the awareness of their own and others behavior, according to educational principles. I wanted to see if stories of practice increase our awareness and how the communication in the groups is perceived and effectuated. The thesis is built on the following issue: How do the employees experience that their participation in reflection-groups affect their own and others awareness of their own behavior related to our educational principles? To find answers to the thesis I used parts of action research method to initiate a process of reflection-groups. This was to find the basis for further study, where I would look for answers to what happened in these groups. To collect research-material I used a phenomenological approach. I did five interviews after we`ve had two rounds of practice-narratives in reflection groups. In the analysis of the interviews there were several things that came through and became categories, and among others it was reflection and awareness of their own and others behavior, courage, sincerity, openness, honesty, security and confidence. In addition to this, assumptions and interpretations were presented, and the connection between theory and practice. The analysis, interpretation and discussion of findings in relation to relevant theory around the chosen three core areas, reveals some findings. These factors show that these are important for further work with practice-narratives, to increase awareness of our own and others behavior.