Spelling suggestions: "subject:"bevisvärdering"" "subject:"bevisföring""
1 |
Den som har begge beina på jorda, står stille : En fenomenologisk studie av hvordan ansatte opplever at bruk av praksisfortellinger øker bevisstheten på egen og andres atferdEide, Cecilie Beske January 2014 (has links)
Formålet med denne masteroppgaven var å se på hvordan de ansatte opplever at det å bruke praksisfortellinger i refleksjonsgrupper påvirker deres bevissthet rundt egen og andres atferd i forhold til det pedagogiske grunnsynet. Jeg ønsket å se på om praksisfortellinger er med på å øke bevisstheten og om hvordan kommunikasjonen i gruppene oppleves og gjøres. Følgende problemstilling utgjorde grunnlaget for studien: Hvordan opplever de ansatte at deltakelse i refleksjonsgrupper påvirker bevisstgjøring på egen og andres atferd sett i forhold til vårt pedagogiske grunnsyn? For å finne svar på problemstillingen brukte jeg først deler av aksjonsforskningsmetode gjennom det å sette i gang en prosess med refleksjonsgrupper. Dette var for å danne grunnlaget for den videre studien, hvor jeg skulle søke å finne svar på det som skjedde i disse gruppene. For å samle inn forskningsmaterialet hadde jeg en fenomenologisk tilnærming. De fem intervjuene gjorde jeg etter at vi hadde hatt to runder med praksisfortellinger i refleksjonsgrupper. I analysen av intervjuene var det flere ting som utpekte seg og ble til kategorier, og det var blant annet refleksjon og bevisstgjøring på egen og andres atferd, mot, oppriktighet, åpenhet, ærlighet, trygghet og tillit i relasjoner. I tillegg kom dette med antagelser og tolkninger frem, og samsvar mellom teori og praksis. Analyse, tolkning og drøfting av funn i forhold til relevant teori rundt oppgavens tre kjernetemaer førte til noen funn. Disse peker mot hvilke faktorer som er viktige for at arbeid med praksisfortellinger i en refleksjonsgruppe skal påvirke bevisstheten rundt egen og andres atferd. / The purpose of this master thesis is to review how the employees experience using stories of practice in reflection-groups increases the awareness of their own and others behavior, according to educational principles. I wanted to see if stories of practice increase our awareness and how the communication in the groups is perceived and effectuated. The thesis is built on the following issue: How do the employees experience that their participation in reflection-groups affect their own and others awareness of their own behavior related to our educational principles? To find answers to the thesis I used parts of action research method to initiate a process of reflection-groups. This was to find the basis for further study, where I would look for answers to what happened in these groups. To collect research-material I used a phenomenological approach. I did five interviews after we`ve had two rounds of practice-narratives in reflection groups. In the analysis of the interviews there were several things that came through and became categories, and among others it was reflection and awareness of their own and others behavior, courage, sincerity, openness, honesty, security and confidence. In addition to this, assumptions and interpretations were presented, and the connection between theory and practice. The analysis, interpretation and discussion of findings in relation to relevant theory around the chosen three core areas, reveals some findings. These factors show that these are important for further work with practice-narratives, to increase awareness of our own and others behavior.
|
2 |
De kan ikke bare sitte på passasjersida og la det suse og gå... De må ta rattet : En kvalitativ studie om hvordan veiledere i ForVei opplever at de bidrar til å øke studenters reelle handlingsromSorgendal, Marie Skarbø January 2013 (has links)
Denne oppgaven undersøker veilederes opplevelse av empowerment. Problemstillingen oppgaven tar utgangspunkt i er; Hvordan erfarer veileder at hans/hennes bidrag hjelper veisøker å utvide sitt reelle handlingsrom? Jeg intervjuet alle fire veilederne ved ForVei-prosjektet ved NTNU i 2011. Med fenomenologi som metode, var jeg interessert i å få fatt på hva veilederne vektlegger i prosessen med å styrke studentene. Jeg benyttet halvstrukturert intervju, tok opptak av intervjuene, og transkripsjonene av disse ble grunnlag for analysen. Den konstant komparative metode ble brukt som inspirasjon for analyse av materialet. Resultatene gjenspeilet det veilederne la vekt på i intervjuene og det ble objekt for analyse. I empirikapittelet tok jeg utgangspunkt i hva veileder opplever at han/hun gjør i veiledningen, for så å drøfte, i diskusjonskapittelet, hva han/hun jobber mot og ser som resultatet av veiledningen. Kategoriene jeg kom frem til etter flere gjennomlesninger og sorteringer av det tekstuelle materialet var; (1) Genuin interesse, (2) Rom til refleksjon, (3) Positivt fokus, (4) Studenten styrer og (5) Reell endring. Kategorien "Genuin interesse" fremhever veiledernes engasjement overfor studenten. Veilederne viser til at dette støtter opp om en arbeidsrelasjon, bidrar til å trygge studenten i sin studiehverdag, og kan bidra til økt selvfølelse. "Rom til refleksjon" viser til betydningen av å få en trygg ramme for å reflektere over vanskelige aspekter ved en selv, samt å reflektere over det vi ikke ellers gir så mye oppmerksomhet. Veilederne fremhever at et "Positivt fokus" bidrar til at studenten kan få et mer positivt syn på seg selv og sin mestringsforventning, noe som har betydning for motivasjonen. Veilederne understreker at "Studenten styrer" sitt eget liv, også i veiledningsrelasjonen, og at det er viktig for veileder å være bevisst på å legge ansvaret hos studenten og ha tillit til at studenten er kompetent til å ta styring over eget liv. Veilederne forteller at de får tilbakemeldinger om "Reell endring" gjennom spørreundersøkelser og tilbakemeldinger fra studenter. Videre tolker de signaler underveis i veiledningen om de er på riktig vei. Kategoriene omhandler det veilederne opplever at de gjør for å styrke studenten. I kapittel 5; Drøfting, diskuterer jeg disse opp mot de resultater veilederne opplever at veiledningen gir; (1) Selvfølelse, (2) Bevisstgjøring, (3) Ansvarliggjøring, (4) Relasjon og (5) Reelt handlingsrom. Drøftingstemaene over er valgt på bakgrunn av de fire fokusområdene veilederne eksplisitt og implisitt har gitt uttrykk for at bidrar til å styrke studenten. På denne måten fikk jeg fremhevet både det veilederne opplever at de gjør og resultatet av dette i arbeidet med å øke studentens reelle handlingsrom. En god "Selvfølelse" innebærer selvinnsikt og selvaksept. Under denne overskriften diskuterer jeg balansen mellom at man ikke overser de negative aspektene ved en selv, samtidig som man velger å se seg selv i et mer positivt lys. Dette frigjør energi for videre utvikling. Gjennom "Bevisstgjøring" fremmes viktigheten av intensjonelle handlinger. Og jeg drøfter hvordan oppnåelige mål bidrar til innsats og utholdenhet, samtidig som studentens drømmer også er en viktig drivkraft. "Ansvarliggjøring" innebærer at studenten tar ansvar for sine valg, samtidig som veileder er ansvarlig for å styre veiledningsrelasjonen gjennom teknikker, fokusområder og holdning. Dette er en viktig diskusjon som fremhever hvordan en kan bidra til en profesjonell relasjon, hvor veileders intensjonalitet bidrar til å styrke studenten. Under "Relasjon" diskuterer jeg hvordan relasjonen mellom veileder og studenten kan fungere som et sikkerhetsnett, når studenten skal prøve ut nye ting, parallelt med å fremme studentens uavhengighet. I den overordnede diskusjonen, under overskriften "Reelt handlingsrom", viser jeg til endringspotensialet som ligger i veiledningen gjennom de fire fokusområdene; Selvfølelse, Bevisstgjøring, Ansvarliggjøring og Relasjon. Samtidig stiller jeg spørsmål ved hvor stor betydning ett møte kan ha.
|
Page generated in 0.0772 seconds