Funksjonshemmede barn som bor i barnebolig representerer en gruppe mennesker som i Norge ikke har kommet til orde i forhold til hvordan de opplever sin hverdag. Tidligere forskning har hentet informasjon fra foresatte, tjenesteytere og myndigheter. Forskning der funksjonshemmede barn og unge er informanter er mer framtredende i eksempelvis engelsk og amerikansk litteratur. Kravet om at også sårbare grupper også blir hørt er forankret i Barnekonvensjonen og i norske politiske føringer. Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan barn opplever hverdagen når de bor i barnebolig. Delspørsmål omfatter trivsel, samhandling, integritet og selvbestemmelse Dette er en fortolkende fenomenologisk masterstudie med deltakende observasjon som metode. Observasjonen er gjort i fellesarealer i en barnebolig i en større norsk kommune. Observasjonene er gjort på ettermiddagstid og helgeformiddager, fordi barna er på skole utenfor boligen på dagtid i ukedagene. Studien viser barn og unge med variert funksjonsevne som deltar på ulikt vis ut fra sin kompetanse. De fleste ser ut til å ha sosialisert seg inn under de rammene som er gitt. Funnene viser videre at det foreligger utfordringer i forhold til kommunikasjon og selvbestemmelse, og i forhold til å tilrettelegge for en hverdag som kan gi en trygg og utviklende hverdag for alle. Studien bekrefter tidligere funn om at det er mer samhandling barn-voksne enn barn-barn, og at det er barna med største funksjonshemminger som har svakest stemme i forsamlingen, noe som reflekterer forholdene i samfunnet som helhet. Studien gir en første stemme til en gruppe tjenestemottakere, som tidligere ikke er blitt hørt her i landet. Videre forskning på feltet anbefales å gå videre og dypere inn i problemstillingene som blir berørt i denne studien. / Disabled children living in group-homes, are a group of people which in Norway has not been able to express their view about their everyday life. Previous research has collected information from parents, caregivers and authorities. Research including disabled children and adolescents are more prominent in e.g. English and American literature. The demand to listen to vulnerable groups is embedded in the Children’s Act and in Norwegian policy. The aim of this study is to investigate how children do experience their everyday life when living in a group-home. Other questions include thriving, interaction, integrity and self-determination. This is an interpretative phenomenological master study, with participative observation as method. The observations are made in common rooms in one group-home in one of the bigger municipalities in Norway. The observations are made in afternoons and weekend mornings, because the children are at school outside the dwelling at weekdays. The study shows children and adolescents with a variety of functional abilities, who participate in different ways according to their competences. Most of them seem to have socialized within the given framework. Further findings demonstrate challenges according to communication and self-determination, and to facilitate that all the children thrive in their residential setting and have an active everyday life. This study supports previous findings that it is more interaction children-adults than children-children, and that it is the children with the greatest disabilities who have the weakest voice of the residents. This reflects the relations overall in society This study offers a first voice to a group of service recipients, who is not previously listened in this country. Further studies are recommended to go deeper into the issues found in this study.

Aims: The main aim of this thesis was to study a perspective of women`s expressed wishes for mode of delivery and how they actually give birth. Additional aims were to examine the notion of risk applied to childbirth, to examine what characterizes women who want to give birth as naturally as possible without painkillers or intervention and the characteristics of women who would, if possible, choose to have a cesarean section. Material and methods: The notion of risk was examined in an essay. Self-rating instruments were completed by 55,858 MoBa participants during week 30 of their pregnancy and available from The Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa) by April, 2007. Individually reported information on socioeconomic factors, lifestyle factors, feelings related to childbirth, factors concerning psychosocial health, physical, psychological and sexual harassment and information on satisfaction with antenatal care health services were collected from a MoBa questionnaire. Data on the mother’s age, parity, physical health before and during the pregnancy, previous cesarean sections and actual mode of delivery were collected through a linkage to the The Medical Birth Registry of Norway. Findings: General perspectives on risk differ depending on both the person and the profession. More and more childbearing women are in danger of being considered deficient and in the danger zone. Figures on risk are not objective values, and the association between risk and security is socially and culturally determined. Personal symbols can be basic assumptions about the life one leads, and the childbearing woman has preferences of her own. Interest in natural childbirth was expressed by 72 percent and a wish for caesarean section was expressed by ten percent of the women. Positive experience from previous childbirths, first birth or third or later birth, no dread of giving birth, and reporting positive intra-psychic phenomena are significantly associated with the wish for natural birth. Negative experiences from previous childbirths and fear of giving birth are two of the strongest factors associated with a wish for a caesarean section.Overall, 47 percent of the women who wanted ”as natural a birth as possible” had their preference fulfilled. The figures differed largely for primiparas and multiparas; the risk of acute caesarean sections was high among primiparas and the effects of the predictors of natural birth were stronger for primiparas than for multiparas. Conclusions:The factors that influence the chance of having a natural birth are different for primiparas and multiparas. The high rate of non-natural births among first time mothers who actually want to have a vaginal birth without interventions should call attention to the increasing incidence of cesarean section in Norway. The chance of actually having a natural birth for women with a preference for a natural birth is much larger for multiparas. Negative experiences from previous childbirths and cesarean section are, however, important factors associated with non-natural birth and should be taken into consideration in public health / Mål: Det overordna målet for denne avhandlingen var å studere perspektiv omkring hvordan kvinner uttrykker at de ønsker å føde og hvordan de faktisk føder. I tillegg var målet å undersøke risikobegrepet anvendt innen fødselsomsorg, undersøke hva som karakteriserer kvinner som ønsker å føde så naturlig som mulig uten smertestillende eller intervensjon og undersøke hva som karakteriserer kvinner som ville valgt å ta keisersnitt dersom det var mulig. Materiell og metode: Avhandlingen inkludere fire artikler. Risikobegrepet drøftes i første artikkel som er et essay. De 3 andre inkluderer data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen. Data fra 55,858 MoBa informanter var ferdigregistrert april 2007 og omfatter individuell informasjon om sosioøkonomiske faktorer, livsstilsfaktorer, følelser/opplevelser relatert til fødsel, faktorer som omhandler psykososial helse, fysiske, psykiske og seksuelle overgrep og informasjon om tilfredshet med offentlig svangerskapsomsorg. Tidligere keisersnitt og hvordan kvinnene faktisk fødte i dette svangerskapet ble hentet fra en link til Medisinsk Fødselsregister. Funn: Generelt perspektiv på risiko er forskjellig, avhengig av både person og profesjon. Stadig flere gravid/fødekvinner står i fare for å bli betraktet som utsatte/mangelfulle og i faresonen. Kalkulasjoner av risiko er ikke objektive verdier og assosiasjonen mellom risiko og sikkerhet er sosialt og kulturelt bestemt. Subjektive symbol kan være grunnleggende antagelser/forståelser i forhold til det livet en lever og blivende mødre har sine egne preferanser. Syttito prosent av kvinnene uttrykte ønske om å føde så naturlig som mulig og ti prosent av kvinnene ønsket å ta keisersnitt. Positive erfaringer fra tidligere fødsler, det å være førstegangsfødende eller ha født mer en ett barn tidligere, ikke være redd for å føde, samt å rapportere positivt i forhold til intrapsykiske fenomen, er signifikant assosiert med ønske om å føde så naturlig som mulig. Negative erfaringer fra tidligere fødsler og redsel for å føde er de to faktorene som er sterkest assosiert med ønske om keisersnitt. Samlet sett fikk 47 prosent av de kvinnene som ønsket så naturlig fødsel som mulig, oppfylt ønskene sine. Resultatet var svært ulikt mellom førstegangsfødende og fleregangsfødende; risikoen for akutt keisersnitt var høg blant førstegangsfødende og effekten av prediktorene for naturlig fødsel var sterkere i forhold til førstegangsfødende enn for fleregangsfødende. Konklusjon: Faktorene som influerer sjansen til å føde så naturlig som mulig er ulike for førstegangsfødende og for fleregangsfødende. Den høge tallet på fødsler med intervensjon hos førstegangsfødende som egentlig ønsker å føde vaginalt uten intervensjon burde fått større oppmerksomhet. Dette bør også sees i sammenheng med en stadig økende innsidens for keisersnitt i Norge. Muligheten for å få en så naturlig fødsel som mulig er mye større for fleregangsfødende. Negative erfaringer fra tidligere fødsler og tidligere keisersnitt er, likevel, viktige faktorer assosiert med ikke-naturlig fødsel og bør reflekteres over/tas i betraktning i et folkehelseperspektiv.