Denne masteroppgaven er en sosiologisk studie som forsøker å beskrive hvordan selvpresentasjon uttrykt gjennom sminke og klær kan forstås i lys av transnasjonalisme, og på hvilken måte og i hvilken grad selvpresentasjon bidrar til integrasjon med ulike samfunnsgrupper i Norge. Studien er en kvalitativ analyse basert på empirisk materiale bestående av sju dybdeintervju av polske jenter som enten har bodd eller bor i Norge. Denne oppgaven har en hovedproblemstilling og en underproblemstilling. Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan polske jenters liv i Norge forstås i lys av transnasjonalisme?. Underproblemstillingen er: Bidrar selvpresentasjon til integrasjon med det norske samfunnet sett i fra et transnasjonalt perspektiv og hvilken rolle har selvbilde i denne sammenhengen? Hovedkonklusjonen i denne studien er at livet til informantene i stor grad berøres av transnasjonalisme ved at det skapes en transnasjonal identitet og transnasjonal selvpresentasjon, som begge består av både polske og norske elementer. Den transnasjonale selvpresentasjonen brukes da som et verktøy for å gjøre inntrykk på og bli akseptert av nordmenn i en integrasjonsprosess.

Denne studien undersøker Facebook som arena for selvpresentasjon. Gjennom dybdeintervju med ti studenter mellom 20 og 25 år har jeg søkt svar på hvordan unge uttrykker identitet på Facebook, og årsaker til at de presenterer seg som de gjør. Studien viser at det finnes nyttige funksjoner for digital selvpresentasjon på Facebook. Eksempler er publiseringer i statusfeltet, informasjon på profilen, samt bildedeling. Språket i selvpresentasjonen er vitalt, og majoriteten av informantene sletter innhold de har delt om de i ettertid oppdager skrivefeil. Informantene bruker ulike strategier i selvpresentasjon. Strategiene som kom til uttrykk er: 1) Å presentere seg for å gi et positivt inntrykk. Goffmans (1992) begrep inntrykksstyring er dermed aktuelt. 2) Synliggjøre sosial og kulturell kapital gjennom måten en presenterer seg på. Det gir dermed mening å se Facebook som et sosialt felt, jamfør Bourdieu (1995). 3) Flere uttrykte behov for bekreftelse som drivkraft, og brukte strategier for å oppnå det gjennom selvpresentasjonen. Baumans (2000) betraktninger om problematikk tilknyttet identitetskonstruksjon gjør seg gjeldende her. 4) Et ønske om «likes» på innholdet informantene publiserer kom til uttrykk, og flere mener at slik respons øker selvtilliten deres. 5) Informantene vektlegger å opptre i tråd med hva vennene anerkjenner. Et ønske om å passe inn er dermed også en strategi bak informantenes digitale selvpresentasjon. I tillegg kom frem at det eksisterer normer for digital selvpresentasjon, som er å unngå selvskryt, unngå å henge ut andre, og å ikke publisere privat informasjon. Å opptre i overensstemmelse med disse viser seg som viktig for informantene, og normene virker regulerende for selvpresentasjonen. De fleste informantene mener at profilen deres gir et oppriktig bilde av hvem de er, og gir uttrykk for at Facebook fungerer som en arena for selvpresentasjon.

<p>Social theory by Goffman in the 60’s can still be applied to our society, especially to the new social form of Facebook. ”What precautions do Facebook members take when they publish content (text, photos, video) to avoid problems caused by the collapse of different social arenas? What do they think of their own self-presentation on the social website?” Data was collected trough an online survey, available for my Facebook friends in April-May 2010, and personal interviews with seven of the respondents. The results show that 126/128 respondents state they are their “true self” in their daily life, and not Facebook. Simultaneously, 75 respondents claim they have never had problems being themselves on Facebook. 65 people don’t recognize the presentation of people they know on Facebook, but 124 people say they have never received comments stating this. The norms and rules of social interaction on this social site are not yet set, and Facebook members respond to this by strict control of what they publish. It is evident that Facebook members enjoy peeking behind the self-presentation of people they know. Further research could show that this is one of the reasons why Facebook is so popular.</p> / <p>Goffmans sosialteori fra 60-tallet kan fortsatt appliseres på vårt samfunn, spesielt på den nye sosiale formen; Facebook. ”Hvilke forhåndsregler tar Facebooks medlemmer når de publiserer innhold (tekst, bilder, video) for å unngå problemer som følge av sammenslåingen av ulike sosiale arenaer? Hva tenker de om sin egen selvpresentasjon på det sosiale nettstedet?” Data ble samlet inn gjennom en webbasert spørreundersøkelse, tilgjengelig for mine Facebook venner i April-Mai 2010, og personlige intervjuer med seks av respondentene. Resultatene viser at 126/128 respondenter påstår at de er sitt ”sanne selv” i dagliglivet, og ikke på Facebook. Samtidig uttaler 75 respondenter at de aldri har hatt problemer med å være seg selv på Facebook. 65 personer kjenner ikke igjen presentasjonen av personer de kjenner på Facebook, men 124 personer sier de aldri selv har mottatt kommentarer som tilsier dette. Normene og reglene for sosial interaksjon på denne sosiale nettsiden er ikke satt enda, og Facebooks medlemmer reagerer med å ha streng kontroll over det de publiserer. Det er tydelig at Facebooks medlemmer nyter å kikke bak selvpresentasjonen til personer de kjenner. Framtidig forskning kan vise om dette er en av grunnene til at Facebook er så populært.</p>

Social theory by Goffman in the 60’s can still be applied to our society, especially to the new social form of Facebook. ”What precautions do Facebook members take when they publish content (text, photos, video) to avoid problems caused by the collapse of different social arenas? What do they think of their own self-presentation on the social website?” Data was collected trough an online survey, available for my Facebook friends in April-May 2010, and personal interviews with seven of the respondents. The results show that 126/128 respondents state they are their “true self” in their daily life, and not Facebook. Simultaneously, 75 respondents claim they have never had problems being themselves on Facebook. 65 people don’t recognize the presentation of people they know on Facebook, but 124 people say they have never received comments stating this. The norms and rules of social interaction on this social site are not yet set, and Facebook members respond to this by strict control of what they publish. It is evident that Facebook members enjoy peeking behind the self-presentation of people they know. Further research could show that this is one of the reasons why Facebook is so popular. / Goffmans sosialteori fra 60-tallet kan fortsatt appliseres på vårt samfunn, spesielt på den nye sosiale formen; Facebook. ”Hvilke forhåndsregler tar Facebooks medlemmer når de publiserer innhold (tekst, bilder, video) for å unngå problemer som følge av sammenslåingen av ulike sosiale arenaer? Hva tenker de om sin egen selvpresentasjon på det sosiale nettstedet?” Data ble samlet inn gjennom en webbasert spørreundersøkelse, tilgjengelig for mine Facebook venner i April-Mai 2010, og personlige intervjuer med seks av respondentene. Resultatene viser at 126/128 respondenter påstår at de er sitt ”sanne selv” i dagliglivet, og ikke på Facebook. Samtidig uttaler 75 respondenter at de aldri har hatt problemer med å være seg selv på Facebook. 65 personer kjenner ikke igjen presentasjonen av personer de kjenner på Facebook, men 124 personer sier de aldri selv har mottatt kommentarer som tilsier dette. Normene og reglene for sosial interaksjon på denne sosiale nettsiden er ikke satt enda, og Facebooks medlemmer reagerer med å ha streng kontroll over det de publiserer. Det er tydelig at Facebooks medlemmer nyter å kikke bak selvpresentasjonen til personer de kjenner. Framtidig forskning kan vise om dette er en av grunnene til at Facebook er så populært.