Denne masteroppgaven fokuserer på særtrekk eller vanskeområder ved CVI som kan komplisere sosial samhandling med jevnaldrende. Utgangspunktet for undersøkelsen har vært en antagelse om at noen særtrekk som kan vise seg ved CVI, kan komplisere sosial samhandling med jevnaldrende. Undersøkelser viser at blinde og svaksynte kan ha utfordringer knyttet til sosial samhandling, og at de ofte føler seg sosialt isolerte (McAlpine & Moore, 1995; Huurre & Aro, 1998; Huurre & Komulainen, 1999). Kanskje er det også slik for barn med CVI? Mestring av sosial samhandling er viktig for å bli bedre sosialt integrert, og for å få anledning til å tilegne seg sosial kompetanse. God sosial kompetanse og skolefaglige prestasjoner henger sammen (Utdanningsdirektoratet udatert, a). Det er derfor viktig at elevene trives og kjenner seg sosialt integrert i klassen og på skolen. Masteroppgaven tar utgangspunkt i en kvalitativ undersøkelse, hvor lærere og foreldre til tre barn med CVI er intervjuet om barnas utfordringer knyttet til sosial samhandling. Datainnsamlingen er gjort gjennom semistrukturerte intervjuer våren 2012. Intervjuene ble tatt opp som lydfiler, og er i etterkant transkribert fra lydfiler til tekst. Gjennom undersøkelsen kommer det frem at alle tre barna har utfordringer knyttet til sosial samhandling, dog i ulik grad. De har vansker med identifikasjon av kjente, med tolkning av ansiktsuttrykk og non-verbal kommunikasjon, samt orienteringsvansker. Det er sannsynlig at dette bidrar til å gjøre samhandling med andre vanskelig. Det er imidlertid umulig å si at det er disse særtrekkene ved CVI alene som forårsaker samhandlingsvanskene foreldre og lærere rapporterer om, men det er ikke usannsynlig at trekkene kompliserer samhandling med andre mennesker. Den store utfordringen er å finne ut hva vi skal gjøre for å tilrettelegge godt for denne gruppen barn, og ikke minst hvem som har ansvaret for å gi dem den hjelpen de trenger.