Sammenfatning/abstraktJohnson, Simon (2016), Børn i vanskeligheder i matematik og deres matematikundervisning,Skolutveckling och ledarskap, Lärande och samhälle, Malmö högskola, 90 hp.Forventet kundskabsbidragSom blivende speciallærer i matematik mener jeg, at elever i matematikvanskeligheder er den vigtigste kilde til information med hensyn til matematikvanskeligheder. At give eleverne en mulighed at komme til orde og lyttet til mener jeg derfor nærmest er en rettighed. Meget forskning handler om elever i matematikvanskeligheder men sjældent med elever i matematikvanskeligheder.Formål og præciserede spørgsmålFormålet med denne studie er at give elever i vanskeligheder i matematik en stemme eller sagt med andre ord en mulighed at belyse deres tanker og funderinger i forhold til deres matematikundervisningen.Fokuset er på elevernes tanker og ud fra disse prøve at tolke og komme frem til om der er noget fælles ved måden elever i matematikvanskeligheder ser på læring og i så fald om der skal ændres og støttes i praksis.1. Hvordan føler og oplever elever i matematikvanskeligheder deres undervisningssituation i matematik2. Hvordan vil de gerne have at undervisningen var, så de udvikles så meget de kan?3. Hvordan har de oplevet matematik gennem deres skolegang? Har den altid opleves som vanskelighed?TeoriPå det overordnede socialpolitiske niveau anvender jeg Bourdieus (Bourdieu & Passeron 1977) begreb, habitus. Som en videreudvikling af dette begreb har jeg valgt Skovsmose (2012) begreb foregrund, som handler om de fremtidige muligheder individet har. Dette kan både handle om individets valg men også samfundets muligheder som påvirker individets handlingsmønstre. Når det handler om lyst til læring benytter jeg mig af Banduras (1994) begreb self-efficacy. I undervisningssituationer er den didaktiske kontrakt et vigtig brik i det komplicerede felt vi kalder læring. Elever i matematikvanskeligheder vælger jeg at benævne som at de har regnehuller (Lindenskov & Weng 2006). Dette metafor favner bredt men er ikke så ladet som4begrebet dyskalkuli. Fordelen ved tidlige indsatser i matematik benyttes Sterners (2014) forskning.MetodeStudien er inspirereret af Kvale og Brinkmann (2009) kvalitative forskningsinterview. Jeg har forsøgt at benytte den halvstrukturet livsverdensinterview. Eleverne i undersøgelsen går i 6. og 7. klasse i en grundskole i det sydlige Sverige og har ikke godkendt karakter eller ikke klaret sjetteklasse nationale prøve i matematik. Interviewene blev holdt individuel og blev optaget digitalt.ResultatSet ud fra samtalerne med eleverne mener jeg, at kunne se en generelt mønster. Matematik indebær en del følelser (Bandura 1994) som kan være negative, hvis individet oplever at have vanskeligheder i matematik under en længere periode. Alle eleverne svarede, at matematikken havde været besværligt helt fra starten af deres skolegang. At sætte ind ekstra resurser i de tidlige år mener jeg kunne have store positive konsekvenser for elever i vanskeligheder i matematik. At tidlig intervenerer (Lindenskov & Weng 2013) og supplerer med intensiv kurser (Sterner 2014) for elever i vanskeligheder i matematik vil måske give en lyst og motivation til at fortsætte sin læring.ImplikationerUdvikling af en matematik interventionsprofil på skolen, hvor alle indblandede pædagoger præcist ved, hvordan arbejdsrutinen er med hensyn til screening. For det andet at have konsultationer med undervisende lærer i matematik. Her ser jeg lærernes mulighed at løfte samt videreudvikle deres fundringer og tanker i et samarbejde mellem lærer og speciallærer. For det tredje ser jeg som blivende speciallærer i matematik en vigtig opgave at kunne bidrage med konkrete materialer, IT og andre redskaber. Og som et sidste specialpædagogisk implikation mener jeg at skabelsen af et netværk af speciallærer i matematik i kommunen ville bidrage til videreudvikling af den enkelte speciallærer.Nøgleord:foregrund, regnehuller, self-efficacy, tidlig intervention

Baggrunden er de mange forebyggelige indlæggelser, der kan mindskes ved tidlig opsporing og intervention i primær sektor Formål:Atafprøve udvalgte værktøjer i et design, som vil udgøre en effektiv metode til at lave tidlig opsporing af udsatte borgere i primær sektor, der viser tegn på begyndende sygdom som kan forebygges. Dernæstatudvikle og testeet IT-system til attriagere og risikovurderedisse borgere, samt et nyt spørgeskemaredskab til at vurdere forandringenaf den sundhedsfagligepraksis. Metode: Mikset metodologi anvendesfor atbesvare forskningsspørgsmåleneog formålet. Først testesi klinisk praksiset nyt sæt af metoder til tidligopsporing med efterfølgende triage og risiko-scoring af borgerne og dernæst afprøves en nyudviklet IT-platformhertil.Metoderne som afprøves er: Ændrings-skemaet med triage og TOBS (Tidlig Opsporingaf Begyndende Sygdom). Endeligpilottestes et nyt spørge-skema til at undersøge forandringen i den sundhedsfaglige praksis. Hovedresultater: Det er lykkedes at afprøve Ændringsskemaet med triage i trepleje-grupper (n=105)–således at alle borgeres habitualtilstand registreres og triageres. Alle borgere var ved testperiodens slutning monitoreret påoversigtstavler i plejegrupperne. Man havde fundet de kategorier som havde mindrefunktionstab og sygdomstegn(12,4%)og dem som var i risiko for forværring eller indlæggelse(8,6%). Der var iværksat opfølgende handling og forebyggende indsatser i forholdtil disse borgere.TOBS måling af vitale værdier (Puls, vejrtrækningsfrekvens, temperatur, bevidsthedsniveau og systolisk blodtryk) er introduceret og afprøvet på udvalgte risiko patienter –men der var ikke tilstrækkelig systematisk registrering af den analoge deli alle testgrupperne endnu. Testentyder dog på, at det godt kan kombineres med Ændrings-skemaet til at få systematiserede målinger af vitale værdier og opfølgning på deudsatte borgere.Der er udviklet en tilpasset IT-platform med Ændringskemaet, triage og TOBS til at få plejepersonalet til at lave tidlig opsporing af borgere med begyndende sygdomstegn. Endelig er der lavet et spørgeskema, der kan bruges til at undersøge oplevelsen af forandringer i den sundhedsfaglige praksis i forbindelse med indsatsen for tidlig opsporing og det er pilottestet i to plejegrupper (n=45). Der er ikke fundet tegn på systematisk bortfald på enkelte items, men der var for stort generelt bortfald i den sidste testgruppe til at opnå en fuld repræsentativitet i forhold til deres besvarelser. Konklusion: Tidlig opsporing i primær sektor, kræver enklemetoder tilpasset praksis ogfaggrupperne. Der er testet og fundet et virksomtmetodisk designtil tidlig opsporing i primær sektor, et tilpasset IT-redskabtil at understøtte udførelsen afÆndringsskemaet med triage og TOBS måling af borgere i risikozonen. Endvidere erpilottestet etnytspørgeskematil at undersøge forandringen af den sundhedsfaglige praksis, som den opleves af de involverede fagpersoner / Background.New methods and interventions in the primary sector can increase early disease detection and avoid unnecessary hospitalization. Aim:This study aimed to test a powerful set of early detection methods for vulnerable citizens who exhibit signs of incipient disease or preventable deterioration, including (i) an IT system customized to perform triage, (ii) Timely Observation of Beginning Sickness (TOBS) to measure at-risk citizens, and (iii) a questionaire that assesses change in healthcare practice. Methods. The mixed methods in this study included clinical testing, a triaged changing table, TOBS, risk scoring, and a new IT platform. We also pilot-tested a new questionnaire to investigate change in the healthcare practice. Main Results: After testing the triaged changing table in three healthcare groups (n=105), we registered citizens according to risk. Information boards allowed care groups to identify patients who experienced less loss of function and fewer signs of disease (12.4%); others experienced several major changes and were at risk of deterioration or hospitalization (8.6%). We initiated follow up and preventive measures to care for these citizens. TOBS included measurement of vital signs (i.e., heart and breathing rate, temperature, level of consciousness and systolic blood pressure) in selected risk patients, providing systematic risk scoring and suggestions for actions. Finally, we developed and pilot-tested (in two care groups, n = 45) a simple questionnaire that can prospectively examine change in healthcare practices. There are no signs of systematic errors on single items but in the last test group there was too large a general lapse of answers to achieve a full representation in relation to their responses. Conclusion: Early detection of preventable diseases in the primary sector requires methods that are adapted to the clinical setting and professional groups. Our results suggest that combining TOBS with the changing table may enable systematic measurement in vulnerable citizens detected and a quick follow up with preventive measures to care for these citizens. A well-customized IT platform will help healthcare providers detect early signs of disease. Using data entered during patient visits, the system can perform an online triage, create summaries of categorized citizens, and provide reminders of important follow up / <p>ISBN 978-91-86739-80-5</p>

Bakgrunn: Bakgrunn for studien er Barsel hjemme, et prosjekt som har sett på en helhetlig modell for svangerskap, fødsel og barselomsorg. Det har vært et samarbeid mellom Ullevål universitetssykehus og Bydelene Sagene/St.Hanshugen. Kvinnene som har deltatt har gått til jordmødre fra prosjektet som er/har vært ansatt på sykehuset i svangerskapet, født på Ullevål og reist tidlig hjem i barsel med besøk fra samme gruppe jordmødre. Hensikt: Evaluere Barsel hjemme ved å se på pasienterfaringer med prosjektet og undersøke kvinnenes opplevelse og ønsker når det gjelder kontinuitet og helhet i svangerskap, fødsel og barselomsorg. Metode: En triangulering av metoder er brukt: Dette inkluderer en pasienterfaringsundersøkelse, en anonym spørreundersøkelse som er sammenliknet med en liknende undersøkelse fra en barselavdeling, og fokusgruppediskusjon med kvinner fra prosjektet som er analysert med inneholdsanalyse. Funn: Kvinnene som har deltatt i Barsel hjemme er svært fornøyd med prosjektet, gjennomgående mer fornøyd enn kvinner som har hatt vanlig barselopphold ved sykehuset. De hadde deltatt igjen om det hadde vært mulig. De er ikke opptatt av kontinuitet i den forstand at samme person trenger å følge de i hele forløpet. Her spiller forventninger en viktig rolle. Personalets evne til å skape en god relasjon, en følelse av trygghet og se individuelle behov er mer viktig. De ønsker mer kontinuitet i informasjonen de får under svangerskap, fødsel og barseltid. Konklusjoner: Barsel hjemme er et prosjekt som kvinnene anbefaler, og som de skulle ønske fortsatte. Når det gjelder kontinuitet og helhet er dette avhengig av forventinger. Det at personalet kan skape personlige relasjoner og møte kvinnene på deres individuelle behov er det viktigste. / Background: This study is based on a project known as “Barsel hjemme” (“postnatal careat home”), whose main goal has been to develop a model for prenatal, birth, and postnatalcare, focusing particularly on continuity. Participants had prenatal check-ups with projectmidwives, delivered their babies at Ullevål University Hospital, and were discharged fromthe hospital early in the postnatal period. Project midwives visited all participants at home. Aim: This study aimed to evaluate Barsel hjemme by examining patient satisfaction andassessing their experiences and desires through the prism of continuity. Methods: A triangulation of methods was used. This included a patient satisfaction survey;an anonymous survey that was then compared with a similar survey from a standardpostnatal department; and content analysis of focus group discussions. Findings: Women who participated in Barsel hjemme were very satisfied, generally moresatisfied than women from a standard postnatal department. They would participate again ifpossible. They did not define continuity of care as being cared for by the same person.Expectations played an important role in how they experienced the project. Midwives’ability to create a personal connection and treat participants as individuals were paramount.Participants wanted greater continuity in the information given during pregnancy, birth, andthe postnatal period. Conclusions: Women recommend the Barsel hjemme project and want it to continue.Continuity of care hinges on individual expectations. Personal relationships and recognitionof individuality are of primary importance. / <p>ISBN 978-91-85721-94-8</p>

Background: Following a stroke the ability to walk is often impaired due to compromised motor-control, muscle weakness and spasticity, resulting in deviations during gait. Ankle-foot orthoses (AFO) can be used for people with hemiparesis to improve stability during stance phase and clearance during swing phase. There has been much discussion whether AFOs have a positive effect during early rehabilitation post stroke (in this study defined as six weeks from the initial stroke onset).Objectives: The aim was to describe the level of involvement of Danish Certified Prosthetists and Orthotists (CPO) in early rehabilitation of stroke patients in Denmark, and to describe danish orthotists view on their involvement in early rehabilitation of stroke patients.Method: A cross-sectional survey, in form of a self-administered questionnaire, was conducted during March and April 2021 in Denmark. The survey was sent to Danish CPOs who were currently members of the Danish professional organization for prosthetists/orthotists. A total of 110 members received the questionnaire by e-mail, 80 of which were registered as certified. The questionnaire consisted of 43 items (of which a minimum of 26 questions needed answering) with mainly closed ended questions. Descriptive statistics were used for data analysis, with frequencies, percentage and summarizing tables.Results: The response rate was 31.25 % (n=25). The survey demonstrated that only few participants (n=3) were involved in early gait rehabilitation, stroke patients were seen as out-patients in orthotic clinics (92%, n=23), usually 4–6-month post stoke (44%, n=11) and often with a referral from another member of the multidisciplinary team (MDT) (56%, n=14). Danish CPOs believed that orthotic assessment was an essential part of gait re-education (80% n=20), and that the orthotist should be part of the early gait rehabilitation (88%, n=22). Most of the orthotists (72%, n=18) were confident in recommending a treatment plan including lower extremity orthosis and were confident in advising the multidisciplinary team (MDT) in the use of orthosis (80%, n=20).Conclusion: It is uncommon for danish CPOs to be involved in the early rehabilitation of stroke patients and the Danish CPOs often first meet the patient late in the rehabilitation process. The CPOs believe that they should be part of early gait rehabilitation and that orthotic assessment should be part of gait re-education.

The aim of this paper is to use isotope analysis of carbon, nitrogen and sulphur from bone and teeth to investigate whether women from the Viking age and early medieval cemetery in Varnhem were local, rather than from a wider area. What is interesting about this area is that it is a Christian cemetery that was taken into use as early as the Viking age (800-1050 AD), a time where the majority of the Swedish population were pagans. It is therefore thought that the majority of the people buried on the cemetery are people from other parts of the landscape, since few other Christian cemeteries are known from his time. I tested my hypothesis with two research questions regarding diet and sulphur isotope ratios. The results from the isotope analysis showed that the women had a rather homogeneous diet and homogeneous sulphur isotope values. These results can strengthen my hypothesis that they were resident in Varnhem.

Indlæggelsestiden i forbindelse med kirurgi er blevet kortere. Der er meget lidt viden om, hvordan den umiddelbare postoperative periode forløber. Formålet med undersøgelsen har været at vurdere om korte hospitalsforløb hos patienter, der er opereret for forstørret prostata, bevirker at de pårørende overtager en del af plejen, at undersøge om der kommer en øget belastning på andre dele af sundhedsvæsenet, samt at få en viden om hvordan patienterne har det i de første uger efter operationen. Der er foretaget kvalitative interviews med ti hustruer. Til analyse af interviewene er brugt den fænomenologiske metode, beskrevet af Giorgi og Karlsson. På baggrund af disse interviews er der udarbejdet et spørgeskema, som er udsendt til alle hustruer, hvis ægtefælle i perioden november 2004 til maj 2005 er blevet prostataopereret. Resultaterne fra spørgeskemaundersøgelsen blev sat ind i en access database. Resultatet viser at den første postoperative periode er præget af mange vandladningsgener så som inkontinens, hyppige vandladninger, blødning og urinstop. Gener som også belaster hustruerne. Hustruerne følte sig usikre på om efterforløbet var normalt, og de manglede viden om, hvor de kunne henvende sig med problemer. / The length of stay at hospital after surgery has shortened. Little is known about the immediate post-surgery period. The aim of this study is to assess whether spouses have to take active care of their husbands and to assess if the burden of other part of the health service increases as a result of early discharge after prostatic surgery. Furthermore, the study intends to increase the knowledge about how patients experience the first postoperative weeks. Initially qualitative interviews were conducted with ten spouses. The Phenomological method described by Giorgi and Karlsson was used for analysing the interviews. Based on the experience of this, a questionnaire was prepared and sent to all spouses of patients who had undergone prostatic surgery between November 2004 and May 2005. The results of the questionnaires were put into an access database. The principal finding is that many patients during the first postoperative period experience various urinary problems such as incontinence, frequency, haematuria, and urinary retention. Problems which negatively impacted on the spouses. Furthermore, the spouses were uncertain whether it was common to experience these problems, and they did not know whom to contact when in need of support / <p>ISBN 91-7997-152-0</p>