<p>Avhandlingen utforsker det poetiske mediets indre spenningsforhold mellom stemme og skrift slik dette manifesterer seg i Gunvor Hofmos (1921-95) lyrikk. Versifikasjonsfenomenet - lyrikksjangerens særlige karakteristikum - utgjør det analytiske brennpunktet i denne utforskningen.</p><p>Etter en innledende drøfting av stemmens status i moderne litteraturvitenskap generelt og i Hofmos forfatterskap spesielt, argumenteres det for å revitalisere versifikasjonsteorien for å gjøre den metodisk produktiv i lyrikkforskningen. I avhandlingens analytiske hoveddel dveles det ved noen karakteristiske diktformer i Hofmos lyriske produksjon: den tradisjonelle sangstrofen, det umetriske rimede verset, det dityrambiske friverset, den gammeltestamentlige parallellismen, elegien, prosadiktet og den imagistiske kortstrofen. Avslutningsvis undersøkes den skriftmedierte stemmen (som framtrer gjennom innenat lesning) ut fra poetens egen «kroppsstemme», slik denne oppleves auditivt/akustisk.</p><p>Avhandlingen søker med sitt fokus på formelle og mediale forhold å bidra til å fristille diktfortolkningen fra den dominerende psykologiserende og biografiske betraktningsmåte; denne har ikke bare rammet Gunvor Hofmos forfatterskap spesielt, men også kvinnelige lyrikere i sin alminnelighet. På et overordnet metodisk-teoretisk nivå er avhandlingen tradisjonsfornyende ved at den demonsterer hvordan analyse av versifikatoriske, rytmiske og andre tilsynelatende rent stilistiske forhold kan åpne opp for nye meningsdimensjoner i en poetisk tekst. Arbeidet søker i tillegg å fylle noe av det metodiske vakuumet som har oppstått i etterkrigstidens lyrikkforskning etter at det frie versets dominans langt på vei diskvalifiserte den tradisjonelle metrikken.</p><p>"Mellom stemme og skrift" er den første doktoravhandlingen om Gunvor Hofmos lyrikk.</p>

Avhandlingen utforsker det poetiske mediets indre spenningsforhold mellom stemme og skrift slik dette manifesterer seg i Gunvor Hofmos (1921-95) lyrikk. Versifikasjonsfenomenet - lyrikksjangerens særlige karakteristikum - utgjør det analytiske brennpunktet i denne utforskningen. Etter en innledende drøfting av stemmens status i moderne litteraturvitenskap generelt og i Hofmos forfatterskap spesielt, argumenteres det for å revitalisere versifikasjonsteorien for å gjøre den metodisk produktiv i lyrikkforskningen. I avhandlingens analytiske hoveddel dveles det ved noen karakteristiske diktformer i Hofmos lyriske produksjon: den tradisjonelle sangstrofen, det umetriske rimede verset, det dityrambiske friverset, den gammeltestamentlige parallellismen, elegien, prosadiktet og den imagistiske kortstrofen. Avslutningsvis undersøkes den skriftmedierte stemmen (som framtrer gjennom innenat lesning) ut fra poetens egen «kroppsstemme», slik denne oppleves auditivt/akustisk. Avhandlingen søker med sitt fokus på formelle og mediale forhold å bidra til å fristille diktfortolkningen fra den dominerende psykologiserende og biografiske betraktningsmåte; denne har ikke bare rammet Gunvor Hofmos forfatterskap spesielt, men også kvinnelige lyrikere i sin alminnelighet. På et overordnet metodisk-teoretisk nivå er avhandlingen tradisjonsfornyende ved at den demonsterer hvordan analyse av versifikatoriske, rytmiske og andre tilsynelatende rent stilistiske forhold kan åpne opp for nye meningsdimensjoner i en poetisk tekst. Arbeidet søker i tillegg å fylle noe av det metodiske vakuumet som har oppstått i etterkrigstidens lyrikkforskning etter at det frie versets dominans langt på vei diskvalifiserte den tradisjonelle metrikken. "Mellom stemme og skrift" er den første doktoravhandlingen om Gunvor Hofmos lyrikk.