<p>Avhandlingen utforsker det poetiske mediets indre spenningsforhold mellom stemme og skrift slik dette manifesterer seg i Gunvor Hofmos (1921-95) lyrikk. Versifikasjonsfenomenet - lyrikksjangerens særlige karakteristikum - utgjør det analytiske brennpunktet i denne utforskningen.</p><p>Etter en innledende drøfting av stemmens status i moderne litteraturvitenskap generelt og i Hofmos forfatterskap spesielt, argumenteres det for å revitalisere versifikasjonsteorien for å gjøre den metodisk produktiv i lyrikkforskningen. I avhandlingens analytiske hoveddel dveles det ved noen karakteristiske diktformer i Hofmos lyriske produksjon: den tradisjonelle sangstrofen, det umetriske rimede verset, det dityrambiske friverset, den gammeltestamentlige parallellismen, elegien, prosadiktet og den imagistiske kortstrofen. Avslutningsvis undersøkes den skriftmedierte stemmen (som framtrer gjennom innenat lesning) ut fra poetens egen «kroppsstemme», slik denne oppleves auditivt/akustisk.</p><p>Avhandlingen søker med sitt fokus på formelle og mediale forhold å bidra til å fristille diktfortolkningen fra den dominerende psykologiserende og biografiske betraktningsmåte; denne har ikke bare rammet Gunvor Hofmos forfatterskap spesielt, men også kvinnelige lyrikere i sin alminnelighet. På et overordnet metodisk-teoretisk nivå er avhandlingen tradisjonsfornyende ved at den demonsterer hvordan analyse av versifikatoriske, rytmiske og andre tilsynelatende rent stilistiske forhold kan åpne opp for nye meningsdimensjoner i en poetisk tekst. Arbeidet søker i tillegg å fylle noe av det metodiske vakuumet som har oppstått i etterkrigstidens lyrikkforskning etter at det frie versets dominans langt på vei diskvalifiserte den tradisjonelle metrikken.</p><p>"Mellom stemme og skrift" er den første doktoravhandlingen om Gunvor Hofmos lyrikk.</p>

Avhandlingen utforsker det poetiske mediets indre spenningsforhold mellom stemme og skrift slik dette manifesterer seg i Gunvor Hofmos (1921-95) lyrikk. Versifikasjonsfenomenet - lyrikksjangerens særlige karakteristikum - utgjør det analytiske brennpunktet i denne utforskningen. Etter en innledende drøfting av stemmens status i moderne litteraturvitenskap generelt og i Hofmos forfatterskap spesielt, argumenteres det for å revitalisere versifikasjonsteorien for å gjøre den metodisk produktiv i lyrikkforskningen. I avhandlingens analytiske hoveddel dveles det ved noen karakteristiske diktformer i Hofmos lyriske produksjon: den tradisjonelle sangstrofen, det umetriske rimede verset, det dityrambiske friverset, den gammeltestamentlige parallellismen, elegien, prosadiktet og den imagistiske kortstrofen. Avslutningsvis undersøkes den skriftmedierte stemmen (som framtrer gjennom innenat lesning) ut fra poetens egen «kroppsstemme», slik denne oppleves auditivt/akustisk. Avhandlingen søker med sitt fokus på formelle og mediale forhold å bidra til å fristille diktfortolkningen fra den dominerende psykologiserende og biografiske betraktningsmåte; denne har ikke bare rammet Gunvor Hofmos forfatterskap spesielt, men også kvinnelige lyrikere i sin alminnelighet. På et overordnet metodisk-teoretisk nivå er avhandlingen tradisjonsfornyende ved at den demonsterer hvordan analyse av versifikatoriske, rytmiske og andre tilsynelatende rent stilistiske forhold kan åpne opp for nye meningsdimensjoner i en poetisk tekst. Arbeidet søker i tillegg å fylle noe av det metodiske vakuumet som har oppstått i etterkrigstidens lyrikkforskning etter at det frie versets dominans langt på vei diskvalifiserte den tradisjonelle metrikken. "Mellom stemme og skrift" er den første doktoravhandlingen om Gunvor Hofmos lyrikk.

<p>Poetry magazines are a reflection of the trends and the pressures of their ages: such was the case with Howard Sergeant's Outposts. Howard Sergeant was the longest continuous editor of a single literary magazine in the English language. Founded in 194) under the pressures of the Second World War, Outposts continued under his editorial direction until ill-health forced him to relinquish the reins in 1986.</p> <p>Between 1944 and 1986, Sergeant and Outposts played a key role in many of the major trends, groups and movements that shaped modern British poetry. Begun as a poetry and critical journal with a wartime "Apocalyptic'' slant, Sergeant's Outposts evolved through the changes which encompassed the Nee-Romantics, the Personalists, The Movement, the Mavericks, The Group, the pop poets, and the Martians and Narrative poets of the Eighties.</p> <p>Sergeant was among the first to recognize these changes in British poetry, and his magazine is a crosssection of the currents and counter-currents of the period. His major accomplishments include the founding of the British Poetry Association with Dorothy Wellesley and Siegfried Sassoon, his recognition and promotion of Commonwealth poetry (which launched the first Commonwealth movement in Britain), and his support of poets in the earliest stages of their development as a judge for the Gregory Awards with Herbert Read, T.S. Eliot, Henry Moore, and Philip Larkin. Among the key figures whose relationships to Sergeant are discussed are Muriel Spark, Earle Birney, Kingsley Amis, Seamus Heaney, Peter Redgrove, Dannie Abse, and D.M. Thomas.</p> <p>Set in the context of forty years of highly charged activity on the British poetry scene, Sergeant's story is one of prudence, critical intelligence, and perseverance. As a poet, editor, and critic, Sergeant's role in British poetry is examined and discussed, and his contributions to the art are weighed against the achievements of those he assisted.</p> / Doctor of Philosophy (PhD)

Based on a comparative method of enquiry, this thesis analyses the process of self-definition expressed in the work of Gloria Fuertes (Madrid, 1917-1998) and Pilar Paz Pasamar (Jerez de la Frontera, 1933) as individual alternatives to the collective ethos and literary practices promoted within the patriarchal society of Franco’s Spain. Recognizing the poets’ cultural and socio-political context as determining factors in their experiences as women and poets, and therefore in their outlook and poetics, this context and how it is reflected in their poetry provides the starting point (Chapter 1). Both poets acknowledge that writing poetry can provide them with a metaphorical space of freedom that enables them to develop their identity and explore their preoccupations. Therefore, their thoughts about poetry provide an important theme that occurs in the poetry of both (Chapter 2). Closely related to this is the link they establish between poetic inspiration and the divine, which in the case of Pilar Paz Pasamar leads to the attempt to use the special qualities of poetic language to refer to a universal truth that she is aware of and which transcends the capabilities of language, while Gloria Fuertes regards poetry as a divine gift that can provide solace and is ultimately able to improve the world (Chapter 3). The fourth chapter focuses on specific elements of the two poets’ work that reveal the distinctive mechanisms of self-construction they develop. The section on Fuertes considers humour as a survival strategy that enables the poet to reach out to her readership and emphasize her focus on the here and now, while the discussion on Paz’s work looks at how the use of sea imagery allows her to convey abstract experiences based on introspection. Thus, it is argued that their poetry reflects the different strategies the two women develop – based on integration in the case of Fuertes and a more separate position in the case of Paz – to define themselves in relation to their world.

Die Arbeit untersucht die Gestaltung von Trauer in den zwischen 1945 und etwa 1960 veröffentlichten Gedichten von Günter Eich, Marie Luise Kaschnitz und Nelly Sachs. Dazu wird ein differenziertes, systematisch erarbeitetes Analyseinstrumentarium vorgestellt und angewandt, das den vielfältigen Möglichkeiten der Emotionsgestaltung in lyrischen Texten Rechnung trägt. Das methodische Vorgehen der Untersuchung ist insofern exemplarisch, als es hier zwar auf die Analyse von Trauerdarstellungen beschränkt wird, sich aber prinzipiell auch für die Untersuchung der literarischen Gestaltung anderer Emotionen anbietet. Gleichzeitig verspricht die eingehende Perspektive auf das Werk einzelner Autoren die Identifizierung auch solcher Mittel der Emotionsgestaltung, die eine weniger differenzierte, in die Breite gehende Analyse nicht hinreichend erfassen kann. Die Texte von Eich, Kaschnitz und Sachs werden zunächst in Einzelkapiteln detailliert untersucht. Den bereits bestehenden Forschungsarbeiten wird damit eine differenzierte und umfassende emotionsbezogene Perspektive auf formale und inhaltliche Aspekte des jeweiligen Werkes hinzugefügt. Am Schluss wird der Blick auf die deutsche Nachkriegslyrik insgesamt gerichtet und danach gefragt, inwiefern aus der Untersuchung des lyrischen Werkes der drei hier untersuchten Dichter weiterreichende allgemeine Einsichten im Hinblick auf die Gestaltung von Trauer in der deutschsprachigen Nachkriegslyrik gewonnen werden können.