Trevirke som er blitt tørket og komprimert til pellets har et høyt energiinnhold og er gunstig til oppvarmingsformål. I Norge i dag foregår distribusjonen av trepellets ved landbasert transport, og det eksisterer få distribusjonsnettverk langs kysten. Det er utgangspunktet for denne masteroppgaven som anslår lønnsomheten ved etablering av et maritimt distribusjonsnettverk. Det eksisterer per dags dato syv ulike produsenter av trepellets i Norge. Av disse skiller Biowood Norway seg ut med en langt høyere produksjonskapasitet enn de øvrige. Denne produsenten er også tilrettelagt for maritim distribusjon med sin lokasjon på kysten av Møre og Romsdal. Ved utgangen av 2010 var den totale etterspørselen i Norge på 58 500 tonn pellets per år, mens det forventede tallet for 2013 er omlag 200 000 tonn. Det er ventet at 80 % av etterspørselen vil falle innenfor kystnære strøk. Pelletsindustrien i Norge står med det fremfor en periode med sterk vekst.I denne rapporten utvikles det en optimeringsmodell som genererer et maritimt distribusjonsnettverk som er optimalt med tanke på profitt. Dette nettverket benyttes til å representere den potensielle lønnsomheten ved maritim distribusjon av trepellets langs norskekysten. Optimeringsmodellen er nyskapende i måten den utnytter den geografiske strukturen på. Modellen er deterministisk og av strategisk/taktisk karakter, der målfunksjonen uttrykker verdikjedens totale profitt og maksimeres. Lønnsomheten vurderes ut i fra et verdikjedeperspektiv og omfatter produksjon av pellets, sjøbasert transport fra produsent til havn, lagring i havn, samt landbasert transport fra havn til sluttkunde. I utgangspunktet formuleres modellen kun med de restriksjonene som er nødvendige for å beskrive problemet. For å unngå symmetriske løsninger som gir en lite effektiv bruk av maskinvaren innføres symmetrikutt. Det innføres også tilleggsrestriksjoner som styrker lineærrelakseringen. Hovedhensikten er å redusere målfunksjonens øvre grense, og få en mindre differanse mellom øvre grense og beste løsning funnet. Gjennom en teknisk analyse reduseres den omtalte differansen fra 22,3 % til 7,8 %. En differanse på 7,8 % regnes som akseptabelt tatt i betraktning usikkerheten i inndataene.Den økonomiske analysen viser at lønnsomheten ved etablering av et maritimt distribusjonsnettverk er 18,3 MNOK per år. Det gir en driftsmargin på drøye 8 %. Den forventede årlige etterspørselen i området er 160 000 tonn, og analysen viser at dersom den faller under 35 000 tonn vil den maritime distribusjonen ikke lenger være lønnsom. En nullpunktsanalyse av differansen mellom salgspris og produksjonskostnad per tonn pellets viser at differansen må minimum overstige 175 NOK. Følgelig vil en reduksjon i salgspris på 8 %, eller en økning i produksjonskostnad på 10 %, føre til at den maritime distribusjonen ikke lenger er lønnsom. Vi ser at lønnsomheten er mer følsom for endringer i dekningsbidraget enn for endringer i etterspørselen. Endelig konklusjon blir at det i fremtiden vil være økonomisk lønnsomt med maritim distribusjon av trepellets langs norskekysten, forutsatt at etterspørselen overstiger 35 000 tonn per år og at dekningsbidraget overstiger 175 NOK per tonn.

短期利率指標為IRS等利率衍生性商品定價重要依據，應具有公正性及代表性，國內長久以來以Thomson Reuters 6165頁面報價利率為指標，惟工商時報於2009年3月25日報導此指標於IRS定價日遭銀行聯手作價壓低利率以賺取利差，除6165之公正性遭到市場質疑外，金管會及中央銀行亦關心此事件，票券公會為導正6165可能遭操縱之現象，爰順勢委託集保結算所編製新短期利率指標TAIBIR。 6165是否真如市場揣測及工商時報之報導，有金融機構意圖影響定價，爰收集2008及2009年各金融機構於6165之報價，經繪製各金融機構報價利率與6165定價利率走勢圖，再以統計檢定方式及迴歸分析方法探討各別報價機構之行為。 經實證研究發現有數家銀行應有意圖影響6165定價之異常報價行為，另說明TAIBIR設計改善6165可能被操縱之機制應屬有效，俾貨幣市場參與者及相關學術研究引用短期利率指標之參考。

Studienziel: Untersuchung der Dosis-Wirkung von inhalativem Stickstoffmonoxid (NO) bei Patienten mit schwerem akuten Lungenversagen (ARDS) und der diese Wirkung beeinflussenden Faktoren. Design: Prospektive, offene Beobachtungsstudie. Setting: Universitäts-Klinikum. Intensivstation. Patienten: 26 Intensivpatienten mit hohem pulmonal-vaskulärem Druck (PAP) bei zugrunde liegendem ARDS. Behandlung: Patienten mit ARDS wurden einer Therapie mit konventioneller Beatmung und Beimischung von inhalativem NO zugeführt. Das Protokoll sah die Applikation von NO in steigender Dosierung von 0,01 parts per million (ppm), 0,01 ppm, 1, 10 und 100 ppm vor. Zischen den Messungen wurden für 15 bis 20 Minuten Nullmessungen durchgeführt. Ein Anstieg des pulmonal-areriellen Sauerstoffdrucks (Pao2) um 20% wurde als "Responding" definiert. Messungen: Es wurden die Parameter des pulmonalen Gasaustausches wie PaO2, PaCo2 und CaO2 gemessen. Des Weiteren wurden die Werte für den mittleren systemischen Blutdruck (AP), den mittleren pulmonal-arteriellen Druck (PAP), den systemischen Widerstand (SVR), den pulmonalvaskulären Widerstand (PVR), die Herzfrequenz (HR), den Herzindex (CI), das Herz-Zeit-Volumen (HZV), den Wedgedruck (PCWP) und die venöse Beimischung registriert. Ergebnisse: NO verursachte einen dosisabhängigen Anstieg des Pao2 von 0,01 bis 10 ppm (p / STUDY OBJECTIVE: To determine the dose responsiveness to nitric oxide in adult patients with acute respiratory distress syndrom (ARDS), especially in those patients with pulmonary hypertension. To find factors influencing the response to NO. DESIGN: Prospective, open, nonblinded observation study. SETTING: University teaching hospital. PATIENTS: 26 ICU patients suffering from ARDS demonstrating pulmonary hypertension. INTERVENTIONS: Patients with severe acute respiratory distress syndrome received inhalation therapy with NO. Inhaled NO was sequentially titrated from 0,01 parts per million to 0,1 ppm, 1, 10, and 100 ppm at 15-minute intervals followed by a 15 to 20 min OFF interval. Changes in hemodynamics and gas exchange were monitored. An increase of at least 20 % in the oxygenation index was considered as a therapeutic response. MEASUREMENTS: Heart rate, mean arterial pressure, mean pulmonary arterial pressure, pulmonary vascular resistance (PVR), peripheral vascular resistance, cardiac index,rigt to left shunting , venous admixture and right ventricular ejection fraction were monitored throughout the study, as well as the Pao2, Cao2 and PaCo2. RESULTS: 26 patients received inhaled NO. Nitric oxide induced a dose-dependent increase in Pao2 for inspiratory nitric oxide concentrations ranging between 0.01 and 10 ppm (p