Slik det norske helsevesenet fungerer er oftest sykepleier tettest på pasienten over tid samt er den første til å møte pasienten ved ankomst i et akuttmottak. Det er sykepleier som triagerer pasienten ved ankomst og det er en sykepleier som gjør de primære undersøkelsene.   Kunnskap om SIRS og sepsis er viktig å inneha for og kunne plukke opp tegnene i en tidlig fase og dermed kunne kommunisere funnene til ansvarlig lege slik at behandling kan igangsettes raskt. I tillegg må sykepleiere ha kunnskap om prioriteringen av de viktigste primære behandlingstiltakene som bør igangsettes hos pasienter med mistanke om sepsis. Kommunikasjon er også viktig opp mot pasienten for jevnlig å kunne vurdere pasientens tilstand og en eventuelt forverring. Om strukturerte metoder for bedømming ikke er tilstede hos ansvarlig sykepleier kan dette få store konsekvenser for pasienten ved at sepsis kan utvikle seg til alvorlig sepsis eller septisk sjokk som har høy mortalitet.  Hensikten med studien var å undersøke sykepleieres ivaretakelse av pasienter med mistenkt sepsis i et akuttmottak. Metoden var kvantitativ og data ble samlet inn ved hjelp av en spørreundersøkelse på ett akuttmottak hvor 36 sykepleiere besvarte skjemaet. Den innsamlede dataen ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk og presentert i prosentform i tabell, diagrammer og løpende tekst.   Resultatet viste at en stor andel av sykepleierne hadde god kunnskap om evidensbasert forskning og benyttet denne så vel som i undersøkelsen som i behandlingen av pasienten med mistenkt sepsis. Det kom samtidig frem at så mange som ca. 30 prosent ikke var sikre på hva SIRS kriteriene er og hva som er definisjonen på sepsis. Åtti prosent var sikre på primære behandlingstiltak, mens 20 prosent var usikre. Dette viser at det er behov for forbedring. Videre viser undersøkelsen at 75 prosent mener at triage er et godt verktøy for å oppdage mistanke om sepsis i en tidlig fase. I all hovedsak viste undersøkelsen at det var oppfattet å være god kommunikasjonen både mellom sykepleier og lege samt mellom sykepleier og pasient.   Konklusjonen var at det var en høy andel sykepleiere i avdelingen som har god kunnskap om evidensbasert forskning samt lokale og internasjonale retningslinjer for både ivaretakelse og behandling av pasienter med sepsis. Sykepleierne visste hvilke kriterier de skal se etter for å oppdage sepsis i en tidlig fase samt hvilke målinger og tiltak som burde gjøres for å unngå utviklingen av alvorlig sepsis og septisk sjokk. Det er allikevel fortsatt rom for forbedringspotensialet da det burde være tett opp mot 100 prosent som sitter inne med denne kunnskapen. Kommunikasjonen mellom sykepleier og lege ved behandling av pasienter med mistenkt sepsis viste seg å oppfattes som god, bortsett fra ved bruk av medisinsk team hvor det fremgikk at ikke alles roller var godt nok kjent. Når det gjelder kommunikasjonen mellom sykepleier og pasient ble denne oppfattet god fra sykepleiers side ved at de hadde tid til å formidle trygghet via verbal og/eller non-verbal kommunikasjon. Sykepleierne opplevde i stor grad at pasientene forsto informasjonen de ga om sepsis og aktuelle behandlingstiltak, men at legenes informasjon til pasienten ikke ble forstått like godt. / The way the Norwegian healthcare system works most often a nurse is the one that work closest with the patient over time and they are the first to see the patients as they arrive at the emergency department. It´s a nurse that do a triage of the patient at arrival and it´s a nurse that perform the first survey. Knowledge of SIRS and sepsis is important to be able to catch the signs at an early stage and then be able to communicate the findings to a doctor so that the treatment can get started as quick as possible. The nurse must also have knowledge about how to prioritize which cause of treatment that should be started if they suspect sepsis in a patient. The communication with the patient is also important to be able to continuously assess the patient’s condition and a possible deterioration. If structured methods for assessment are not in place this might have huge consequences for the patient because sepsis can develop in to severe sepsis or septic shock, which have a high mortality rate. The aim of this study was to investigate nurses’ care for patients with suspected sepsis in an Emergency Department. The method used was quantitative and the data was collected by using a survey. The study was set in an emergency department where 36 nurses answered the survey. The collected data was analysed by using descriptive statistic and presented in a table, diagrams and text by using per cent. The result showed that a big share of the nurses had a wide knowledge in evidensebased research and used this in their survey and treatment of the patient with suspected sepsis. At the same time it showed that as many as about 30 per cent was not sure about what the SIRS criteria are nor what´s the correct definition of Sepsis. Eighty per cent was sure about what the primary treatment includes but 20 per cent was unsure. This show there is a need for improvement. Further on the survey shows that 75 per cent sees triage as a good way of detecting suspicion of sepsis at an early stage. All in all the survey showed that the communication was considered good both between nurse and doctor and nurse and patient. The conclusion was that a high share of the nurses at the emergency department had a wide knowledge about evidence based research as well as local and international guidelines for care and treatment of patients with suspected sepsis. The nurses had the accurate knowledge about which criteria’s to look for to be able to detect sepsis at an early stage as well as which measurements and measures that should be done to be able to avoid sepsis to develop in to severe sepsis or septic shock. Even so there is room for improvement as there should be close to a 100 per cent that hold this knowledge. The communication between nurse and doctor during the treatment of patient with suspected sepsis was understood as good except from when they where using what they call the medical team this because the roles in the team was not well known for everybody. The communication between nurse and patient was considered good from a nurse point of view because they felt like they had enough time to express safety to the patient by using verbal and/or non-verbal communication. The nurses mostly experienced that the patients understood the information they gave about sepsis and actual treatment but that the doctor’s information was not understood that well.