Thesis--Catholic University of America. / Includes bibliographical references.

I den här uppsatsen kommer jag att fördjupa mig i en instudering av ett stycke, Lamento di Maria Stuarda, av Carissimi. Instuderingen genomfördes inför min examenskonsert. Efter en kortare bakgrund om stycket och dess ursprung följer en genomgång av hur instuderingen gick till. En del nedslag kommer att göras från min egen loggbok som fördes parallellt med instuderingen. Under rubriken reflektioner funderar jag på hur det egentligen gick och drar en del för mig  oväntade slutsatser om mig själv och min inställning till sångarlivet. / <p>Konsertrogram:</p><p>(Examensarbetet berör främst programpunkt två, Lamento di Maria Stuardo)</p><p></p><p>Johann Helmich Roman (1694-1758)</p><p><em>Du kjära dag</em></p><p><em></em>Text: Jacob Frese (1690-1729)</p><p>Marcus Mohlin, cembalo, Stina Petersson, cello</p><p></p><p>Giacomo Carissimi (1605-1674)</p><p><em>Lamento di Maria Stuarda</em></p><p>Text: Giovanni Filippo Apolloni (1635-1688)</p><p>Marcus Mohlin, cembalo, Stina Petersson, cello</p><p></p><p>Hildegard af Bingen (1098-1179)</p><p><em>O, Deus, quis es tu</em> ur Ordo Virtutum</p><p></p><p>Johann Helmich Roman (1694-1758)</p><p><em>Äta litet, dricka vatten</em></p><p><em>Att ju mången har idag</em></p><p><em>Födas, gråta, di och lindas</em></p><p><em>Är det hela tidsfördrifvet?</em></p><p><em>Den är lycklig född till verlden</em></p><p>Text: Olof von Dalin (1708-1763)</p><p>Jonas Nordberg, ärkeluta</p><p></p><p>John Dowland (1563-1626)</p><p><em>Time stands still</em></p><p>Text: okänd</p><p>Jonas Nordberg, ärkeluta</p><p></p><p>Henry Purcell (1659-1695)</p><p><em>The blessed virgins expostulation</em></p><p><em></em>Text: Nahum Tate (1652-1715)</p><p><em>An evening hymn</em></p><p><em></em>Text: William Fuller (1608-1675)</p><p>Marcus Mohlin, cembalo, Jonas Nordberg, ärkeluta, Jenny Lierud, cello</p><p></p><p>Georg Friedrich Händel (1685-1759)</p><p><em>Da tempeste</em> ur Giulio Cesare</p><p>Text: Nicola Francesco Haym (1678-1729)</p><p>Elin Nilsson, violin, Marcus Mohlin, cembalo, Jenny Lierud cello</p>

Publikasjonen skildrer et kunstnerisk prosjekt som tar utgangspunkt i verkene "Se i languidi miei sguardi" av Claudio Monteverdi (1567-1643), "Vanne, o carta amorosa" av Girolamo Frescobaldi (1583-1643) og "Scrivete, occhi dolenti" (1605-1674) av Giacomo Carissimi. Samtlige verk er for solo stemme og basso continuo.  Prosjektet problematiserer og undersøker mulighetene denne musikken har til å kommunisere så direkte som mulig med et moderne, ikke italiensk-språklig publikum. Den praktiske delen av undersøkelsen utgjøres av en workshop i historisk gestikk med en ekspert på emnet, Deda Cristina Colonna.  En sentral del av diskusjonen spinner rundt sangerens bevissthet rundt scenisk framtreden og nonverbalt uttrykk, og synet på disse aspektene ved scenisk vokalkunst i den tidlige barokkens Italia.

Heidelberg, Univ., Diss., 2007.

No description available.

No description available.

Paul M. Walker points out the importance of three seventeenth-century manuscripts which, according to him, reflect the origins of the late Baroque monothematic fugue. The documents present a new "model" with specific criteria to write monothematic fugues. Walker suggests that the criteria presented in these manuscripts are first found in seventeenth-century Italian violin ensemble fugues. This thesis traces the development of seventeenth-century monothematic fugues and how they compare with the criteria presented in the manuscripts, with a particular emphasis on Italian violin ensemble fugues. The manuscripts indeed present a new "model" to write monothematic fugues as compared to earlier models. Generally speaking, the criteria included in the manuscripts are more present in monothematic fugues found in seventeenth-century violin ensemble music than in keyboard music of the same period. However, many of these imitative pieces present characteristics of fugato (rather than "true" fugues) and cannot be compared with the manuscripts' criteria. Therefore, the documents are important from a theoretical standpoint but their practical application in seventeenth-century violin music is not as clear or systematic as Walker implies.