Hensikten med denne studien er å få mer kunnskaputifra et folkehelseperspektiv, om hvordan forståelsen og bruken av fenomenet mobbing, kan påvirke hvordan barnet opplever trivsel i barnehagen. Metode: I arbeidet ble fenomenografi brukt som tilnærmingsmetode, samt triangulering og emergent design. Pedagoger fra to barnehager, utvalgt på bakgrunn av ulik deltagelse i kurs i forhold til fenomenet, ble intervjuet med semistrukturel intervju guide. Dokumenter angående mobbeforebyggende arbeid ble analysert. En pedagogisk mobbeforebyggende undervisningstime for fire og femåringer ble observert. Ansatte innen statlige, fylkesmannsetaten og kommunale avdelinger, med legal, kontrollerende eller støttende mandat ble oppsporet og intervjuet angående deres mandat og rolle i det mobbeforebyggende arbeid forbarnehage. Resultat: Ansvaret for mobbeforebyggende arbeid funnet å væreopp til barnehagelederes egetiniativ. I forhold til folkehelsearbeid på systemnivåer fremkom det et svakt lovmessig mandat for at statlig, fylkesmannsetaten og kommunalt nivå skalkunne kontrolere og forebygge mobbing i barnehagen. Alle tre eksterne nivå hadde struktur for å distribuere oppdatert informasjonangående mobbeforebygging til barnehagene. Innhenting av informasjon var opp til den individuelle barnehage.Bruk av mobbebegrepet i barnehagemiljøet gav emosjonell respons angående aksept av mobbing. Ulik aksept gaulik bruk av begrepet. Dette påvirket innhentingen av tilrettelagt mobbeforebyggende informasjon og utvikling av barnehagens policy. Bruk av ulike definisjoner av mobbebegrepet ga rom for varierte tolkninger av episodermed hensyn til psykososial adferd blandt barna. Konklusjonen: Den svake lovhjemmel for kontroll fra stat, fylkesmann og kommune av barnehagens psykososiale miljø medfører at barnehagen og dens stab emosjonelle tolkning av mobbing blir grunleggende for mobbeforbygging i teoriog praksis. Derved blir det opptil foreldrene å sjekke ut det forebyggende mobbearbeid i den enkelte barnehagen. / Aim: This study aimed to explore how the use and understanding of bullying can influence a child’s ability to thrivein the psychosocial milieu of childcare centers. Method: This study used a phenomenographic approach, including triangulation and emergent design. Usinga semi-structured interview guide, we interviewed staff membersat two childcare centerswith different attendancerates, who had attended prior information sessions regarding the phenomenon.We analyzed documents regarding anti-bullyingpolicies and observed a pedagogic anti-bullyingprogram session for 4-and 5-year-old children. We also identified and interviewed personnel at different external department levels, all havinga legislative, controlling, or supporting mandate for anti-bullyingpolicies, regarding their role in creating a safe psychosocial milieu in childcare. Result: Regarding public health, data analyses revealed a weak legislative mandate at the external state level. Consequently, weak mandates for legislative and control at the county and council levels hindered enforcement ofa safe psychosocial milieu for children in childcare facilities. All three governmental levels distributed positive, encouraging, and updated information to each childcare center, but application of information occurred only at the initiative of each center. The use of bullying terminology in the childcare facility generated an emotional response, resulting in different levels of acceptance and different use of terminology describing bulling. This influenced the center’s use of governmental information and the creation of their own anti-bulling policy. Utilization of different terminology allowed varied interpretations of incidents regarding psychosocial behavior among the children. Conclusions: Weak legislative control regarding governmental enforcement of children’s right to a safe psychosocial milieu leaves the development and utilization of anti-bullying policies in the hands of individual childcare centers. Presently, parents must check each childcare center regarding anti-bullyingpolicy. / <p>ISBN 978-91-86739-96-6</p>

Bakgrunn: Verdens helseorganisasjon (WHO)beskriver antibiotikaresistensblant ulike mikroorganismer, inkludert Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), som en alvorlig og økende trussel mot folkehelsen. MRSA er forbundet med økt risiko for komplikasjoner og død. Den nasjonale MRSA-veilederen publisert i 2009 har som målsetting at ”MRSA skal ikke etablere seg og bli en fast del av bakteriefloraen ved norske sykehus og sykehjem”. Fra 2008 blir alle MRSA-prøver i Norge genotypisk karakterisert med spa-typing(analyse av Staphylococcusprotein Agenet), og opplysningeneinkluderti meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-registeret). Mål: Å gjøre en mer detaljert epidemiologisk kartlegging av MRSA-spredningen i Norge ved å analysere de ulike spa-typene og identifisere klynger. Vurdere om funn fra denne kartleggingen gir grunnlag for å gi råd, om endring eller spissing av tiltak beskrevet i den norske MRSA-veilederen. Metode: Studien er en registerbasert retrospektiv kohortstudie med data fra alle meldte tilfeller av MRSA, totalt 2384 tilfeller, i MSIS-registeret fra 2008 til og med 2010. Resultat: Det er en statistisk signifikant økning av MRSA-tilfeller fra 2008 (IR 13,9/100000) til 2010 (IR 18,7/100000). Av de 44 registrerteMRSA-utbruddene (227 MRSA-tilfeller), er 98 % i helseinstitusjoner. Reduksjonen i insidensen for utbrudd er statistisk signifikant. Av MRSA-tilfellene som ikke er utbrudd er det mulig å knytte sammen 660 MRSA-tilfeller i klynger med familie/husstand,utgjør 27 % av alle tilfellene, og 1497 tilfeller(62,8 %)som ikke kan knyttes sammen. Økningen er statistisk signifikant. Mye av økningen av MRSA-tilfeller er relatert til kontakt med land med høyere MRSA-insidens enn Norge (feriereiser, helsereiser, adopsjon av barn, flykninger, innvandring m.m). Konklusjon: Norge har lav MRSA insidens. Studien viser en reduksjon av MRSA-tilfellerog utbrudd i sykehus og sykehjem, som samsvarer med målet i MRSA-veilederen. En økende andel MRSA-tilfeller oppstår utenfor helsestjenesten, og en kan reise spørsmål om ikkeMRSA-veilederenburde anbefale mer omfattende smitteverntiltak for å forebygge smittespredning i samfunnet. / Background: The World Health Organization describes antimicrobial resistance within a wide range of infectious agents, including methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA), as a growing threatto public health. MRSA associates with increased risk of morbidity and mortality. In Norway, nationalguidelines (2009) aimed to minimize the incidence of MRSA, especially in hospitals and nursing homes. Beginning in 2008, all MRSA-samples have been typed according to Staphylococcusprotein A (spa). This information is included in the Norwegian Surveillance System for Communicable Diseases. Aim: This study aimed to show the spread pattern of MRSA in Norway during 2008–2010, and to examinethe potential for recommending changes to the national MRSA guidelines. Method: To identify disease clusters, this registry-based retrospective cohort study reviewed the Norwegian Surveillance System for Communicable Diseases for all reported MRSA-cases (n=2,384), including spa-type MRSA, during 2008–2010. Results: There is a statistically significant increase in total MRSA cases from 2008 (IR 13.9/100,000) to 2010 (IR 18.7/100,000). Registered outbreaks of MRSA (44 outbreaks, 227cases, 98 % reported from healthcare services), have a statistical significant decrease during the study (from IR 1.9/100,000 to IR 1.3/100,000). We connected660 MRSA cases (27 % of all cases) to clusters;1,497 cases (62.8 %) were “single cases”.The statistically significant increase in MRSA cases resulted mainly from contact with high incidence countries (e.g.,traveling abroad, adoptions, refugees, immigration). Conclusions: Norway has a low incidence of MRSA. Concurring with the goal of national MRSA guidelines, this study shows that healthcare services reported a decline in MRSAcases and outbreaks. The increasing incidence of community-acquired MRSA raises a question about recommending stronger infection control measures in the national MRSA guidelines to prevent the spread of MRSA in the community. / <p>ISBN 978-91-86739-99-7</p>

Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)er assosiert med økt risiko for komplikasjoner og død. I Norge anbefales omfattende smitteverntiltak for å forebygge spredning av MRSA i helseinstitusjoner, inklusiv i sykehjem. Tidligere ble det anbefalt å isolere MRSA-positive sykehjemsbeboere på enerom. I nasjonal MRSA-veileder publisert i 2009 frarådes langvarig isolering. Målet med studien var å undersøke om nye anbefalinger om ikke å isolere beboere med MRSA er like effektive som tidligere anbefalinger om å isolere beboere med MRSA, i forhold til å forebygge spredning av MRSA blant beboere i sykehjem. Metode: Studien er en non-inferiority kohortstudie basert på historiske data om registrerte MRSA-tilfeller ved sykehjem i Norge, informasjon om smitteverntiltak ved hvert sykehjem og statistikk om ressursbruk i kommunenes pleie-og omsorgstjenester. Hovedresultat: Insidensratene for sekundærtilfeller av samme MRSA spa-type ved samme sykehjem i løpet av oppfølgingstiden var 6.3 per 1000 beboerår på sykehjem som ikke isolerte og 18.5 per 1000 beboerår på sykehjem som isolerte beboere med MRSA. Insidensrate ratio for nytt MRSA-regime versus tidligere MRSA-regime var på 0.34 (95 % konfidensintervall: 0.17 –0.63). Konklusjon: Studiens resultat tilsier at nytt MRSA-regime uten isolering er like effektivt i å forebygge spredning av MRSA som tidligere MRSA-regime der beboere med MRSA ble isolert. Resultatene i studien bør benyttes aktivt for å få alle sykehjem i Norge til å implementere rutiner som er i tråd med anbefalinger i gjeldende nasjonal MRSA-veileder. / Methicillin-resistant Staphylococcus aureus(MRSA) associates with increased risk of morbidity and mortality. In Norway,public health officials recommend comprehensive infection control measures to prevent the spread of MRSA in healthcare institutions, includingnursing homes. Previous recommendations advisedsingle-room isolation for MRSA-positive nursing home residents. National MRSA-guidelines (2009)recommended avoidinglong-time isolation. Aim: Thisstudy aimed to determine whether the new MRSAregime,which no longer requires isolation ofresidents with MRSA,was equally effective as the former regime,which required isolation ofMRSA-positive patients,in preventing the spread of MRSA among residents in nursing homes. Method: This noninferioritycohort study used historical data on registered MRSA-cases in Norwegian nursing homes, information aboutinfection control measures in each nursing home,and statistics regarding the use of resources in primary health care. Results: The incidence rate for secondary cases of the same MRSA spa-type in the same nursing home was 6.3 per 1,000 person-years in nursing homes thatdid not isolateMRSA-infected residentsversus 18.5 per 1,000 person-years in nursing homes that did isolate such residents. The incidence rate ratio for new versus former MRSAregime was 0.34 (95% CI: 0.17–0.63). Conclusions: Thenonisolating MRSA regimeis equally effective as the isolatingregime in preventing the spread of MRSA. Our results suggest that allNorwegian nursing homes should implement the current national guidelines regarding MRSA / <p>978-91-86739-55-3</p>

Bakgrunn: Norskehelsemyndigheter anbefaler i tråd med WHO / UNICEF at spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene. Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret samtidig med at fast føde introduseres. Rutiner ved føde-/ barselavdelingene har stor innvirkning på etablering og varighet av ammingen. Bruk av tilleggsnæring uten medisinsk grunnkan føretil at færre mødre fullammer og at de har en kortere ammeperiode. Mål: Studere endring av rutiner som fremmer amming ved norske fødeenheter med et spesielt fokus på perioden1991-2009, rett før og etter lanseringen av Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI). Beskrive situasjonen med den fortløpende registreringen av amming og spedbarn som får tilleggsnæring ved landets fødeenheter. Metode: Ammeundersøkelsen som er gjennomført hvert 9. år, er en deskriptiv tverrsnitt studie. Fødeenhetene besvarte et tilsendt spørreskjema med spørsmål om avdelingens ammerutiner for det forutgående år, retrospektivt. En fortløpende registreringpå tilsendt registreringsskjema, av amming og bruk av tillegg til 20 friske, fullbårne barn ved hver fødeenhet, tilsammen 984 barn, ble gjort prospektivt. Resultat: Fødeenhetenes rutinerhar i hovedsak endret seg i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, bortsett frapraksis med å gi tilleggsnæring til friske, fullbårne barn som skal ammes. Registreringen av amming og bruk av tilleggbekrefter svarene fra Ammeundersøkelsen. 30 % av de registrerte barna fikk tilleggsnæring minst en gang under barseloppholdet, og de fleste fikk det av en ikke medisinsk grunn. Konklusjon: Unødig bruk av tilleggsnæring er en indikator på at avdelingens ammepraksis ikke fungerer tilfredsstilende. / Background: In concurrence with the World Health Organization and UNICEF, Norwegian health authorities recommend exclusive breastfeeding for infants during the first six months of life. Thereafter, recommendations suggest the continuance of breastfeeding for the first year of life, while introducing complementary food. Routines in maternity wards have a huge impact on the establishment and duration of breastfeeding. Consequently, supplemental nutrition that lacks medical justification may reduce exclusive breastfeeding, and associates with early termination of breastfeeding. Objective: This study aimed to examine changes in maternity ward routines with regard to breastfeeding, focusing particularly on the period between 1991 and 2009, immediately before and after Norway launched the Baby-Friendly Hospital Initiative. In addition we examined the continuous registration of breastfeeding and the provision of breast-milk substitutes in the maternity units. Methods: Norway conducts a descriptive and cross-sectional National Breastfeeding Survey (Ammeundersøkelsen) every 9th year. The 53 head midwifes responded retrospectively to a questionnaire about their units’ breastfeeding practices the preceding year. In addition each unit registered breastfeeding and the use of breast milk substitutes for 20 healthy term infants, a total of 984 infants, prospectively. Results: Except for non-medical use of breast-milk substitutes, changes in breastfeeding routines mostly adhered to health authority recommendations. The registration of breastfeeding and breast-milk substitutes confirms our findings. Thirty percent of registered babies received breast-milk substitutes at least once during their stay in the maternity ward, and most received a substitute due to a non-medical reason. Conclusion: The use of breast-milk substitutes for non-medical reasons indicates that hospitals’ breastfeeding routines are not satisfactory. / <p>ISBN 978-91-86739-97-3</p>

Hensikt: Hensikten meddenne studien var å beskrive hvem som får uttale seg, hvordan uttalelser blir implementert og hvordan folkehelseperspektivet og universell utforming ivaretas i norske offentlige dokumenter, samt å se om demokratiske rettigheter ivaretas. Metode: Det ble anvendt kvalitativ dokumentanalyse med supplerende intervjuer, og nasjonal transportplan 2014 –2023 (NTP) ble benyttet som eksempel.178 dokumenter ble gjennomgått: 175 høringsuttalelser, et dokument med privatpersoners meninger, samt utkast til og vedtatt NTP 2014 –2023. Resultat:175 høringsuttalelser ble mottatt i arbeidet med NTP2014 –2023, men uttalelser fra 18 fylkeskommuner og storbykommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger ble vektlagt mest. Endel uttalelser omhandlet folkehelse, særlig knyttet til økt bruk av gange og sykling. Universell utforming ble ogsånevnt blant innkommende høringsuttalelser, mens folkehelseaspektet generelt ble lite prioritert av mange aktører. Mange høringsuttalelser omhandlet i stedet ønsker om økte økonomiske rammer til anleggsarbeider. Konklusjon: Analysen viste at hensynet til universell utforming ivaretas, men at folkehelseperspektivetog helsefremmende arbeidbør løftes i større grad.Det kan virke som om en del fokuser knyttet til økonomiske hensyn, uten at blikket løftes og det ses fremover på fremtidige innsparinger. Det bør fortsatt arbeides for at så mange som muligfår anledning til å uttale seg i utarbeidelsen av offentlige norske dokumenter slik at demokratiske rettigheter ivaretas. / Aim:This study aimed to describe who is given the opportunity to commenton Norwegian public documents; how comments are implemented; and how theperspective on public health and universal design is maintained. It also aimed to determine whether democraticrights were ensured. Method: Thestudy used qualitative document analysis with supplemental interviews, and Norway’s National Transport Plan 2014 –2023 (NTP) was used as an example. 178 documents were examined: 175 consultative statements, one document containing individualopinions, and the draft and adopted version of NTP 2014 –2023. Results: Among 175 consultative statements received during the preparation of NTP 2014 –2023, consultat ivestatements from 18 County Councils and the municipalities Oslo, Bergen Trondheim and Stavanger received the most emphasis. Some statements addressed public health, especially increased use of walking or bicycling, and many mentioned universal design.The public health aspect in general,was not a priorityamong many actors. Instead, many statements indicated a desirefor increased funding for construction work. Conclusion: The analysis revealed that considerations regarding universal design are maintained, whereas public health and health promotion should receive increased attention. Many comments focused on economic considerations, but none appeared to look ahead and identify potential savings. It is still necessary to ensure that as many as possible are given the opportunity to speak their mind, in order for democratic rights to be maintained / <p>ISBN 978-91-86739-73-7</p>

Background and aim: As an experienced paediatric nurse I have recognised that adolescents with persistent chronic childhood diseases fall between two chairs. International studies support this recognition. Norwegian adolescents with juvenile idiopathic arthritis are no exception. Chronic arthritis from childhood might have far-reaching consequences for the growth and development of the child, and for the family and community. The fact that a considerable proportion of children with JIA continue to have active disease and disease residua through adolescence into adulthood underlines the importance of illuminating the situation in a public-health perspective. Through this study I aim at exploring physical and psychosocial health among young adults with JIA in a life-span perspective from childhood and adolescence into adult life. Methods: The thesis has a qualitative and a quantitative approach. Study I had an abductive explorative design. The experiences and perceptions of health-care transition were explored by focus-group interviews with young people with JIA and related health professionals respectively. Qualitative content analysis was utilised. Study II had an abductive explorative design with qualitative interviews to explore young adults’ experiences of living with JIA in a life-span perspective. Qualitative content analysis was utilised. Study III had a longitudinal deductive design. The standardised questionnaires of Health Assessment Questionnaire, General Health Questionnaire version 30, and Visual Analogue Scales of pain, fatigue, and illness were utilised to explore physical ability, psychosocial health, pain, fatigue, and illness in a cohort of patients with JIA 18.3 years after symptom-onset. Comparisons with baseline and first follow-up were performed. Data were analysed by descriptive statistics and non parametric tests. Study IV had a cross-sectional deductive design. In addition to the questionnaires utilised in study III, the questionnaire of SF-36 Health Survey and data on education, employment, need of assistive equipment at work, and use of health services the previous year were employed. Comparisons with Norwegian population- based data were performed. Data were analysed by descriptive statistics, and parametric and non parametric tests. Findings: In study I, ability to live a meaningful and responsible adult life seemed to be a common goal. Obstacles for the young people were the nature of the disease, a lack of focus on transition processes, and overprotective parents and health professionals. Obstacles for the health professionals were lack of inter-professional and inter-institutional formal co-operation and agreed practice, and lack of competence on adolescent development and health. Study II demonstrates that living with JIA implies a constant oscillation between struggle and adjustment to an insecure everyday life and an unpredictable life course. This was expressed as bodily experiences of limitation and freedom, interpersonal experiences of being included or set on the sidelines, and intrapersonal perceptions of insecurity and confidence. Of the 55 young adults with JIA in study III, 21 reported physical disability, and 12 reported psychiatric distress within the clinical range. Furthermore, 26 patients reported illness, 27 pain, and 33 fatigue above 10 on the VAS scale (0-100). Significant correlations were found between physical disability, pain, illness and fatigue, and between psychiatric distress, pain, and fatigue. Comparisons from first to second follow-up of the cohort showed no significant changes in physical or psychosocial functioning, pain, or fatigue. In study IV, physical ability and pain were significant predictors of the average variation of physical health while psychiatric distress and female gender were significant predictors of the average variation of mental health. Impaired physical health was associated with low rates of psychiatric distress. As compared to the general Norwegian population, impaired HRQL in the physical domain was found, but not in the mental domain, and a higher level of education, but similar employment rate. Conclusion: The four studies demonstrate complementary findings. Discrepancies between interviews and inquiries indicate that the interviews illuminate a depth and breadth of life with JIA in a life-span perspective that not is possible to unveil solely by standardised inquiries. Although persistent favourable outcomes are found physically and psychosocially from first to second follow-up, young adults with JIA reveal that life with JIA encompasses struggle and adjustment to an insecure life situation physically, psychologically, and socially. / Bakgrunn og mål: Mange års erfaring som pediatrisk sykepleier har vist meg at unge mennesker med kroniske barnesykdommer faller mellom to stoler i overgangen til voksent liv. Internasjonale studier støtter denne erfaringen, og norske ungdommer med juvenil idiopatisk artritt er ikke noe unntak. Kronisk barneleddgikt kan ha vidtrekkende konsekvenser for barnets vekst og utvikling, for familien og samfunnet for øvrig. Det faktum at mange barn fortsetter å ha aktiv sykdom og senvirkninger av sykdommen gjennom ungdomsårene og inn i voksent liv, understreker betydningen av å belyse de unges helse og livssituasjon i et folkehelseperspektiv. Gjennom denne avhandlingen ønsker jeg å undersøke fysisk, psykisk og sosial helse blant unge voksne med barneleddgikt i et livsløpsperspektiv. Metode: Avhandlingen har en kvantitativ og en kvalitativ tilnærming. Studie I hadde en abduktiv eksplorerende design. Gjennom fokusgruppeintervjuer med respektivt unge mennesker med barneleddgikt og helsepersonell innen revmatologi ble opplevelser og erfaringer med overgangen til voksenhelsetjenesten undersøkt. Kvalitativ innholdsanalyse ble benyttet. Studie II hadde også en abduktiv eksplorerende design med kvalitative intervjuer for å utforske livet med barneleddgikt blant unge voksne i et livsløpsperspektiv. Kvalitativ innholdsanalyse ble benyttet også her. Studie III hadde en longitudinell deduktiv design. Standardiserte spørreskjemaer om fysisk funksjon (Health Assessment Questionnaire), psykososial helse (General Health Questionnaire versjon 30), og sykdomsfølelse, smerte og trøtthet (Visual Analogue Scales) ble anvendt for å undersøke selvvurdert helse blant kohorten 18.3 år etter symptomdebut. Sammenligning med baselinestudien og første oppfølging ble gjort. Deskriptiv statistikk og non parametriske tester ble benyttet i dataanalysen. Studie IV var en deduktiv tverrsnittsstudie. I tillegg til spørreskjemaene som ble benyttet i studie III, ble spørreskjemaet SF-36 Health Survey benyttet for å undersøke selvvurdert helserelatert livskvalitet. Data fra telefonintervjuet om utdanning, yrkesaktivitet, behov for hjelpemidler på jobb, og behov for helsetjenester siste året ble inkludert. Sammenligninger ble gjort med norske normdata. Deskriptiv statistikk, parametriske og non parametriske tester ble benyttet i dataanalysen. Funn: Studie I viste at det å være i stand til å leve et meningsfylt og ansvarsbevisst voksenliv var et felles mål. Hindringer for de unge viste seg å være sykdommens natur, manglende fokus på overgangsprosessen, og overbeskyttende foreldre og helsepersonell. Hindringer blant helsepersonell var mangel på formelt samarbeid og omforent praksis på tvers av profesjoner og institusjoner, og mangel på kompetanse om ungdoms helse og utvikling. Studie II viste at livet med barneleddgikt innebærer en konstant veksling mellom kamp og tilpasning til et usikkert dagligliv og et uforutsigbart livsløp. Dette kom til uttrykk i erfaringer om kroppslige begrensninger eller frihet, interpersonlige opplevelser av å bli inkludert eller satt til side, og intrapersonlige opplevelser av usikkerhet eller trygghet. Blant de 55 unge voksne med barneleddgikt i studie III rapporterte 21 fysiske funksjonshemninger og 12 psykiatrisk distress. Videre rapporterte 26 pasienter sykdomsfølelse, 27 smerter, og 33 trøtthet med en skåring på 10 eller mer på VAS-skalaene (0-100). Signifikante korrelasjoner ble funnet mellom fysisk funksjonshemning, smerter, sykdomsfølelse og trøtthet, og mellom psykiatrisk distress, smerter og trøtthet. Sammenligninger fra første til andre oppfølging av kohorten viste ingen signifikante endringer i fysisk eller psykisk funksjonsevne, smerter eller trøtthet. Studie IV viste at fysisk funksjons-hemning og smerter var signifikante prediktorer for den gjennomsnittlige variasjonen i fysisk helse, mens psykiatrisk distress og kvinnelig kjønn var signifikante prediktorer for den gjennomsnittlige variasjonen i mental helse. Sviktende fysisk helse var ikke assosiert med psykiatrisk distress. Sammenlignet med norske normdata fant vi sviktende helserelatert livskvalitet i det fysiske domene, men ikke i det mentale domene, og høyere utdanningsnivå, men ingen forskjell i yrkesaktivitet. Konklusjon: Funnene fra de fire delstudiene kompletterer hverandre. Diskrepansen mellom funnene fra intervjuene og spørreskjemaene belyser en bredde og dybde i opplevelsene avlivet med barneleddgikt som det ikke er mulig å avdekke bare gjennom bruk av standardiserte spørreskjemaer. Selv om funnene viser vedvarende positive utfall av sykdommen både fysisk og psykososialt fra første til andre oppfølging, viser unge mennesker med barneleddgikt at livet innebærer kamp og tilpasning til en usikker livssituasjon fysisk, psykisk og sosialt.

Bakgrunn:Kommunal planlegging setter viktige premisser for befolkningens personlige valg og mangel på valg. Godt planlagte lokalsamfunn kan være med på å motivere folk til en mer aktiv hverdag. Hensikt: Hva er kommuneplanleggeres syn på begreper som kommunehelsetjeneste/folkehelse. Og hvilke innspill opplever de selv som mest relevante i planlegging? Metode: 14 kommuneplanleggere har svart på utsendte spørreskjemaer, og 6 kommuneplanleggere i 3 kommunerhar blitt intervjuet. Svarene har blitt behandlet med kvalitativ metode, (innholdsanalysen). Resultat: Fysiske forhold som støyreduksjon, sikreskoleveier,gang-og sykkelstier, ble nevnt av mange informanter, enkelte nevnte også begreper som estetikktrivselog tilhørighetl som relevante i kommuneplanlegging. Konklusjon:Mer intersektorielt samarbeid mellom planleggere og helsetjeneste kan medføre en felles forståelse av utfordringene knyttet til helsefremmende planlegging / Background: Municipal planning sets important conditions for a population's personal choices and lack of choices. Well-planned communities can help motivate people to adopt a more activedailylifestyle. Purpose: This thesis aimed to illuminate city planners’ viewof concepts such as community and public health. It also sought to identify city planners’ most relevant experience. Method:Fourteen municipal planners responded to 20 questionnaires, and six municipal planners in three municipalities participated in interviews.I used content analysis to evaluate all responses. Results:Many respondents mentioned the value of physical improvements, such asreduced sound levels,more cycle paths,and safe pedestrian walkways. Other suggestions includedimproving the visual quality of our surroundings, well-being, and affiliating with relevant factorsin urban planning. Conclusion:Multidisciplinary cooperation between planners and health sectors couldcontribute to a common understanding of the challenges connected to municipal planning for health promotion / <p>ISBN 978-91-86739-68-3</p>

Aim: The aim of this comprehensive thesis is to explore different perceptions of public health nursing practice. The intention being to contribute to developing the service, theoretically and practically, in throe with current and future public health needs. Methods: The thesis comprises five studies. Public health nurses, young people, parents and decision makers are interviewed and share their perceptions of public health nursing practice (studies I, II, III and IV). Consultations at local child health clinics, clinics for young people and at school health services are observed (study III). A cross sectional study amongst a sample of doctors, public health nurses, midwives and child protection workers is carried out (study V). The first four studies have an explorative, descriptive design. Study V, with its focus on interprofessional collaboration, is based on the results of studies I, II, and IV. Findings: Study I, a case study, provides a backdrop for the remaining four studies. It focuses on changes the nurses have faced during the period 1984-2005. The results point to issues of visibility and that respect is more important for the nurses than authority or status. Study II is a philosophical study based on interviews with public health nurses. It gives an introduction to the philosophy of Emmanuel Levinas and develops a novel theoretical and practical understanding of aspects of responsibility in public health nursing. Study III shows the importance of relationships with service users in public health nursing practice; and that not only pleasantness but also honesty and openness are important. This study has contributed to further developing models of public health nursing interventions. Decision makers in study IV point to the challenges public health nurses face regarding collaboration, visibility and boundaries. Study V is a cross sectional questionnaire study that focuses on interprofessional collaboration. The results show that size of municipality can influence frequency of meeting points and views on issues relating to collaboration; and that mental health services are those most missed in collaborative relationships. The findings warrant further research and should be of interest when organising municipal health- and social services in Norway. Conclusions: The thesis concludes that service users and decision makers are satisfied with public health nursing services, but that public health nurses face challenges related to collaboration, to boundaries for knowledge and involvement, and in making their health promotive function visible / Denne doktorgradsavhandling: Perceptions of public health nursing practice - on borders and boundaries, visibility and voice, fokuserer på ulike oppfatninger av helsesøsters praksis. Helsesøstre, ungdom, foreldre, samt lokale politikere og administratorer er intervjuet om deres syn på helsesøstertjenesten. Konsultasjoner på helsestasjon for barn, ungdom og i skolehelsetjenesten er observert. Et utvalg av samarbeidspartnere har svart på et spørreskjema om samarbeidsforhold. Avhandlingen består av fem studier. De første fire studier har eksplorativ, deskriptiv design. Studie V er en tverrsnittsstudie som bygger på resultatene fra studiene I,II, og IV. Avhandlingen har til hensikt å løfte frem områder som respondentene mener fortjener oppmerksomhet og som kan ha praktiske og teoretiske implikasjoner for utvikling av tjenesten. Studie I, en case studie danner et bakteppe for de andre studiene. Den fokuserer på endringer i helsesøstertjenesten i perioden 1984-2005. Resultatene fra denne studien peker på helsesøstrenes opplevelse av usynlighet og at respekt er mer viktig for helsesøstrene i studien enn autoritet og status. Studie II er en filosofisk studie basert på intervjuer med helsesøstre. Den gir en introduksjon til Levinas’ filosofi og utvikler en dypere forståelse for teoretiske og praktiske aspekter av etisk ansvar i helsesøsters praksis. Studie III peker på betydningen av relasjoner i helsesøsters praksis. Det var viktig at konsultasjonene var hyggelige for helsesøstrene og brukerne, men ærlighet og åpenhet var også vesentlig for gode relasjoner. Beslutningstakere i studie IV peker på utfordringer helsesøstre har når det gjelder samarbeid, usynlighet, samt grenser for deres kunnskap og involvering. Studie V er en spørreskjemaundersøkelse som fokuserer på samarbeid. Resultatene viser at kommunestørrelse har betydning for hyppighet av møtepunkter og syn på samarbeid og at psykiske helsetjenester er savnet mest i samarbeidsrelasjoner. Disse funn burde være av interesse i fremtidig organisering av helse- og sosialtjenester. Avhandlingen konkluderer med at foreldre, ungdom og beslutningstakere er fornøyde med helsesøstertjenesten, men at helsesøstre står overfor viktige utfordringer i samarbeidsrelasjoner, i forhold til grenser for involvering og i å synliggjøre deres helsefremmende funksjon