No description available.

Made available in DSpace on 2019-03-30T00:21:13Z (GMT). No. of bitstreams: 0 Previous issue date: 2016-07-26 / This paper proposed a research to understand what is the therapeutic setting and how it influences the process with children from the Gestalt therapists experience. We conducted a literature review of the last ten years in the major databases in order to verify the relationship of the setting from the Gestalt therapy and environmental psychology on the scarcity of materials we propose a dialogue between Gestalt therapy and Environmental Psychology with in order to list the contributions of environmental psychology to the understanding of the concept of setting. In this way the data were collected through narrative interviews with three gestalt therapists psychologists serving children in different settings, so by triggering question could make a construction of what would be the therapeutic setting based on experience, as it is a widely used term but without a proper conceptualization. Respondents dialogued bringing the setting as physical space and also psychic built through the therapeutic relationship that unfolded into several categories discussed by visions both of Gestalt Therapy as the Environmental Psychology, braiding a conceptual dialogue which begins with the thought field brought by Kurt Lewin first link between the two theories and practice of psychological make the clinic also thought this dialogical process between the approaches that different from other, complement each other bringing greater wealth to think about being with the other in one place. Keywords: setting, Gestalt therapy, environmental psychology, bond / Este trabalho apresenta uma pesquisa que teve como objetivo compreender o que é o setting terapêutico e como ele influencia o processo com crianças a partir da experiência de gestalt-terapeutas. Realizamos uma revisão bibliográfica dos últimos dez anos nas principais bases de dados com o propósito de verificar a relação do setting a partir da Gestalt-terapia e da Psicologia Ambiental. Diante da escassez de materiais propomos um diálogo entre a Gestalt-terapia e a Psicologia Ambiental com o intuito de elencar as colaborações da Psicologia Ambiental para a compreensão do conceito de setting. Desse modo os dados foram coletados através de entrevista narrativa com seis psicólogos gestalt-terapeutas que atendem crianças em diferentes settings, assim através da pergunta disparadora puderam fazer uma construção do que seria o setting terapêutico com base na experiência, já que é um termo bastante usado, mas sem uma conceituação própria. Os entrevistados dialogaram trazendo o setting como espaço físico e também psíquico construído através do vínculo terapêutico que se desdobrou em várias categorias discutidas pelas visões tanto da Gestalt-Terapia como pela Psicologia Ambiental, trançando uma interlocução conceitual que tem inicio com o pensamento de campo trazido por Kurt Lewin primeiro elo entre as duas teorias e a prática do fazer psicológico na clínica pensada também nesse processo dialógico entre as abordagens que diferente de outras, se complementam trazendo uma riqueza maior para pensar o estar com o outro em um lugar. Palavras-chave: setting, Gestalt-terapia, Psicologia Ambiental, vínculo.

No description available.

Groups and group work are designed to address the problems of living in our contemporary society (Trotzer, 1999). In groups people work together, communicate, clarify different problems, make decisions and relates to conflicts. There is an interaction between the individual, the group and the group leader. It can be an effective arena for reflection upon self-behavior, interpersonal learning, interdependence and belonging. Learning groups can be described as relational systems which gives the possibility for renewal of the individual identity, meeting with, and in relation to the other group participants (Kvalsund og Mayer, 2005).Working together in groups, many complex, relational issues come into play. Self-awareness, self- insight, myself as a group member and tolerance for individual differences, are important areas.Meeting in the phenological field, relational learning (Allgood og Kvalsund, 2005) and to be person-in-relation (Macmurrey,1961) are central concepts. As participants in working life we are challenged in many ways, competence, efficiency, quality and ability to make right decisions. The number of people being sick and not able to work are increasing. Different steps are taken to reduce the number of people on sick leave. Betania Malvik, and the project Raskere tilbake is initiated by Helse Midt-Norge, and offers different treatments, ex. participating in different kind of groups. They are achieving good results, 70% back in work. This rapport has a qualitative, phenomenological approach, focusing on the stories told by the participants. The research question: How can participation in a reflection group help people to get back to the working life in a more effective way? The main categories are: The experience of being on sick leave The group and the group process Relational learning New insight and personal growth / Sykefravær er et svært aktuelt tema i dagens samfunnsdebatt. Formålet med denne rapporten er å synliggjøre om deltakelse i en lederstyrt samtale/refleksjonsgruppe kan bidra til at mennesker kommer raskere tilbake i arbeidslivet. Personlige opplevelser fra deltakelse i en refleksjonsgruppe betraktes gjennom en kvalitativ, fenomenologisk tilnærming med utgangspunkt i problemstillingen: De gode møtene, - hvordan kan deltakelse i refleksjonsgruppe bidra til at mennesker som er sykmeldt over tid kommer raskere tilbake til jobb? Denne oppgaven er utformet med utgangspunkt i dybdeintervju med tre av deltakerne i denne aktuelle gruppen, samt deltakende observasjon gjennom gruppeforløpet. Empirisk materiale er analysert ved hjelp av konstant komparativ analysemetode. Ved å benytte fenomenologisk reduksjon ble det mulig å trekke ut hovedkategoriene. Funnene deles inn i fire hovedpunkt. Opplevelsen av å være sykmeldt over tid som bakgrunn for deltakelse i refleksjonsgruppe Gruppe og gruppeprosess Relasjonell læring Ny innsikt og personlig vekst Kategoriene kan sees som sentrale faktorer ved deltakelse i refleksjonsgruppe med mål om å komme raskere tilbakeføres til arbeidslivet. De tre siste kategoriene kan ha en overføringsverdi til andre typer lederstyrte grupper. Opplevelsen av langtidssykmelding er en kategori der informantene deler sine tanker og følelser knyttet til konsekvensene av sykmeldingen. Alle informantene understreker opplevelsen av skam og nedsatt selvfølelse og tap av sosialt nettverk. Deltakelse i refleksjonsgruppegruppe viser hvordan en i møte med andre i samme situasjon kan lære noe om seg selv. Gjenkjennelse, bekreftelse og anerkjennelse er gjennomgående faktorer. Relasjonell læring gjennom sterke møter med andre er gjennomgående tema. Dette er møter som kreerer mot, nettopp fordi andres historie kan ufarliggjøre egen historie. Personlig vekst og utvikling i møtet med andre kan sies å berøre noe av det samme. Her vektlegges vårt iboende behov for å være i utvikling og være skapende, deltakende mennesker. Målet er større selvinnsikt og ny personlig kraft. Hver kategori er presentert hver for seg, først deskriptivt ved hjelp av direkte sitat og deretter drøftet opp mot relevant teori.

Vilken roll spelar animation för gestaltbildning? Arbetet fokuserar på att ta reda på hur förenklingar av animationer påverkar gestaltbildning. Utifrån gestaltpsykologins idé med gestalter utvärderas tre animationer genom strukturerade intervjuer. De tre animationerna föreställde en självsäker gångstil som var uppdelad i tre steg,  enkel, mellan  och  komplex.  Studien  visade  tendenser  på  att  förenkling  av  animationer påverkar gestaltbildning. Resultatet kan agera som stöd för vidare studier i och med animationers  inverkan  i  gestaltbildning.  Kortsiktigt  kan  samma  test  göras  med  små förändringar    i    den    strukturerade    intervjuupplägg    eller    med    andra    sorters animationer.  I  det  långsiktiga  perspektivet  kan man behöva  se om  animationer har samma   roll   för   gestaltbildningen   i   ett   spel   som   de   har   i   exempelvis   en filmproduktion.

No description available.

The thesis specifies how Franz Brentano inspired some of his students and how those students, in their turn, influenced the next generation of psychologists. After outlining the essentials of Aristotle's psychology, the thesis explains some general positions that Brentano borrowed from Aristotle. It goes on to relate Brentano's concepts of 'presentation,' 'unity of consciousness,' and 'difference between the mental and physical,' as well as his call for a 'science of the mind' to ideas of Christian von Ehrenfels, Carl Stumpf and Alexius Meinong. / Ehrenfels thought that a mental element, which he named gestalt quality, explains why a string of presentations has a certain form. The thesis then looks at a book of Edgar Rubin, even though Rubin was not a student of Brentano. His experiments that demonstrated the figure-ground phenomenon, however, were well known to the Berlin gestalt school. My analysis of Ehrenfels also sheds light on Rubin's theory, a theory that the Berlin gestalt school seemed to have overlooked, perhaps because Rubin's findings fit so well into their own notions. / Stumpf developed his theory of how presentations form a unity partly in rejection of Aristotle's notion of substance. His theory grounds his criticism of associationism. Stumpf's students, however, would not accept his dualistic view, but they would benefit from the experimental methods that he developed and taught them. Stumpf adapted his theory in response to his students' work, and that version formed the basis of his objections against their explanations. / Meinong's theory of how presentations are united was inspired by the Scholastics, and his students would render it into a psychological format. It is as a review of that latter work that the Berlin gestalt school presented its gestalt notion for the first time in mature form. / The conclusion very briefly reiterates Brentano's influence. It also contains some general observations regarding the diversity among the gestalt notions, the wide scope of the gestalt authors, and their zeal for the pursuit of pure scientific knowledge.

No description available.

Thesis (Ed. D.)--University of Tulsa, 1969. / Bibliography: leaves 66-68.

Bielefeld, University, Diss., 2008.