Aim: This study aimedto illuminateawareness of hygiene regimens andinfection control guidelines for cystic fibrosis (CF) care at Scandinavian cystic fibrosis centers (SCFCs)and Norwegian cystic fibrosis satellite teams (NCFSTs).Method: We modified a knowledge, attitudes and practices (KAP) surveyused earlier for CF and infection control care teams in the United States. Our modified questionnaire sought responses regarding sputum cultures, hand hygiene, education and infection control measures in hospital/at home. We distributed individual questionnaires to 8SCFCs and 10 NCFSTs. Awareness exceeding 75% per item was considered sufficient for clinical practice. Results: Respondents represented different disciplines atSCFCs with 61 (37%) and 30 (58%) at NCFSTs core team professionals (mainly doctors, nurses and physiotherapists).SCFC respondents demonstrated higher KAP (range 49-100%) than NCFST (range 23-100%). Both groups showed a high awareness of outcome expectancy for selected guideline components (80-100%), but only moderate awareness regarding familiarity. Additionally, both SCFC and NCFST respondents demonstrated greater awareness of items connected closely to practical care and medical treatment(73% and 80% versus 93% and 74% respectively). As opposed, SCFC and NCFST respondentsshowed lower awareness of guideline content(49% and 23% respectively).Conclusion: Becauseinfection control is a cornerstone in CF care, reducing the risk of cross infection among CF patients in health-and non-health caresettings requireshealth care professionals to maintain increased awareness of CF guidelines. This study revealed generally good knowledge of infection control measures. Importantly, bestcarerequires continious collaboration and educationfor health care professionals and patients regardingthe written guidelines for CF infection control. / Hensikt:Studiens hensikt var å belyse etterlevelse av regimer for hygiene og infeksjonskontroll innen cystisk fibrose (CF) omsorg ved de seks skandinaviske CF sentrene (SCFC) og ti norske CF satelitt team (NCFST). Metode:Individuelle spørreskjema ble distribuert til seks SCFC og ti NCFST. Spørreskjemaet var tilpasset fra en tidligere Knowledge, Attitude and Practice (KAP) spørreundersøkelse for helsepersonell innen CF og smittevern i USA med spørsmål angående ekspektoratprøver, håndhygiene, opplæring og tiltak for infeksjonskontroll i sykehus og hjemme. Etterlevelse &gt;75% for alle komponenter var vurdert som tilfredsstillende i klinisk praksis.Resultat: Det var 61 (37 %) respondenter fra SCFC, og 30 (58 %) fra NSCFT, hovedsakelig leger, sykepleiere og fysioterapeuter. SCFChar flere ulike profesjoner medulike erfaringer fra klinisk virksomhet, og respondentene viser et høyt KAP nivå på de fleste komponenter av undersøkelsen (100-49%). NCFST representerer kjerneteamprofesjoner, og respondentene viser moderat til høyt nivå av KAP på de fleste komponenter ved anbefalinger og undersøkelsen (100-23 %). Et nøkkelfunn var det høye nivå av forventet resultat hos begge studiegrupper for alle utvalgte komponenter av undersøkelsen (100-80%), i kontrast til et mer moderat nivå av kunnskap om anbefalingene. Tiltak med nær tilknytning til klinisk praksis og medisinsk behandling viste høyere grad av etterlevelse hos begge grupper (73 % og 80 %, 93 % og 74 %), mens kunnskap om innhold i skriftlige anbefalinger var lavere (49 % og 23 %). Konklusjon: Infeksjonskontroll er en hjørnestein i CF behandling, og betydningen av helsepersonells etterlevelse av anbefalinger for CF infeksjonskontroll er essensielt for å redusere risiko for kryssmitte mellom CF pasienter i og utenforsykehus. Studien har avdekket generelt god kunnskap om tiltak for infeksjonskontroll, men også et behov for kontinuerlig samarbeid og opplæringfor helsepersonell og pasienteri skriftlige anbefalinger for CF infeksjonskontroll. / <p>ISBN 978-91-86739-62-1</p>

Studiens syfte är att undersöka hur olika yrkeskategorier inom vuxenutbildningens utbildning i svenska för invandrare (sfi) verkar tillsammans inom ramarna för verksamheten. Genom individuella intervjuer framkommer möjligheter och svårigheter. Empiri har bearbetats genom tematisk analys. Den teoretiska utgångspunkten för studien är en modell om samarbete, samordning och samverkan genom olika grader av vertikal respektive horisontal integrering av styrningsmekanismer och frivilliga initiativ. Resultatet visar att det förekommer en mängd olika tillfälliga samarbeten. De intervjuade ger exempel på yrkeskategorier som möts i det vardagliga arbetet. Dessutom sker arbete mellan olika yrkeskategorier i en mer samordnad form genom team. Vidare synliggörs respondenternas upplevelser av värdet av att samarbeta, exempelvis stärkta relationer och en bättre arbetsmiljö. Ett annat värde som lyfts fram är den ökade möjligheten för personal att identifiera behov av stöd hos eleverna, som leder till bättre anpassningar av undervisningen. Resultatet visar också hur verksamheten samordnas genom team, samt potential för samverkan. Samverkan mellan yrkeskategorier uppnås inte fullt ut idag inom sfi. Slutsatserna visar att det finns en samsyn hos chefer och övriga yrkeskategorier gällande vilka mekanismer som försvårar respektive möjliggör samverkan. Rutiner för samverkan saknas. Det medarbetarna också efterfrågar är någon som leder arbetet och beslutar att man ska samarbeta och hur det ska gå till. Det vill säga någon som bär ansvaret för att planera, genomföra och följa upp samverkan. / The aim of this study is to investigate how different occupational categories within adult education in Swedish for immigrants (SFI) interact within the framework of their common business. As a method for carrying out the study, I have used qualitative interviews. The data material presents opportunities and difficulties that appear around working together. The empirical material has been processed through thematic analysis. The theoretical starting point for the study is a model of different degrees of vertical and horizontal integration for understanding collaboration. The result shows that there are a variety of temporary collaborations. Through interviews the study give examples of professional categories that meet in everyday work. In addition, work takes place between different professional categories in a more coordinated form through teams. Furthermore, the respondents' experiences of the value of collaborating, such as strengthened relationships and a better working environment, are made visible. Another highlight that is mentioned is the increased possibility for staff to identify the need for support from the students, which leads to better adaptations of teaching. The result also shows how the business is coordinated through teams, and the potential for collaboration. Cooperation between professional categories is not fully achieved today within sfi. The conclusions show that there is a consensus among managers and other occupational categories considering which mechanisms make it difficult or possible to cooperate. There are no routines for collaboration today. What employees also demand is someone who leads the work, makes decisions and bears the responsibility of planning, implementing and following up the collaboration.