<p>Konvensjonell krigføring er ikke avleggs. Erfaringer fra fem-dagers krigen i Georgia i august 2008 viser at dette fortsatt er mulig og derfor høyst reelt. Men, det siste tiårets transformasjon av vestlige militære styrker og innsats mot opprørere verden over, har betydelig begrenset de fleste nasjoners evne til å utkjempe en konvensjonell krig.</p><p>Flere erfaringer kan trekkes fra den georgiske hærens kamp mot en sjokkerende og overveldende russisk aggresjon. Fra norsk landmakts perspektiv bør de mest sentrale være viktigheten av kombinerte effekter og robuste brigade strukturer, og virkningen av adekvat luftvern, indirekte ildstøtte og panservernsystemer i kamp mot en mekanisert motstander støttet av luftstyrker.<strong></strong></p><p>Som følge av en endret verdenssituasjon er realismen igjen på fremmarsj og kan anvendes til å forklare og anta fremtidige utfordringer. Vi kan ikke eksakt predikere fremtiden, men fremtiden vil høyst sannsynlig bringe med seg elementer fra historien. Mens NATO strever med å finne sin plass i en endret globalisert verden, samtidig som den utkjemper en hybrid krig i Afghanistan, reiser stormaktsrivalisering seg igjen på samme måte som den gjorde på begynnelsen av forrige århundre.</p><p>For å kunne ivareta nasjonale interesser og opprettholde nasjonal suverenitet, hviler fortsatt en militær evne på robuste og balanserte militære styrker. Landkrig spiller en sentral rolle i alle former for selvforsvar og avskrekking. En styrkning av Norges landmakt vil være nødvendig for å nå denne ambisjonen.</p> / <p>Conventional warfare is not obsolete. Lessons from the five-day war in Georgia in August 2008, shows that this possibility is still valid and very much alive. However, last decade’s transformation of western military and counterinsurgency efforts around the globe has severely restricted most nations’ capability to wage conventional warfare.</p><p>Several lessons can be identified from the Georgian Army’s struggle against a shocking and overwhelming Russian aggression. From a Norwegian Land forces perspective, the most important should be the importance of combined arms and robust brigade size units, the impact of adequate air defence capabilities, indirect fire and anti-armour systems against a mechanized opponent supported by sufficient airpower.</p><p>Due to a changing world order, realism is charging ground and can be used to explain and foresee future challenges. We can not precisely predict the future; however the future will certainly hold elements of the past.</p><p>As NATO is trying to find its place in a changing globalized world, simultaneously as it is waging a protracted hybrid war in Afghanistan, great power rivalry is again rising amongst the nations like it did in the beginning of the 20^th century.</p><p>In order to support national interest and maintain national sovereignty, military capability still depends on robust and well balanced conventional military forces. Land warfare plays an important role in any kind of self defence and deterrence. Strengthening of Norway’s land forces would certainly be needed in order to achieve this aim.</p>

Konvensjonell krigføring er ikke avleggs. Erfaringer fra fem-dagers krigen i Georgia i august 2008 viser at dette fortsatt er mulig og derfor høyst reelt. Men, det siste tiårets transformasjon av vestlige militære styrker og innsats mot opprørere verden over, har betydelig begrenset de fleste nasjoners evne til å utkjempe en konvensjonell krig. Flere erfaringer kan trekkes fra den georgiske hærens kamp mot en sjokkerende og overveldende russisk aggresjon. Fra norsk landmakts perspektiv bør de mest sentrale være viktigheten av kombinerte effekter og robuste brigade strukturer, og virkningen av adekvat luftvern, indirekte ildstøtte og panservernsystemer i kamp mot en mekanisert motstander støttet av luftstyrker. Som følge av en endret verdenssituasjon er realismen igjen på fremmarsj og kan anvendes til å forklare og anta fremtidige utfordringer. Vi kan ikke eksakt predikere fremtiden, men fremtiden vil høyst sannsynlig bringe med seg elementer fra historien. Mens NATO strever med å finne sin plass i en endret globalisert verden, samtidig som den utkjemper en hybrid krig i Afghanistan, reiser stormaktsrivalisering seg igjen på samme måte som den gjorde på begynnelsen av forrige århundre. For å kunne ivareta nasjonale interesser og opprettholde nasjonal suverenitet, hviler fortsatt en militær evne på robuste og balanserte militære styrker. Landkrig spiller en sentral rolle i alle former for selvforsvar og avskrekking. En styrkning av Norges landmakt vil være nødvendig for å nå denne ambisjonen. / Conventional warfare is not obsolete. Lessons from the five-day war in Georgia in August 2008, shows that this possibility is still valid and very much alive. However, last decade’s transformation of western military and counterinsurgency efforts around the globe has severely restricted most nations’ capability to wage conventional warfare. Several lessons can be identified from the Georgian Army’s struggle against a shocking and overwhelming Russian aggression. From a Norwegian Land forces perspective, the most important should be the importance of combined arms and robust brigade size units, the impact of adequate air defence capabilities, indirect fire and anti-armour systems against a mechanized opponent supported by sufficient airpower. Due to a changing world order, realism is charging ground and can be used to explain and foresee future challenges. We can not precisely predict the future; however the future will certainly hold elements of the past. As NATO is trying to find its place in a changing globalized world, simultaneously as it is waging a protracted hybrid war in Afghanistan, great power rivalry is again rising amongst the nations like it did in the beginning of the 20th century. In order to support national interest and maintain national sovereignty, military capability still depends on robust and well balanced conventional military forces. Land warfare plays an important role in any kind of self defence and deterrence. Strengthening of Norway’s land forces would certainly be needed in order to achieve this aim.