Situation Awareness (SA) is critical commodity for teams working in complex sociotechnical systems and is thus a fundamental consideration in collaborative system design and evaluation. Despite this, SA remains predominantly an individual construct, with the majority of models and measures focused on SA from an individual perspective. In comparison, team SA has received much less attention and this thesis argues that further work is required in the area both in relation to the development of theoretical perspectives and of valid measures, and to the development of guidelines for system, training and procedure design. This thesis advances team SA theory and measurement by further investigating a recently proposed model of SA in complex collaborative environments, the Distributed Situation Awareness (DSA) approach, and by testing a new methodology for representing and analysing DSA during real world collaborative activities. A review of SA theory and SA measurement approaches is presented. Following this, the DSA theory and propositional network assessment methodology are outlined and a series of case studies on DSA during real world collaborative activities in the military and civil domains are presented. The findings are subsequently used to explore the concept of DSA and the sub-concepts of compatible and transactive SA. In conclusion, a model of DSA in complex collaborative systems is presented, and a series of system design guidelines for supporting DSA are outlined.

<p>Konvensjonell krigføring er ikke avleggs. Erfaringer fra fem-dagers krigen i Georgia i august 2008 viser at dette fortsatt er mulig og derfor høyst reelt. Men, det siste tiårets transformasjon av vestlige militære styrker og innsats mot opprørere verden over, har betydelig begrenset de fleste nasjoners evne til å utkjempe en konvensjonell krig.</p><p>Flere erfaringer kan trekkes fra den georgiske hærens kamp mot en sjokkerende og overveldende russisk aggresjon. Fra norsk landmakts perspektiv bør de mest sentrale være viktigheten av kombinerte effekter og robuste brigade strukturer, og virkningen av adekvat luftvern, indirekte ildstøtte og panservernsystemer i kamp mot en mekanisert motstander støttet av luftstyrker.<strong></strong></p><p>Som følge av en endret verdenssituasjon er realismen igjen på fremmarsj og kan anvendes til å forklare og anta fremtidige utfordringer. Vi kan ikke eksakt predikere fremtiden, men fremtiden vil høyst sannsynlig bringe med seg elementer fra historien. Mens NATO strever med å finne sin plass i en endret globalisert verden, samtidig som den utkjemper en hybrid krig i Afghanistan, reiser stormaktsrivalisering seg igjen på samme måte som den gjorde på begynnelsen av forrige århundre.</p><p>For å kunne ivareta nasjonale interesser og opprettholde nasjonal suverenitet, hviler fortsatt en militær evne på robuste og balanserte militære styrker. Landkrig spiller en sentral rolle i alle former for selvforsvar og avskrekking. En styrkning av Norges landmakt vil være nødvendig for å nå denne ambisjonen.</p> / <p>Conventional warfare is not obsolete. Lessons from the five-day war in Georgia in August 2008, shows that this possibility is still valid and very much alive. However, last decade’s transformation of western military and counterinsurgency efforts around the globe has severely restricted most nations’ capability to wage conventional warfare.</p><p>Several lessons can be identified from the Georgian Army’s struggle against a shocking and overwhelming Russian aggression. From a Norwegian Land forces perspective, the most important should be the importance of combined arms and robust brigade size units, the impact of adequate air defence capabilities, indirect fire and anti-armour systems against a mechanized opponent supported by sufficient airpower.</p><p>Due to a changing world order, realism is charging ground and can be used to explain and foresee future challenges. We can not precisely predict the future; however the future will certainly hold elements of the past.</p><p>As NATO is trying to find its place in a changing globalized world, simultaneously as it is waging a protracted hybrid war in Afghanistan, great power rivalry is again rising amongst the nations like it did in the beginning of the 20^th century.</p><p>In order to support national interest and maintain national sovereignty, military capability still depends on robust and well balanced conventional military forces. Land warfare plays an important role in any kind of self defence and deterrence. Strengthening of Norway’s land forces would certainly be needed in order to achieve this aim.</p>

Konvensjonell krigføring er ikke avleggs. Erfaringer fra fem-dagers krigen i Georgia i august 2008 viser at dette fortsatt er mulig og derfor høyst reelt. Men, det siste tiårets transformasjon av vestlige militære styrker og innsats mot opprørere verden over, har betydelig begrenset de fleste nasjoners evne til å utkjempe en konvensjonell krig. Flere erfaringer kan trekkes fra den georgiske hærens kamp mot en sjokkerende og overveldende russisk aggresjon. Fra norsk landmakts perspektiv bør de mest sentrale være viktigheten av kombinerte effekter og robuste brigade strukturer, og virkningen av adekvat luftvern, indirekte ildstøtte og panservernsystemer i kamp mot en mekanisert motstander støttet av luftstyrker. Som følge av en endret verdenssituasjon er realismen igjen på fremmarsj og kan anvendes til å forklare og anta fremtidige utfordringer. Vi kan ikke eksakt predikere fremtiden, men fremtiden vil høyst sannsynlig bringe med seg elementer fra historien. Mens NATO strever med å finne sin plass i en endret globalisert verden, samtidig som den utkjemper en hybrid krig i Afghanistan, reiser stormaktsrivalisering seg igjen på samme måte som den gjorde på begynnelsen av forrige århundre. For å kunne ivareta nasjonale interesser og opprettholde nasjonal suverenitet, hviler fortsatt en militær evne på robuste og balanserte militære styrker. Landkrig spiller en sentral rolle i alle former for selvforsvar og avskrekking. En styrkning av Norges landmakt vil være nødvendig for å nå denne ambisjonen. / Conventional warfare is not obsolete. Lessons from the five-day war in Georgia in August 2008, shows that this possibility is still valid and very much alive. However, last decade’s transformation of western military and counterinsurgency efforts around the globe has severely restricted most nations’ capability to wage conventional warfare. Several lessons can be identified from the Georgian Army’s struggle against a shocking and overwhelming Russian aggression. From a Norwegian Land forces perspective, the most important should be the importance of combined arms and robust brigade size units, the impact of adequate air defence capabilities, indirect fire and anti-armour systems against a mechanized opponent supported by sufficient airpower. Due to a changing world order, realism is charging ground and can be used to explain and foresee future challenges. We can not precisely predict the future; however the future will certainly hold elements of the past. As NATO is trying to find its place in a changing globalized world, simultaneously as it is waging a protracted hybrid war in Afghanistan, great power rivalry is again rising amongst the nations like it did in the beginning of the 20th century. In order to support national interest and maintain national sovereignty, military capability still depends on robust and well balanced conventional military forces. Land warfare plays an important role in any kind of self defence and deterrence. Strengthening of Norway’s land forces would certainly be needed in order to achieve this aim.

Utvecklingen av yrkesofficersutbildningen, och de militära skolorna, är ständigt pågående för att möta Försvarsmaktens föränderliga behov. De senaste åren har förändringen skett i snabb takt och i stor omfattning. Utvecklingen av ett flerbefälssystem, en insatsorganisation med anställda soldater och akademiseringen av officersutbildningen har inte minst bidragit till denna utveckling och förändring. När många förändringar sker samtidigt kan det vara svårt att hålla ihop helheten och få alla delar att samspela för att uppnå en högre effekt. Vi har i denna studie studerat de nya yrkesofficerarnas arbetssituation, samt markstridsförbandens förutsättningar för att ge de nya kollegorna en gynnsam start på sin karriär. Vi har valt ett arbetsgivarperspektiv för vår studie, då vi uppfattar att det perspektivet saknas, i ett annars ganska välstuderat område. Vår förhoppning är att studien kan bidra i det fortsatta utvecklingsarbetet med Försvarsmaktens organisation, arbetsmetoder och styrdokument. Vår övergripande slutsats är att rådande omständigheter, huvudsakligen personalbristen, gör det mycket svårt för förband och chefer att följa Försvarsmaktens inriktande styrdokument och tillgodose de nya yrkesofficerarnas fortsatta behov av handledning och kompetensutveckling. / The development of the military educational system, and the military schools, is constantly ongoing to meet the changing needs of the Swedish Armed Forces. In recent years, the change has taken place at a rapid pace and to a large extent. A new rank system with officers and NCO’s has been launched, a new organization with employed soldiers have been implemented and the introduction of officers with a bachelor’s degree in military science have all contributed in a really big way to this development and change. When many changes occur at the same time, it can be difficult to keep the whole together and have all parts interact to achieve a higher effect. In this study we have studied the work situation of the new officers and NCOs, and the conditions, for the ground combat units, to give the new colleagues a favorable start to their career. We chose an employer perspective for our study, since that was the perspective we saw was missing, in this otherwise well studied area.  Our intention with the study is to be able to contribute in the continued development work within the Swedish Armed Forces organization and guiding documents. Our overall conclusion is that the prevailing circumstances, such as staff shortages, make it very difficult for the units and managers to follow the Swedish Armed Forces guiding documents and meet the new officers' and NCO’s continuing need for guidance and skills acquisition.