Denne oppgaven ble utformet etter et opphold som studentpraktikant ved generalkonsulatet i New York. Jeg ønsket å få en bedre forståelse av norsk utenrikspolitikk, regjeringens internasjonale kulturinnsats, og forstå hvorfor GKNY opererer med prioriterte kulturfelt. Selve bakteppet for problemstillingen ble: Er internasjonal kulturinnsats til for norgesprofileringen eller for kunstens skyld? Målet med oppgaven har vært å gi et bilde av internasjonal kulturinnsats ved to sentrale utenriksstasjoner og drøfte forskjeller og likheter ved å sammenligne generalkonsulatet i New York og ambassaden i Berlin. Oppgaven gir derfor et innblikk i måten utenriksstasjoner arbeider i forhold til Kulturløftene, Meld. St. 19, forvalterorganisasjonene og overordnede målsettinger i UD. I Kapittel 2 blir det gjort rede for Kulturløftene og Meld. St. 19 – Regjeringens Internasjonale Kulturinnsats (2013). Kapittel 3 blir det undersøkt halvårs- og enkeltrapporter samt aktivitetskalenderne fra generalkonsulatet i New York og ambassaden i Berlin. Referatene og analysen drøfter likheter og forskjeller mellom hvordan de to stasjonene arbeider, viser prioriteringer, generelle oppfatninger og gjennomføringer innen internasjonalt kulturarbeid. Kapittel 4 består av intervjuer med ansatte ved generalkonsulatet i New York og ambassaden i Berlin. Her går oppgaven videre inn i en analyse av intervjuene, og diskuterer de enkelte tjenestemenns holdninger rundt internasjonal kulturinnsats i forhold til halvårs- og enkeltrapportene få en bedre forståelse av hvordan utenriksstasjoner arbeider med feltet. Kapittel 5 diskuterer erfaringer, holdninger og tendenser i forhold til relevant teori som allerede har blitt gjort på feltet. Her diskuteres enkelte tjenestemenns- og forvalterorganisasjonenes rolle i utenrikskulturelt arbeid, og ideologier som spiller inn på arbeidet med internasjonal kulturinnsats. Oppgaven gir et innblikk i hvordan to utenriksstasjoner arbeider med internasjonal kulturinnsats. Hvilke prioriteringer som blir gjort på kulturfelt og hvilke arrangementer som blir støttet er viktige faktorer i oppgaven, hvis hovedmål er å svare på hva og hvem norsk kulturdiplomati først og fremst er for.

In 1944, the Soviet Union deported hundreds of thousands of Crimean Tatars from Crimea, one of whom was the Ukrainian artist Jamala's great-grandmother Nazylchan. Almost a hundred years later, and only two years after Russia's annexation of Crimea, Jamala represents Ukraine in the Eurovision Song Contest 2016 with the song "1944". The song is about the great-grandmother's experiences of the deportation of Crimean Tatars and was accused of containing political messages, which becomes relevant as the competition prohibits all kinds of political elements. The contribution was reviewed by the EBU, the European Broadcasting Union, and was not judged to be political. The Eurovision Song Contest is an avowedly non-political competition that was started after the Second World War with the aim of keeping the peace in Europe and giving Europeans something to unite around. The countries participating in the competition nominate artists and songs that represent the country in the international music competition. This study examines how the case of Jamala and the contribution "1944" has been used in and outside the competition by Jamala to create awareness and mobilize support for both Ukraine and Crimean Tatars with the deportation of Crimean Tatars in 1944, the annexation of Crimea in 2014 and the invasion of Ukraine in 2022. To examine how Jamala identifies with her family, how she relates to what is political and what is not, as well as how she and other representatives of countries in international cultural events can be understood as political ambassadors, this study can provide some answers to how politics, national identity and representation in that type of context can be understood to be related. / År 1944 deporterade Sovjetunionen hundratusentals krimtatarer från Krim, en av dem var artisten Jamalas gammelfarmor Nazylchan. Nästan hundra år senare och bara två år efter Rysslands annektering av Krim ställer Jamala upp som representant för Ukraina i Eurovision Song Contest 2016 med låten "1944". Låten handlar om gammelfarmoderns upplevelser av deportationen av krimtatarer och anklagas för att innehålla politiska budskap, vilket blir relevant då tävlingen förbjuder alla typer av politiska inslag. Bidraget granskas av EBU, the European Broadcasting Union, och bedöms inte vara politisk. Eurovision Song Contest är en uttalat icke-politisk tävling som startades efter andra världskriget med syfte att behålla freden i Europa och ge européerna något att enas kring. Länderna som medverkar i tävlingen utser artister och låtar som representerar landet i den internationella musiktävlingen. Denna studie undersöker hur fallet Jamala och bidraget "1944" använts i och utanför tävlingen av Jamala för att skapa medvetenhet kring och mobilisera stöd till såväl Ukraina som krimtatarer i och med deportationen av krimtatarer 1944, annekteringen av Krim 2014 samt invasionen av Ukraina 2022. Genom att undersöka hur Jamala identifierar sig med sin familj, hur hon förhåller sig till vad som är politiskt och inte samt hur hon och andra representanter för länder i internationella kulturella evenemang kan förstås som politiska ambassadörer kan denna studie ge några svar på hur politik, nationell identitet och representation i den typen av sammanhang kan förstås höra samman.