<p>The study examines the role of the art-curator with the focus on how it have influencedand may influence the art-scene and the concept of art. The study is based onmaterial extracted from texts involving the art-debates around the role of the curator,published in media and in literature. The study looks at the subject throughthe perspective of authorship and risk-theories in social sciences, and with a crossdisciplinarypoint of view, which takes into consideration how the debate regardingthe art-curator relates to the contemporary media landscape and the overall field ofcultural production. The study shows examples on how the role of the curator havebeen and currently is debated and defined. Through examples it shows that thecurators role have been compared to other characters within and without the fieldof cultural production. The comparisons include, among other things, the role ofthe critic and the music-DJ, but also the role of the guard-keeper and the diplomat.The most problematic comparison is where it is compared to the contemporary conceptualartist. The study shows that the role of the curator is becoming graduallycloser to the role of other producers in the cultural and medial field. This alsomeans that art is increasingly considered to be a cultural and medial product, incontrast to the classical romantic perception of art.</p>

The study examines the role of the art-curator with the focus on how it have influencedand may influence the art-scene and the concept of art. The study is based onmaterial extracted from texts involving the art-debates around the role of the curator,published in media and in literature. The study looks at the subject throughthe perspective of authorship and risk-theories in social sciences, and with a crossdisciplinarypoint of view, which takes into consideration how the debate regardingthe art-curator relates to the contemporary media landscape and the overall field ofcultural production. The study shows examples on how the role of the curator havebeen and currently is debated and defined. Through examples it shows that thecurators role have been compared to other characters within and without the fieldof cultural production. The comparisons include, among other things, the role ofthe critic and the music-DJ, but also the role of the guard-keeper and the diplomat.The most problematic comparison is where it is compared to the contemporary conceptualartist. The study shows that the role of the curator is becoming graduallycloser to the role of other producers in the cultural and medial field. This alsomeans that art is increasingly considered to be a cultural and medial product, incontrast to the classical romantic perception of art.

Denne oppgaven ble utformet etter et opphold som studentpraktikant ved generalkonsulatet i New York. Jeg ønsket å få en bedre forståelse av norsk utenrikspolitikk, regjeringens internasjonale kulturinnsats, og forstå hvorfor GKNY opererer med prioriterte kulturfelt. Selve bakteppet for problemstillingen ble: Er internasjonal kulturinnsats til for norgesprofileringen eller for kunstens skyld? Målet med oppgaven har vært å gi et bilde av internasjonal kulturinnsats ved to sentrale utenriksstasjoner og drøfte forskjeller og likheter ved å sammenligne generalkonsulatet i New York og ambassaden i Berlin. Oppgaven gir derfor et innblikk i måten utenriksstasjoner arbeider i forhold til Kulturløftene, Meld. St. 19, forvalterorganisasjonene og overordnede målsettinger i UD. I Kapittel 2 blir det gjort rede for Kulturløftene og Meld. St. 19 – Regjeringens Internasjonale Kulturinnsats (2013). Kapittel 3 blir det undersøkt halvårs- og enkeltrapporter samt aktivitetskalenderne fra generalkonsulatet i New York og ambassaden i Berlin. Referatene og analysen drøfter likheter og forskjeller mellom hvordan de to stasjonene arbeider, viser prioriteringer, generelle oppfatninger og gjennomføringer innen internasjonalt kulturarbeid. Kapittel 4 består av intervjuer med ansatte ved generalkonsulatet i New York og ambassaden i Berlin. Her går oppgaven videre inn i en analyse av intervjuene, og diskuterer de enkelte tjenestemenns holdninger rundt internasjonal kulturinnsats i forhold til halvårs- og enkeltrapportene få en bedre forståelse av hvordan utenriksstasjoner arbeider med feltet. Kapittel 5 diskuterer erfaringer, holdninger og tendenser i forhold til relevant teori som allerede har blitt gjort på feltet. Her diskuteres enkelte tjenestemenns- og forvalterorganisasjonenes rolle i utenrikskulturelt arbeid, og ideologier som spiller inn på arbeidet med internasjonal kulturinnsats. Oppgaven gir et innblikk i hvordan to utenriksstasjoner arbeider med internasjonal kulturinnsats. Hvilke prioriteringer som blir gjort på kulturfelt og hvilke arrangementer som blir støttet er viktige faktorer i oppgaven, hvis hovedmål er å svare på hva og hvem norsk kulturdiplomati først og fremst er for.