No description available.

System security and power quality is important in today's society and the ability to regulate and balance production and consumption is crucial for any power system. More and more penetration of intermittent production in power systems increases the need for regulation capability and the importance of capacity reserve markets where capacity used for regulation is procured and secured increases too. Several types of regulation mechanisms are used in a power system, which creates the possibility of several different capacity reserve markets with significant prices. A producer participating in these markets must decide how his limited production capacity should be used taking these markets and other physical power markets into account. A method for finding true costs for capacity reserve supply and for bidding in sequential capacity reserve markets is presented in this report. The method is based on a mixed-integer programming model and work has been done to create and formulate a suitable model. The modeling is implemented with the programming language AMPL and is an optimization model that maximizes total profit on several markets subject to market prices and market obligations for a set of production units. The model is then used to highlight some of the fundamental mechanisms and charactheristics in the markets and to illustrate the bidding method for a price-taking producer in perfect markets.Price uncertainty in future markets has a large impact on the results from the method and a model version where price uncertainty is included for the spot market is compared to a version where price uncertainty is not included. The reason for this comparison is that hourly spot price forecasts used for short-term production planning in Norway today doesn't consider price uncertainty. The versions are compared for bidding in one capacity reserve market for a number of market clearings where prices for the spot market in the model are taken from real spot price forecasts and real spot price outcomes. It shows that inclusion of price uncertainty gives better bids, but also that adjusting bids to account for price uncertainty can give good results from a model that doesn't explicity include this uncertainty. The method can in any case calculate valid bids for capacity reserve market solutions that exist today where costs and opportunity costs from all relevant markets can be accounted for. The limitations of the method is mostly connected to what it is possible to describe with mixed-integer programming and the computational efforts and calculation times mixed-integer programming models require.

Norden går mot et produksjonsoverskudd, blant annet på grunn av de grønne sertifikatene som totalt skal fase inn 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige innen 2020. Produksjonsbildet vil endres i Europa som følge av politiske mål. Forurensende kraftproduksjon skal fases ut og erstattes med fornybare energikilder. På kontinentet vil dette føre til en overgang fra termisk kraftproduksjon til mye vindkraft. Flere utenlandskabler står for tur og vil gi større kobling mot det prisvarierende kraftmarkedet i Europa. Mye regulerbar kraft fra Norge vil bli overført til kontinentet. Kraftoverskuddet krever likevel et sterkt innenlandsk nett, som langt på vei må være realisert før flere forbindelser til Europa kan utvikles. Neste generasjon sentralnett skal stå ferdig i 2030 og skal bidra til økt forsyningssikkerhet, gode klimaløsninger samt økt verdigskapning for Norge. Midt-Norge har vært et underskuddsområde og forsyningssikkerheten inn til området har ikke vært tilstrekkelig. Snittet Nea – Järpströmmen ble idriftssatt høsten 2009, og er per dags dato eneste snitt på høyeste spenningsnivå. Snittet inn til Vågåmo, og de to ut fra Tunnsjødal er fremdeles på 300 kV. Forbruket innad i regionen er høyt, på grunn av mye kraftintensiv industri. Investeringer i produksjon har uteblitt blant annet på grunn av mangel på lønnsomhet og utilstrekkelig nettkapasitet. I 2030 er to av snitta inn til området spenningsoppgraderte til 420 kV, Vågåmo – Øvre Vinstra og Namsos – Tunnsjødal. På sikt er det tenkt at begge snittene fra Tunnsjødal skal driftes på høyeste spenningsnivå. Den nye linja Ørskog – Fardal ligger inne. Når alt er realisert vil oppgraderingene ha gjort forsyningssikkerheten i området tilstrekkelig. Det ble i oppgaven simulert med en forbruksøkning på 300 MW i Møre og Romsdal, med bakgrunn i blant annet ny industri, elektrifisering av petroleumsindustrien og befolkningsvekst. Det er også mye ny kraftproduksjon som er ventet i området, men det er noe uvisst når disse vil være i drift, da en stor del av utbyggingene er avhengige av nye eller oppgraderte nettforbindelser. Produksjonen ble økt med ytterligere 500 MW i Nordland, med bakgrunn i mye eksisterende produksjon, og mange planer for småskala vannkraftproduksjon og vindkraft. Det ble utført stasjonære lastflytanalyser i programmet PSS®E, hvor det ble sett på ulike utfallsscenarioer i sentralnettet i Midt-Norge. Statnett sin nettmodell, ”Tunglast minimum 2030” ble benyttet og har ett minimum av de planlagte nettutbyggingene som er tenkt fram mot 2030. Statnett har et driftssikkerhetsnivå, N-1 som skal sørge for at forsyningen ivaretas selv ved utfall av en enkeltkomponent. Ved så store utbygginger som det er gjort fram mot 2030 ble det valgt å teste om systemet også kunne takle utfall av to linjer. Midt-Norge har vært et underskuddsområde og dette er situasjonen også i 2030 - datasettet, og er derfor avhengig av å få overført mye kraft. Analysene ble derfor i hovedsak utført med utfall av snittene inn til området. Utfall av to linjer viste at nettet fremdeles hadde mye kapasitet, og indikerte ingen alvorlige driftssituasjoner. Parallelle strekk på lavere spenningsnivå til linjene som ble koblet ut er delt fra overliggende nett, dette for å unngå overlast når utfall av 300 eller 420 kV inntreffer og er vanlig prosedyre. Da dobbelutfall ga liten konsekvens ble det også testet for tre linjeutfall til samme tid.Ved dobbel samleskinnefeil i Klæbu ble alle linjer til og fra stasjonen liggende ute. Dette førte til at det ble stor flyt på 300 kV linja sør fra Verdal, da 420 kV Verdal – Klæbu ble liggende ute som følge av samleskinnefeilen. Flyten på linja fra Sverige snudde da Nea har mye produksjon og mye kraft som må transporteres ut av området. Ellers ga feilen i Klæbu ingen store konsekvenser. Det ble i tillegg prøvd å koble ut Ørskog – Viklandet og Vågåmo – Aura hver for seg. Dette ga ingen endring i flyten ”nord for Klæbu”, men den av de to linjene som ikke lå ute fikk en betydelig lastøkning, dette kommer av at det er snittene inn til disse stasjonene som nå forsyner underskuddfylket, Møre og Romsdal.I scenario 2 ble det sett på utfall av Nea – Klæbu og Ørskog – Sykkylven. Stor flyt på Vågåmo – Aura, og mye av flyten går mot Viklandet da Ørskog nå må forsynes via linja Viklandet – Ørskog. Flyten går mot Sverige, og snitta ut fra Tunnsjødal sørger for at mye av kraftoverskuddet i Nordland flyter sørover. Scenarioet bekrefter at nettet tåler utfall av to betydningsfulle linjer. Det ble derfor i scenario 3 testet om systemet også kunne håndtere et utfall av en tredje linje. Tunnsjødal – Verdal ved spenningsnivå 300 kV ble koblet ut, og førte til en betydelig lastøkning på 420 kV - linjestrekket til Verdal. Her ble mye transformert ned til 300 kV, og fikk dermed avlastet 420 kV linja. Ingen ytterligere konsekvenser oppstod som følge av utfallet.Siste scenario blir ansett som det mest utfordrende, da begge snitta fra Tunnsjødal ble koblet ut, i tillegg til Nea – Klæbu. Snitta ut fra stasjonen i Tunnsjødal er viktige og fører kontinuerlig mye last, i tillegg vil det by på utfordringer for nettdriften i Nord-Norge, hvor det vil bli et produksjonsoverskudd. Overlast på linjer og transformatoren i Nedre Røssåga kom som et resultat av bruddene. Det eksisterer allerede systemvern i området, og produksjonsfrakobling vil bli løsningen på overlasten. Ved utkobling av 300 MW ble forsyningen karakterisert sikker. Da alle snitt inn til trøndelagsfylkene ligger ute i dette tilfellet ble flytmønsteret snudd, og flyten gikk ”sør - nord”. To sterke snitt inn til Møre og Romsdal ivaretok forsyningen i Midt-Norge.Forbrukerfleksibilitet vil gjøre liten nytte i forhold til utfall av linjer i sentralnettet, slik nettet fremstår i 2030. På grunn av mye uregulerbar kraftproduksjon, dårligere frekvenskvalitet og flere kabler til utlandet vil imidlertid behovet for reguleringsreserver øke. I dag er det produksjonssiden som så og si alene står for reservene, med unntak av noe industri som blant annet er tilknyttet systemvern, men ved mindre fleksibel kraftproduksjon og implementering av AMS vil også fleksibelt forbruk fra små forbrukere potensielt utgjøre en vesentlig reserve. Problemet rundt realiseringen ligger i tilstrekkelig volum, responstid og pålitelighet, i tillegg er minstekvantumet som kreves for å delta på energimarkedene og i system- og balansetjenestene ofte høyere enn hva det er realistisk at en enkeltforbruker kan klare alene. Ved hjelp av aggregatorer vil også små forbrukere kunne delta med sin fleksibilitet, da disse vil bli samlet i større ”energipakker”. Ved automatisk utkobling av last vil man oppnå en mer stabil forbrukerrespons, da en manuell utkobling av hver enkelt forbruker vil kunne variere med vær, ukedag og aktivitetsnivå i bygget.Lastflytting vil kunne redusere dimensjonerende topplast, og på denne måten minke nettinvesteringene. Slik nettet fremstår i 2030 virker det veldig solid, og langt flere utfall enn hva dagens nett kunne håndtert er mulig. Kraftsystemet må i større grad enn før håndtere utfordrende værsituasjoner, da været er spådd varmere, våtere og villere. Vinteren 2009/2010 var den tørreste siden 1900, mens tilsiget i 2011 var langt over normalen og gjorde året til det våteste siden samme år. Slike kontraster er utfordrende for systemdriften. ”Vi skal dimensjonere for ekstremer!” skrev Øivind Kristian Rue i ledelsesbloggen 21. mai i år, og det kan det se ut til at Statnett langt på vei har lykkes med, jamfør rapportens lastflytanalyser.”Fremtiden er usikker, men elektrisk!” Auke Lont, konserndirektør Statnett.

Denne masteroppgaven omhandler stasjonære analyser i forbindelse med utbygningen av en ny vindmøllepark i Ytre Vikna, og er gitt av NTE Nett AS. Gjennom stor introduksjon av vindkraft og småkraft møter nettselskap etter hvert kapasitetsproblemer i regionalnettet. Bakgrunnen for denne oppgaven er at kapasitetsproblemer i mange tilfeller kun oppstår i svært korte tidsperioder i løpet av året. En forenklet lastflytmodell av regionalnettet til NTE Nett AS har blitt utviklet i simuleringsprogrammet MATPOWER. Ved hjelp av lastflytmodellen vil det bli sett på muligheter for å utnytte nettkapasiteten bedre gjennom året ved å anta at effektflyten i systemet kan kontrolleres. Ved å se på den mest kritiske driftssituasjonen i systemet har det blitt vist at det maksimalt kan tillates en innmatning av 30 MW fra vindparken i Ytre Vikna, dersom overbelastning på linjer i systemet skal unngås. En økning i produksjonsinnmatningen til 39 MW bidrar til at kritiske linjer i systemet overbelastes med henholdsvis 106,4 % og 101,1 %. I løpet av et år vil den mest kritiske linjen i systemet overbelastes med 200 MVAh, fordelt på 130 timer når nominell effekt i Ytre Vikna er på 39 MW. Det er utført en følsomhetsanalyse av linjer i systemet ved nedregulering av ulike produksjonsenheter. Generatorspenninger i analysen er definert som PV- kilder med en konstant spenning på 1,00 pu uavhengig av driftssituasjon. Dersom det antas at produksjonen fra elvekraftverket i Fiskumfoss kan reguleres ned, vil det i den mest kritiske driftstimen måtte reguleres ned 6 MW fra elvekraftverket for å unngå flaskehalser i systemet. Ytre Vikna vil for den samme driftstimen måtte regulere ned 14 MW. Ved å øke spenninger i kritisk driftssituasjon vil behovet for nedregulering av produksjon reduseres.Ved å sammenlikne total nedregulering i løpet av et år med total årlig produksjon fra Ytre Vikna, viser resultater at den prosentvise nedregulering vil være relativt lav for installert kapasitet opp til 48 MW (1,9 %). Ved å øke nominell effekt ytterligere vil nedregulering øke og det vil kunne oppstå flaskehalsproblemer i andre deler av nettet. På grunn av begrensninger i lastflytmodellen og simuleringsverktøy som benyttes har det blitt observert problemer med reaktiv effektflyt i nettmodellen. Da generatorspenninger holdes konstant uavhengig av driftssituasjonen, vil det i timer med høy overføring av aktiv effekt bidra til stort behov for reaktiv effekt for å holde spenninger lave.

Kraftsituasjonen i Midt-Norge har lenge vært kritisk på grunn av kraftunderskuddet i området. I tiden frem mot 2030 vil Statnett gjøre store investeringer i nye kraftlinjer, samt spenningsoppgraderinger på linjenett tilknyttet Midt-Norge for å sikre energiforsyningen. Denne masteroppgaven ser nærmere på nett-situasjonen i Midt-Norge slik den framstår i år 2030. Fokuset er på framtidens Smart Grid, og de dynamiske stabilitetsutfordringene. Gjennom oppgaven skal det undersøkes hvordan forbruksutkobling kan påvirke den dynamiske stabiliteten i kraftsystemet ved store forstyrrelser. I tillegg vurderes nye alternativer til systemvern og primærkontroll, alternativer som kommer ved utviklingen av Smart Grid. Her undersøkes også ny teknologi fra USA, som utnytter kraftelektronikk i lastenheter til frekvensregulering.Analysene som utføres i denne oppgaven er begrenset til å omfatte sentralnettet i Midt-Norge slik det kan fremstå i år 2030. For å utføre simuleringene ble Siemens nettanalyseverktøy PSS®E benyttet. Før de dynamiske simuleringene startet, ble linjesnittet mot Sverige, Nea – Järpströmmen, og snittet mot Vestlandet, Aurskog – Fardal, frakoblet. Det var nødvendig for å gjøre kraftsystemet mer sårbart, slik at nye feilsituasjoner kunne føre til store forstyrrelser. Tre feilscenarioer ble gjennomført med to ulike tunglastmodeller. Feilscenarioene besto av en dobbel samleskinnefeil, ved enten Ogndal, Klæbu eller Aura trafostasjons, 420 kV samleskinner. Etter feilen var klarert, ble de aktuelle samleskinnene utkoblet. Før de dynamiske analysene ble utført, ble det foretatt en forenklet lastflytanalyse som viste effektflyten og den statiske stabiliteten i nettet. Så startet den dynamiske analysen, med utgangspunkt i de ulike feilscenarioene. Det ble undersøkt om lastutkobling i Midt-Norge kunne påvirke spenningen og frekvensen ved samleskinnene, og hvordan denne påvirkningen kan utnyttes til primærkontroll.Gjennom analysene kom det fram hvor sterkt nettet vil være i 2030. Selv om nettet var en minimumsversjon av hvordan det forventes å være, ble det observert kun ett tilfelle av overlast ved lastflytanalysen. 300 kV- linjen fra Tunnsjødal til Verdal var belastet 101 % når Ogndals to 420 kV samleskinner var utkoblet, på grunn av feilhendelsen. Denne overbelastningen oppstod fordi 300 kV linjen lå i parallell med den utkoblede 420 kV-linjen, så all effektflyt som skulle fra nord til sør, måtte gå gjennom denne linjen. Det er allerede lagt planer om å oppgradere 300 kV-linjen til 420 kV før 2030, noe som vil øke kapasiteten opp mot 80 %, og minske belastningen ved lignende feilscenario.Gjennom de dynamiske analysene ble det vist hvordan lastutkobling hever spenningen og øker frekvensen. Feilscenarioet ved Aura trafostasjon var det eneste som forårsaket en varig ustabilitet. Feilen med påfølgende utkobling, utløste et spenningsfall som resulterte i en spenningskollaps. Hvor stor utbredelse kollapsen hadde komme ikke fram av analysen, da den ikke konvergerte etter kollapsen var inntruffet. Videre ble det undersøkt om lastutkoblingen kunne forhindre kollapsen i å inntreffe. Ulike størrelser på lastutkoblingen ble utforsket, samt utkobling ved ulike tidspunkt. For å unngå spenningskollaps for akkurat dette tilfellet måtte 100 MW bli utkoblet innen 0,5 sekunder etter feilen inntraff, ifølge analysene. Resultatene fra analysene viste hvordan lastutkobling ved en forstyrrelse kan bidra til å opprettholde den dynamiske stabiliteten. Med Smart Grid åpner det seg nye muligheter for styring og kontroll av stabiliteten. Smarte målere og forbrukerfleksibilitet kan utnyttes som systemvern, både med last- og produksjonsutkobling. Utfordringen er å koble ut forbruk raskt nok, noe som krever gode kommunikasjonskanaler. Et annet alternativ er å installere kraftelektronikk i forbruksenheter som måler frekvensen i nettet. Kraftelektronikken skrur automatisk av og på enheter, for å regulere frekvensen ved behov. Disse to alternativene er en del av et ”smart nett” som potensielt kan implementeres i Norge. Resultatene viste også hvor sterkt nettet er i 2030, noe som kunne tyde på et overdimensjonert nett i Midt-Norge. Men med utvikling innenfor industrien, økt distribuert kraftproduksjon og dermed en forventning om kraftoverskudd i Midt-Norge, er det gunstig med et utrustet sentralnett i dette området.

Vassverdiar blir brukt til å optimalisere disponering av vasskraftmagasin. Eit vassmagasin har den unike eigenskapen at det kan lagre energi i form av vatn. Vassmagasinet lagrar energi i ein periode, for så å seinare bruke det i ein periode der ein har bruk for energien. I Noreg blir vatn lagra i løpet av sommaren og hausten, for at det skal vere nok energi tilgjengeleg på vinteren. Dersom kraftprodusentar ikkje klarar å lagre nok vatn før vinteren, vil kraftsituasjonen bli krevjande, og kraftprisen høg. Seinast vintrane 2009/2010 og 2010/2011 var kraftsituasjonen i Norden svært vanskeleg. På grunn av høg kraftpris og ein usikker kraftsituasjon i dei nemnte vintrane, starta det ein diskusjon om i kva grad disponering av vasskraftmagasin er samfunnsansvarleg. Ei rekke personar syntest det burde bli innført nye restriksjonar eller nye insentivordningar på vasskraftdisponering, og enkelte har komme med nye forslag til endring av Energilova. Fagpersonar har lagt fram forslag som er tilpassa kraftmarknaden, til dømes energiopsjon i produksjon, energisertifikat og ei ordning som straffar kraftprodusentar som går tomme for vatn. Desse fagpersonane er svært kritiske til å innføre ein restriksjon for kor låg fyllingsgraden kan vere i vassmagasina. Andre fagpersonar meiner at kraftprodusentane har gode nok insentiv i dagens Energilov, til å disponere vassmagasina samfunnsansvarleg. Tidlegare utarbeida rapportar, av blant anna SINTEF Energi, Frischsenteret og Noregs vassdrags- og energidirektorat(NVE), har konkludert med at det ikkje er mogleg å hevde at vasskraftdisponeringa er uforsvarleg, sett i eit samfunnsansvarleg perspektiv. SINTEF kommenterte i sin rapport at det har skjedd ei endring i disponeringa etter innføringa av Energilova av 1990, men dette kan like gjerne vere på grunn av endringar i kraftsystemet, som at den fastsette rasjoneringsprisen forsvann med Energilova. NVE konkluderer i sin rapport med at organiseringa av kraftmarknaden har fungert under dei krevjande vintrane, med det er også rom for forbetring. Undersøkingar i denne masteroppgåva kan heller ikkje vise til at det er ei uansvarleg disponering, men det er indikasjonar på at det kan vere forbetringspotensial i utnyttinga av vasskraftmagasin. Denne indikasjonen er svært usikker på grunn av uventa resultat i utrekninga av samfunnsøkonomisk overskot frå resultatprogrammet i Samkjøringsmodellen. Resultatet frå programmet gav høgare overskot når ein restriksjon blei lagt til i datasettet.Samkjøringsmodellen er ein modell som først reknar ut vassverdiar og legg ein strategi for å disponere vassmagasin, for så å simulere strategien med historiske tilsigsseriar. Modellen har blitt brukt i denne masteroppgåva for å undersøkje ulike verkemiddel, for å unngå rasjonering i ein tørrårssituasjon. Først blei det laga eit referansecase som skulle etterlikne kraftsituasjon som faktisk har vore, men det viste seg at det var vanskeleg å få ei heilt korrekt etterlikning. Referansecase gir likevel eit greitt samanlikningsgrunnlag for å undersøkje ulike verkemiddel, spesielt med tanke på utviklinga i fyllingsgraden til vassmagasin. Ved å bruke referansecasen er det mogleg å samanlikne den verkelege disponeringa mot ei mogleg endring i disponering, som ei følgje av dei nye verkemidla som er foreslått. I denne masteroppgåva er det i hovudsak simulert tre ulike endringar i Samkjøringsmodellen, med den hensikta å undersøkje verknaden av ulike verkemiddel. I den første casen blir det satt ei nedre grense for magasinfyllingsgraden i ulike delar av året, ei minimumsgrense for fyllingsgraden. I case nummer to blir rasjoneringsprisen endra for å etterlikne ei insentivordning som straffar vasskraftprodusentane som har tappa magasina for langt ned, slik at dei ikkje kan produsere energi. I den siste casen har korreksjonsfaktorane i Samkjøringsmodellen blitt endra for å få ei høgare fyllingsgrad i vassmagasina, og casen er meint til å gi ein indikasjon på verknaden av energiopsjon og energisertifikat i produksjonen. I tillegg er det gjort ei simulering som autokalibrerer modellen for å finne høgast samfunnsøkonomisk overskot. Autokalibreringa gir ikkje samfunnsansvarleg disponering, sidan den gir ein svært låg fyllingsgrad i mange år i simuleringsperioden. Energisertifikat i produksjon er verkemiddelet som er mest spennande med tanke på å gi vasskraftprodusentar insentiv til å disponere vassmagasin på ein slik måte at rasjonering blir unngått i ein tørrårssituasjon. Insentivordninga bør bli undersøkt nærmare i tilfelle det blir aktuelt å innføre strengare restriksjonar på disponering av vasskraftmagasin. Verknadane av dette insentivet er framleis litt usikkert, men dette verkemiddelet vil mest sannsynleg vil vere det verkemiddelet som vil fungere best i ein marknadssituasjon, av dei insentiva som er undersøkt i denne masteroppgåva.

The purpose of this thesis is to evaluate different approaches and methods used in the oil industry, based on theory, research and industrial experience. An evaluation of three oil companies’ safety culture approaches were therefore conducted; BP Norway, Conoco Phillips Norway and Wintershall Norway, in order to suggest an approach suited for establishing a “good” safety culture according to the Norwegian Framework Regulation §15. The Norwegian petroleum safety authority, Industri Energi (ABClub at BP Norway) and Samarbeid for Sikkerhet were also used to crosscheck the different organizations for similarities and differences to their safety culture approaches and methods, bringing in several aspects of the Norwegian oil industry.The evaluation was mainly based on Hale’s (2000) eight elements, which were used as rationale for a “good” safety culture, according to the Norwegian Framework Regulation § 15. The evaluation was carried out by seven in-depth interviews from the six organizations, with employees in or close to management in order to target the views from the upper management.The results show that the oil companies have implemented many decent measures to establish a “good” safety culture, but still face some challenges to get the desired effect. The different safety culture approaches have managed to address many elements regarded as essential for establishing a “good” safety culture, however, to a various extent. For instance, the results confirm that the culture approach and the behavioural based safety (BBS) approach are better in some areas compared to others, each having their advantages. While the safety culture approach more easily create trust and a common starting point in the organization, the BBS approach is better with regards to involving their employees. Both approaches have, though, demonstrated that with several tools in place the creative mistrust is easily created, regardless of the path chosen. Finally, the results show that both approaches can give lasting changes to the safety culture, however, the culture approach has a better starting point as it provides a more extensive scope. Other research on safety culture has also confirmed this, and further highlights the importance of BBS elements, as it ultimately can pose an effect on the culture.Regarding the desired effect, the assignment also demonstrates that implementation of a safety culture approach alone is not enough to get a desired effect, as many additional success factors also creates challenges, e.g. that successful implementation needs strong commitment from management, as this will positively encourage the employees to follow. Moreover, the result also confirmed that only observing statistical aberrance on safety performance gave no guarantee of a safety culture change. The reason for this is because safety culture is by meaning hard to detect, and it is therefore important to work qualitatively, e.g. by management observation and communication with employees.To conclude, the thesis has shown that it is possible to establish a “good” safety culture using a safety culture approach with various methods, in order to create a lasting change. However, the fact that the companies see their approach as the most preferable creates challenges in the practical life, in relation to implementation of a common approach for the Norwegian oil industry.

This thesis is an explorative study of resilience in emergency management, including different actors’ experiences with, and expectations to, interaction by use of collaboration technology in situations of emergency. The study is comprised of interviews with important actors within the Norwegian petroleum industry, i.e. operators, contractors, authorities, and other relevant informants. Further, a literature review is presented upon the theme trust among distributed actors. The findings in this study show that there is a small degree of IO (Integrated Operations) concepts between the different external actors within emergency management. However, there is a somewhat higher utilization of these concepts between the company’s internal actors. This study recommends that the operator companies should turn to the organizations which offer to handle the 2nd line emergency management, and analyze what kind of collaboration technologies they utilize with respect to information sharing during an emergency. It is not possible to anticipate every possible scenario, meaning that the actors should focus on being prepared to be unprepared and thereby rely on their improvisation skills. Further, in order to make the emergency management more resilient, it is necessary to implement more of the IO concepts which are available today while, at the same time, trusting the technology to a greater extent. Another important factor is that the contractor companies wants to be more involved at the operator’s emergency management planning and training events. As mentioned in this thesis, my opinion is that the inclusion of contractor companies is something which the industry should take into consideration. Such a contribution may, along with implementation of IO concepts, make the emergency management more resilient and render possible to react on early warnings such that emergencies could be avoided.

Det har tidligere vært funnet en sammenheng mellom eksponering for stekeos og helseeffekter, spesielt luftveisplager. Det har også blitt identifisert en rekke mutagene og karsinogene komponenter i sekeos, og insidensen av kreft i luftveissystemet har blitt funnet å være høyere enn blant resten av befolkningen (Lund, 1986), (Coggon et al., 1986), (Berg et al., 1988), (Ng et al., 1993), (Notani et al., 1993). IARC (2010) har utalt at PAH og aldehyder er viktige når det gjelder kreft og stekeos. Konsentrasjon av forurensinger i luften som følge av steking kan variere veldig. Hvilke typer forurensing som stekeosen inneholder kan variere ut i fra hva slags type/mengde mat som blir tilberedt og hvilken type/mengde stekeolje/fett som brukes, samt temperatur og tilberedningsmetode. Spesielt viktig er det å unngå brenning av oljen/fettet, da det øker generering av partikler i stor grad (Evans et al., 2008).Alle forsøk ble foretatt i et laboratoriekjøkken i kjelleren på Gamle Fysikk, NTNU, i uke 5, 8 og 10, 2011. I uke 5 ble det stekt lettsaltet sideflesk på elektrisk komfyr, i uke 8 lettsaltet sideflesk på gassbluss og i uke 10 røkt bacon på gassbluss. Forsøkene gikk over tre dager hver uke. Det ble gjennomført 5 stekerunder á 15 min som ble etterfulgt av 25 min pause, totalt 3 timer og 20 minutt. Det ble målt konsentrasjon av PAH, aldehyder og totalpartikler, samt konsentrasjon og størrelsesfordeling til partiklene. Alle målingene ble foretatt i pustesonen til testpersonene. Alt måleutstyr var personbåret, bortsett fra TSI-3936 Scanning Mobility Particle Sizer (SMPS) som ble brukt for å fastslå partikkelkonsentrasjon og størrelsesfordeling. Dette systemet er stasjonært, men målingene ble foretatt via en silikonslange som ble plassert i pustesonen til testpersonen som sto for stekingen. For å utføre stekingen ble det rekruttert tre kvinnelige studenter ved NTNU. Alle testpersonene hadde en dag som ”steker” hver uke. De andre dagene sto de rundt komfyren og var behjelpelig med å legge i og ta av ferdigstekt lettsaltet sideflesk/røkt bacon. Resultatene fra våre forsøk viser generelt at steking av lettsaltet sideflesk/røkt bacon genererer høyere peak-konsentrasjon av partikler enn det som har blitt funnet i andre forsøk med steking av mat (Yeung & To, 2008), (Buonanno et al. , 2009). Imidlertid har steking av oksebiff i soyaolje og margarin blitt vist å kunne generere høyere peak-konsentrasjon av partikler (Sjaastad et al., 2010). I våre forsøk har steking av lettsaltet sideflesk og røkt bacon på gassbluss blitt funnet å generere høyere konsentrasjon av partikler enn steking av lettsaltet sideflesk på elektrisk komfyr. Årsaken til dette er sannsynligvis brenning av gass og brenning av fett/matrester på gassblusset. Partikler generert ved brenning av gass på gassblusset har blitt vist å være kilden til de aller minste partiklene (<14,6 nm). Forskjellen i partikkelkonsentrasjon mellom steking av lettsaltet sideflesk og røkt bacon ved hjelp av gassbluss og steking av lettsaltet sideflesk på elektrisk komfyr er størst for partikler med mobilitetsdiameter på henholdsvis 98,2 og 88,2 nm. I dette størrelsesområdet bidrar partikler generert av gassblusset med en relativt lav partikkelkonsentrasjon som ikke alene kan forklare differansen i partikkelkonsentrasjon mellom bruk av elektrisk komfyr og gassbluss. Sannsynlig forklaring på differansen er en kombinasjon av forbrenning av gass og forbrenning av fett/matrester på gassblusset. For partikler >300 nm er det liten forskjell i partikkelkonsentrasjon mellom bruk av gassbluss og elektrisk komfyr. Brenning av gass på gassblusset bidrar med svært liten konsentrasjon av partikler for så store mobilitetsdiametre.Det registreres at mobilitetsdiameteren ved peak partikkelkonsentrasjon endrer seg med tiden ved bruk av gassbluss. Årsaken til dette er sannsynligvis koagulering. Partikler koagulerer og danner færre, men større partikler. Graden av koagulasjon er avhenger av kvadratet av partikkelkonsentrasjonen (Nazaroff, 2004). Høy partikkelkonsentrasjon kan være årsaken til at vi observerer en forandring i mobilitetsdiameter i våre forsøk med steking av lettsaltet sideflesk/røkt bacon på gassbluss, mens det ikke har vært observert tilsvarende endring i mobilitetsdiameter i lignende forsøk (Dennekamp et al., 2001). Ved bruk av elektrisk komfyr ligger mobilitetsdiameteren stabilt gjennom hele forsøket. Når det gjelder konsentrasjonen av totalpartikler, observeres det at konsentrasjonen er relativt lik ved steking av lettsaltet sideflesk på gassbluss og elektrisk komfyr. Konsentrasjonen av totalpartikler er vesentlig lavere ved steking av røkt bacon på gassbluss, noe som sannsynligvis kan forklares med at det røkte baconet hadde lavere fett- og vanninnhold enn det lettsaltede sideflesket.

The main purpose of the thesis was to find the best way of storing samples of aerosol from drilling mud on filter.The patterns of loss depend on the properties of the base oil and the concentration of the sample. Most sample is lost during aspiration for high volatility samples, but the degree of loss during storage has similar patterns. Lower concentration samples loose more than higher concentration samples during aspiration.Filters should be taken out of the cassette before weighing rather than weighing the whole cassette with filter.Storage on cellulose acetate plus glass fibre filter combination and on double glass fibre filter have similar patterns, but more sample is lost during aspiration with a double glass fibre filter than with a cellulose acetate plus glass fibre filter combination for EDC Pearl and Sipdrill 2.0. Samples should be stored at refrigerator temperature for higher concentrations (ca. 70 mg/m3) and at room temperature for low concentrations (ca. 20 mg/m3). Plugs do not make much difference.How long a sample can be stored depends on the volatility of the sample, as high volatility (low viscosity) samples tend to lose more during aspiration.